Politikk

Dette tror Brenna vil løse mangelen på læreplasser

Mangelen på læreplasser har lenge vært et stort problem for yrkesfag. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) tror et løfte fra Hurdalsplattformen kan bidra til å løse utfordringene.

1. mars gikk fristen for å søke videregående opplæring ut for landets 10. klasseringer. 2023 var intet unntak – i tida før fristen tok et drøss av kjente politikere og samfunnsaktører til orde for at nettopp du bør søke yrkesfag.

Behovet for nyutdannede fagarbeidere er stort – Norge står nemlig i fare for å mangle 90.000 av dem innen 2035, ifølge tall fra regjeringen.

Men mangelen på læreplasser har i en årrekke vært et skjær i sjøen for den politiske kampanjen om å få flere til å velge yrkesfag. Samtidig melder mange bedrifter rundt om i landet om mangel på lærlinger. NHOs kompetansebarometer for 2022 viste at bedriftene på landsbasis manglet omtrent 2610 lærlinger, først og fremst fordi det ikke fantes nok søkere. Samtidig svarer 64 prosent av bedriftene at de har behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning.

Nå mener kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), LO og NHO at løsninga nærmer seg. Etableringa av et nasjonalt senter for yrkesfag vil kunne sikre at utdannelsen kan tilpasses bedre etter behovet for lærlinger, mener de.

– ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­Vi har veldig lite samla kunnskap om forhold som påvirker yrkesfag, og utviklinga innen de forskjellige fagene. Vi må løse framtidas behov for arbeidskraft, og vi må sørge for å utvikle fagene på en god måte. Vi må være trygge på at de vi utdanner blir godt kvalifisert. Da er vi avhengig av tett kontakt med bransjene, sier Brenna til Dagsavisen.

Et nasjonalt senter for yrkesfag ble lovet i Hurdalsplattformen. Regjeringa har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan dette senteret kan utvikles, og hva det skal inneholde. De hadde nylig sitt første møte, og skal levere en utredning innen 1. oktober 2023.

Vil gi større eierskap

– Vi har sterke fagmiljøer som jobber med dette, men det er viktig at vi får et nytt senter som partene i arbeidslivet har større eierskap til. Å bruke samarbeidsmodellen vi har for lønnsdannelsen til å utvikle fagene vil bli en styrke for yrkesfagene, sier Brenna.

Men Thom Jambak i Utdanningsforbundet er ikke like begeistret for ideen. Han er tillitsvalgt og sentralstyremedlem, og peker på at det allerede finnes en rekke sentre og støttefunksjoner for yrkesfag. Han frykter enda et senter bare vil føre til mer byråkratisering.

Thom Jambak er tillitsvalgt og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

– Vi har ingen ambisjoner om å skape mer byråkrati. Vi skal utvikle morgendagens fagarbeidere, og sikre at flere går ut med fag- og svennebrev. Nå skal vi finne en ny arbeidsform for å sikre dette, sier kunnskapsminister Brenna.

– Bør ikke koordineringen og opprettelsen av lærlingplasser være mulig innenfor dagens byråkratiske rammeverk?

– Det er noe av det gruppa skal jobbe videre med, men vi vil ikke spå hva de skal foreslå. Jeg har tro på at dette kan bli en bra ordning, og en annerledes ordning enn det vi har hatt, sier hun.

Så mange fullfører:
  • På landsbasis velger 49 prosent yrkesfag, og i små distrikter er det så høyt som 68 prosent, ifølge de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men ikke alle fullfører. 30 prosent av elevene på yrkesfag fullførte ikke i løpet av tida.
  • Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring er større for de som har fått læreplass enn de som ikke har fått plass, ifølge en rapport fra SSB fra 2020. I tillegg er sannsynligheten for å være tilknyttet arbeidsmarkedet i gjennomsnitt større for de som har fått læreplass enn de som ikke har fått plass.
  • Av de 6.600 som ikke fikk læreplass i 2021, var 4.300 ikke registrert med læreplass eller annet tilbud innen utgangen av 2021.

– Misforstår

LO-sekretær Trude Tinnlund mener Jambak i Utdanningsforbundet misforstår hva det nye senteret skal være.

– Et nasjonalt senter for yrkesfag må ikke forveksles med andre senter som eksisterer i Norge, regionale kompetansesenter eller de ulike akademiske sentrene. Det skal ikke være et fagspesifikt støttesenter, sier hun.

– Det skal være et nytt, frittstående senter som skal bidra til innovasjon og fremtidssatsing av yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i kontinuerlig omstilling og endring, sier hun.

Tinnlund understreker at det nye senteret ikke skal drive med opplæring eller undervisning, og er sikker på at utviklingen av yrkesfag ikke kan styres innen de eksisterende rammene for utdanning eller fra arbeidslivet alene.

Fortsatt skeptisk

Forbundet til Jambak er blant de representere i arbeidsgruppa, og de vil se hva utredningen fører til – men han er fortsatt skeptisk.

– Jeg frykter at dette blir et senter utenfor skolene, som skal fortelle skolene hvordan de skal jobbe med yrkesfag. Det ville vært mer fornuftig å bruke penger på å løse problemene vi har i skolen, sier han.

Han mener løsninga på mangelen på læreplasser ligger like foran nesa på politikerne. I faget yrkesfaglig fordypning blir elevene introdusert for og utplassert i arbeidslivet, samtidig som de følges opp av lærerne.

Det faget gir også skolens faglærere muligheten til å holde seg oppdatert på utviklinga i dagene de underviser i, mener Jambak.

– I dag fungerer det ikke fordi lærerne ikke får tid til å følge opp elevene som er utplassert i bedrift. Det kan løses hvis Brenna endrer forskrift for faget så dette blir sikret, sier han.

Vil styrke faget

I tillegg mener Jambak at fagene er underfinansiert, både når det gjelder utstyr og egnede klasserom. Han er også bekymret for at skolen ikke får hanket inn de best kvalifiserte lærerne, når lønna er såpass mye lavere enn hva de får ute i bransjen.

– Regjeringa må gjøre noe med utfordringene i skolen i dag, i stedet for å fokusere på et senter, sier han.

LO mener det helt klart er behov for dette senteret, men de er samtidig enig i at yrkesfaglig fordypning må styrkes.

– Både Skolenes Landsforbund og LO jobber for bedre betingelser for at lærerne kan følge opp sine elever under praksis. Misforholdet mellom tilbud og etterspørsel på læreplasser oppstår av mange sammensatte årsaker, noe Jambak sikkert også er klar over, sier Tinnlund.

– Vi må alle jobbe lokalt der vi kan for å sikre at fylkeskommunene jobber strategisk og kontinuerlig med å rekruttere lærebedrifter til de skoleplassene fylkestinget vedtar. I noen fag finnes også ledige læreplasser som venter på søkere. Dimensjonering av videregående skole er ingen lett sak, sier hun.

Trude Tinnlund, LO-sekretær.

Må ikke flytte

Når det gjelder kortsiktige løsninger på mangelen på læreplasser, mener Brenna at antallet læreplasser må kartlegges i hvert fylke.

– Vi må sørge for at vi klarer å reklamere godt for hvilke bransjer vi trenger flere folk til. Enkelte av bransjene har i dag arbeidsforhold som ikke er gode nok. Det er vi i gang med å rydde opp i, sier hun.

– Samtidig er det andre ordninger som vil sørge for at flere får fullført, blant annet gjennom ordninger som fagbrev på jobb, og en utvidelse av ungdomsgarantien som i vi arbeider med i forbindelse med ny opplæringslov. Det vil sørge for at flere får mulighet til å fullføre videregående, selv om det tar noe mer tid.

I Viken oppfordret nylig daglig leder i Opplæringskontor for offentlig sektor Håkon Sætrang elever til å flytte på seg hvis de blir avvist når de søker lærlingplass i nærområdet.

– Det er ikke alltid det er mulig å tilby noe der elevene bor. Vi har bedrifter rundt om i landet, mens skolene ofte er sentraliserte, sa han til NRK.

Kunnskapsminister Tonje Brenna påpeker at det er mange steder i landet man er nødt til å flytte for å i det hele tatt begynne på videregående. Samtidig understreker hun at fylkeskommune må ta det store ansvaret for yrkesfagene de tilbyr, og sørge for at det opprettes læreplasser på lik linje.

– Det er ikke et mål at flere elever skal reise lenger for å læreplass. Men, noen fag er større i enkelte fylker – På Øksnes har de for eksempel en egen linje for fiske og fangst, som ikke tilbys andre steder. Om det er behov for å flytte spørs hvilken linje du velger, men jeg er opptatt av at elevene skal være trygge på at de skal få fullført utdanninga si enten de kan eller vil flytte, sier hun.

Mer fra Dagsavisen