Politikk

– De trekker lederlønningskortet

Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen avviser at 2022 har gitt lønnsfest til direktørene og smuler til arbeidstakerne. Han kaller angrepene fra LO for et «ritual».

– LO prøver å skape et inntrykk over at vi alltid over tid skal ha en lønnsutvikling som gjør at vi får økt kjøpekraft eller ikke mister kjøpekraft. Det er en tilnærming jeg ikke er enig i. Det viktigste for norske arbeidstakere er at vi har en lønnsutvikling som gjør at vi ikke taper arbeidsplasser. Det er det vi egentlig diskuterer.

Det sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, til Dagsavisen.

Selv om årets lønnsoppgjør fortsatt er ukevis unna startet mandagen med et smell for Lier-Hansen. Da tallgrunnlaget for 2022 og 2023 ble lagt fram viste den at de aller fleste nordmenn har tapt kjøpekraft i 2022. Lier-Hansen var da raskt ute i VG og insisterte på at nordmenn flest også må regne med reallønnsnedgang i 2023. Han forventer et lønnsoppgjør på rundt 4,5 prosent. Prisveksten for i år er beregnet til 4,8 prosent.

Han mener seg «litt feilsitert» i artikkelen, men insisterer fortsatt på at industriens konkurransekraft må ha forrang for folks kjøpekraft når lønnsoppgjøret skal i mål.

– Vi jobber nå med å lage en posisjon og forhandlingsinstruks før oppgjøret starter. Det er ikke tatt noen avgjørelse ennå. Men jeg som representerer eksportindustrien har fokus på at oppgjøret ikke skal svekke industriens konkurransekraft. Det gjør jeg ikke av hensyn til lederne, men av hensyn til norske arbeidsplasser. Kanskje det var uklokt, men jeg har sagt at jeg tror det blir tøffe forhandlinger som vil ligge rundt 4,5 pluss/minus. Det kan godt hende noen ser på det som en provokasjon, men jeg kan ikke anbefale mine medlemmer å gå inn i et lønnsoppgjør der konkurransekraft neglisjeres mot økt kjøpekraft, sier Lier-Hansen.

«Skammelig»

Norsk Industri-direktørens utspill vakte umiddelbart harme hos hans motpart i LO.

– Lier-Hansen går på autopilot, var svaret fra Fellesforbundets Jørn Eggum.

– Jeg syns det er skammelig at Lier-Hansen går ut på den måten når tallenes tale viser at hans egne toppledere tar ut skyhøye lederlønninger og bonuser, sa Fagforbundets Mette Nord.

– Det er naturlig. Det ligger i deres DNA at de hele tiden vil uttrykke den typen frustrasjon, sier Lier-Hansen om LO-toppenes utspill.

Han utdyper:

– Arbeidstakerne er alltid opptatt av kjøpekraft. Arbeidsgiver er alltid opptatt av konkurransekraft. Da er spørsmålet å klare å finne balansen mellom de to interessene. Jeg kritiserer verken Jørn Eggum eller Mette Nord. De er seriøse forbundsledere. Jeg forstår utspillet. Jeg forstår at medlemmene deres er irriterte. Men jeg må ha fokus på det som er viktigst, nemlig å sikre arbeidsplasser. I frontfaget må vi ha fokus på konkurransekraften vår. Det er vi ikke uenige om.

Direktørlønninger

Noe av hovedkritikken fra LO er at samtidig som arbeidstakere flest i realiteten fikk mindre i lommeboka i 2022 sammenlignet med året før på grunn av skyhøy prisvekst, opplevde mange direktører og toppledere det helt motsatte: Mange fikk en spinnvill lønnsvekst i fjor. I olje- og gassnæringa var lønnsveksten for direktører og toppledere hele 21,3 prosent, ifølge TBU.

– Det blir helt feil å si at enhver toppleder i privat sektor hadde høy lønnsutvikling i 2022. Det kommer statistikken til å vise, sier Lier-Hansen.

– Det er veldig store forskjeller mellom selskapene. Vi har ikke fått den endelige TBU-rapporten som viser hvordan lederlønningene har utviklet seg i ulike typer selskaper. Om det gjelder store, små eller mellomstore bedrifter, eller om det er børsnoterte eller familieeide selskaper. Jeg er ganske sikker på at i medlemsmassen i Norsk Industri, der de fleste bedriftene er små og mellomstore, er den utviklingen i tråd med resten av samfunnet. Men vi har også store konsern med internasjonalt eierskap der staten ofte er en stor eier, som har en lønnsordning der resultater slår tungt inn på lønna. Det er det styrene i selskapene som bestemmer, sier Lier-Hansen, og legger til:

– Vi oppfordrer til lederlønnsmoderasjon. Men vi aksepterer at styrene i store konsern med internasjonale eiere har en ordning for lederlønninger som er annerledes enn vi har i Norge. Sånn er «gamet».

At LO-forbundene viser til høye lederlønninger når de argumenterer mot at arbeidstakerne skal vise moderasjon omtaler han som et «ritual».

– De trekker lederlønningskortet, som alltid er en joker i denne fasen. Nå har egentlig lønnsoppgjøret startet, sier direktøren.

Konkurransekraft

Lier-Hansen er altså mest opptatt av å sikre sine medlemsbedrifters konkurransekraft framfor å sikre arbeidstakerne økt kjøpekraft. Men i VG legger Fellesforbundets Jørn Eggum, som er Lier-Hansens direkte motpart i frontfaget, fram et regnestykke som viser at begge deler er mulig.

Han viser til at den beregnede prisveksten i de landene norsk industri konkurrerer med er nå anslått til 5,4 prosent. I Norge er prisveksten for i år anslått å bli 4,8 prosent. Det betyr at et resultat i lønnsoppgjøret på mellom 4,8 prosent og 5,4 prosent vil bety både mer i lommeboka for vanlige arbeidsfolk og styrket konkurransekraft for Norsk Industri.

Det avviser Liser-Hansen.

– Det forutsetter at lønnsveksten i de landene følger prisveksten. Men det er ikke sånn at lønn automatisk følger prisvekst. Det er derfor jeg må ha et enda bedre tallgrunnlag. Hva skjer i Sverige, Finland og Tyskland? Får de oppgjør som følger prisveksten? Eller får de mindre? Det bestemmer konkurransekraften til norsk industri. Det er ingen automatikk i noen land at lønnsveksten følger prisveksten en til en. Jeg er ikke så sikker på at resonnementet til Eggum er riktig, sier han.


Mer fra Dagsavisen