Mandag kom tallene mange har ventet på. De viser at prisene økte langt mer enn lønnen til nordmenn flest i fjor, og dermed har folk mistet kjøpekraft.
2022 var året da mange land lettet på koronatiltakene, da Russland invaderte Ukraina, og da strøm og matprisene fortsatte å stige til nye høyder.
Hvert år anslår Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) hva både lønnsveksten og prisveksten vil ende på i løpet av året, og kommer med fasiten for året før.
I fjor anslo de at lønnsveksten i 2022 skulle ende på 3,3 prosent. Lønnsoppgjøret forhandles først i industrien mellom LO og NHO, og de ble enige om en ramme på lønnsoppgjøret på 3,7 prosent – og endte på 4,1 samlet sett. Nå viser årets rapport at prisveksten i 2022 endte på 5,8 prosent.
Det betyr at for de aller fleste av oss har prisene økt mer enn lønna.
[ Tidligere sykepleier: – Ble fysisk uvel av å møte på jobb ]
Anslår 4,8 prosent prisøkning
I år anslår TBU at prisene vil øke med 4,8 prosent, men prognosene er usikre.
– Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen, opplyste utvalget på en pressekonferanse mandag.
Sjefen for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen gikk med gang ut i VG, og sa at han tror det blir nødvendig med reallønnsnedgang i år også. Norsk industri er den største landsforeningen i NHO.
– Det kan være nødvendig for å sikre norske arbeidsplasser. De som taper mest dersom bedriftene svekkes er de som mister jobben, sa han til VG, og spekulerte i at oppgjøret ville handle om pluss/minus 4,5 prosent i lønnsvekst.
Han viste til at de på vegne av arbeidsgiversiden forhandler med utgangspunkt i konkurransekraft, ikke reallønnsvekst.
– Det er ikke noe naturlov for oss at folk skal øke kjøpekraften dersom det svekker bedriftenes mulighet til å overleve, sa han.
[ I snart ett år har forsvarsledelsen malt seg inn i et hjørne ]
– Skammelig
Denne beskrivelsen er arbeidstakersiden sterkt uenig i.
– Jeg syns det er skammelig at Lier-Hansen går ut på den måten når tallenes tale viser at hans egne toppledere tar ut skyhøye lederlønninger og bonuser. Da er det uhørt å mane til moderasjon blant vanlige arbeidsfolk som har hatt en kjøpekraftnedgang mange år på rad, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet til Dagsavisen.
Poenget hennes er at mens den gjennomsnittlige arbeidstakeren fikk en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,1 prosent i fjor fikk direktører og toppledere i mange sektorer langt høyere lønnsvekst enn dette. I olje- og gassbransjen så direktørene i gjennomsnitt en lønnsvekst på hele 21,3 prosent på grunn av gigantiske bonusutbetalinger. I gjennomsnitt økte direktørlønningene med 6,9 prosent i fjor.
– Hvor mange år på rad kan man akseptere en reallønnsnedgang?
– Det går utover hele norsk næringsliv at folk ikke har kjøpeevne. Så det vil være en usunn, nedadgående spiral for norsk næringsliv. Vi tenker at nå er det på tide at vi utjevner dette og at forholdet mellom arbeid og kapital utjevnes, og at tariffavtalene bidrar til å utjevne forskjeller. Tariffavtalene skal ikke bidra til at noen øverst i næringskjeden sitter og tar imot alt. Det verste med bonusene er at de kommer på utsiden av forhandlingssystemet og samtidig så tas de med inn i hele statistikken, noe som gjør at vi må regne med dette i lønns- og glidningstall. Så vi skal slite med glidningstall mens andre skummer fløten med bonus, sier Mette Nord.
Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir målt i ettertid. Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid.
---
Slik var lønnsutviklingen innenfor noen av de aller viktigste forhandlingsområdene:
- NHO-bedrifter i Industrien, i alt: 4,0 prosent
- Industrifunksjonærer: 5,0 prosent
- Statsansatte: 4,4 prosent
- Kommuneansatte, i alt: 3,7 prosent
- Undervisningsansatte: 3,3 prosent
- Øvrige kommuneansatte: 3,9 prosent
Kilde: TBU
---
[ Standardavtaler på strøm kan være på plass denne uka ]
[ Tiril ble låst inne i toget i fem timer: Krav om erstatning ble blankt avslått ]
Dyrtid
Nord får støtte av lederen for Fellesforbundet, Jørn Eggum, i sin kritikk av Lier-Hansen.
– Lier-Hansen går på autopilot. Før var det bare i hovedoppgjør han pleide å gjøre det. Han har gått fra null, null, null til opp på firetallet når det gjelder hvilken lønnsøkning han ser for seg. Så han har kommet et steg på vei.
– Hvor viktig er det å få godt lønnsoppgjør i år, med dyrtid og alt som har vært?
– Det er ekstremt viktig at folk skal klare å betale regningene sine. Samtidig som vi er nødt til å også sørge for at bedriftene våre har konkurransekraft mot andre europeiske bedrifter. Vi må finne den balansen som blir riktig, så vi får vår rettmessige andel – hvis vi kan kalle det rettmessig da, det en verdiskapningen vi selv er med på å skape.
Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, sier til Dagsavisen at han forstår at LO-toppene er frustrerte ut i fra deres perspektiv. Samtidig viser han til at det kun er den foreløpige TBU-rapporten de har fått, og at den ikke går i dybden på hvilke selskaper det faktisk er som har gitt sine direktører skyhøy lønnsvekst og bonuser. De tallene får vi først i mars.
– Jeg er ganske sikker på at den rapporten vil vise at medlemsmassen i Norsk Industri, der de fleste er små og mellomstore bedrifter, har gitt lederlønninger i tråd med resten av samfunnet. Men vi har også store konsern med internasjonalt eierskap der staten ofte er en stor eier, som har en lønnsordning der resultater slår tungt inn på lønna. Det er det styrene i selskapene som bestemmer, sier Lier-Hansen, og legger til:
– Vi oppfordrer til lederlønnsmoderasjon. Men vi aksepterer at styrene i store konsern med internasjonale eiere har en ordning for lederlønninger som er annerledes enn vi har i Norge. Sånn er «gamet».
[ – Det tar tid å reparere alt som ble revet ned de første skoleårene ]
Lederlønnskortet
– Forstår du at LO blir irriterte når lederlønningene skyter i været samtidig som du maner til moderasjon i lønnsoppgjøret?
– Jeg skjønner det ut i fra den almene rettsoppfatningen. Det blir veldig lett å spille det kortet for å skape frustrasjon og kanskje litt aggresjon mot næringslivet. Men jeg må se bort fra det. Jeg må jobbe for å sikre at arbeidsplassene til medlemmene til Jørn Eggum ikke går tapt. Jeg jobber hele tiden for å sikre lønnsoppgjør som gjør at våre medlemmer i frontfaget overlever i den globale konkurransen. Ingen tjener på at vi skal få flere arbeidsledige på grunn av frustrasjon over at en og annen toppleder har veldig høy lønn. For meg er det veldig irrasjonelt, sier Lier-Hansen.
Han mener seg «litt feilsitert» i artikkelen der han skal ha krevd reallønnsnedgang for folk flest også i 2023.
– Vi jobber nå med å lage en posisjon og forhandlingsinnstruks før oppgjøret starter. Det er ikke tatt noen avgjørelse ennå. Men jeg som representerer eksportindustrien har fokus på at oppgjøret ikke skal svekke industriens konkurransekraft. Det gjør jeg ikke av hensyn til lederne, men av hensyn til norske arbeidsplasser. Kanskje det var uklokt, men jeg har sagt at jeg tror det blir tøffe forhandlinger som kan ligge rundt 4,5 pluss/minus. Det kan godt hende noen ser på det som en provokasjon, men jeg kan ikke anbefale mine medlemmer å gå inn i et lønnsoppgjør der konkurransekraft neglisjeres mot økt kjøpekraft, sier Lier-Hansen.
[ 200 permitterte i Rec Solar venter spent: – Nedleggelse har jeg aldri hatt tro på ]
[ Lærernes lønnsoppgjør avgjort etter streiken i fjor – KS får fullt gjennomslag ]
Her er de viktigste datoene i oppgjøret:
- 20. februar: Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram sin foreløpige rapport om prognosene for norsk økonomi. TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før oppgjøret starter.
- 21. februar: LOs representantskapsmøte vedtar kravene i årets lønnsoppgjør. Parats forhandlingsutvalg vedtar også sine krav.
- 28. februar: YS vedtar sitt inntektspolitiske dokument med krav til lønnsoppgjøret
- 8. mars: Unio har sin inntektspolitiske konferanse
- 9. mars: NHOs representantskapsmøte. Vedtar sine posisjoner foran årets oppgjør.
- 27. mars: Frontfagsoppgjøret starter med kravoverlevering fra Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) til Norsk Industri (NHO).
- 27.–30. mars: Forhandlinger mellom LO/YS og NHO
- 30. mars: Forhandlingsfrist for frontfaget. Enighet eller brudd i forhandlingene.
- 31. mars: Endelig rapport fra TBU.
- 14./15. april: Eventuell mekling i frontfaget
- 18. april: Forhandlingsstart Spekter
- 18.–20. april: Virke forhandlinger 1.-prioritet (hvis NHO-oppgjøret er ferdig)
- 20. april: Forhandlingsstart KS-området
- 27. april: Forhandlingsstart stat
- 30. april: Forhandlingsfrist stat
- 30. april: Forhandlingsfrist i KS-området
- 3. mai: Oppstart av eventuell mekling i KS-området og staten
- 24 mai: Frist for eventuell mekling i KS-området og staten
[ Sjefene skummer fortsatt fløten ]
---
Fakta om Teknisk beregningsutvalg (TBU)
* Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger hvert år fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.
* Spesielt viktig er anslaget for årets prisvekst, siden den vil påvirke hvordan reallønnen utvikler seg.
* TBU består av representanter for Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, partene i arbeidslivet og Statistisk sentralbyrå. Det ledes av SSB-direktør Geir Axelsen.
* Som regel legger TBU fram to årlige rapporter. Første rapport kommer foran lønnsoppgjøret med oversikt over lønns- og inntektsutvikling, prisutvikling og utviklingen i konkurranseevnen. Rapporten utgis i to versjoner, i februar og mars.
* En ny rapport avgis i juni, der lønnsoppgjørene oppsummeres, og statistikk for lønns- og inntektsfordelingen legges fram.
--
