Lønn: – Dette skjer svært sjelden, bare et par ganger siden 1990-tallet

Det sier sjeføkonom I Sparebanken 1 SR-Bank til RA.

Årslønnsveksten var på 4,1 prosent i fjor innenfor de største forhandlingsområdene, viser nye tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Samtidig økte prisene med 5,8 prosent i fjor. Dermed fikk de fleste mindre kjøpekraft i fjor.

– Det betyr at folk i fjor hadde 1,7 prosent nedgang i reallønnen. Dette skjer svært sjelden, bare et par ganger siden 1990-tallet, og gjør selvfølgelig at opptakten til lønnsoppgjøret ikke er det beste, sier Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebanken 1 SR-Bank.

Tallene viser også at det er ventet at inflasjonen i 2023 vil være 4,8 prosent. Det tallet betyr at det skal svært mye til for at det blir særlig reallønnsøkning i år, mener Knudsen.

– Fordi det tåler ikke norsk økonomi og norske bedrifter. Fjorårets reallønnsnedgang og forventet inflasjon i år gjør derfor at årets lønnsoppgjør kan bli svært krevende. Jeg håper virkelig at trepartssamarbeidet fungerer og at tilliten mellom partene er sterk, sier sjeføkonomien.

[ Stadig flere sliter med å betale på billånet ]

Arbeidsmarkedet er bra. Da er det naturlig å ha høye forhåpninger om lønnsvekst, forteller Knudsen, som spår et ekstra krevende lønnsoppgjør i 2023.

Knudsen mener det er viktig at folks forventninger kalibreres og at forståelse for at moderat lønnsvekst i år er viktig for å bevare konkurransekraft og arbeidsplasser, poengterer Knudsen.

– Dette vil bidra til at inflasjonen etter hvert avtar, som igjen legger grunnlag for reallønnsvekst neste år, sier han.

Knudsen sier vi kan risikere at inflasjonen blir høyere enn ventet i år, og at lønnsveksten blir spist opp av prisveksten.

– Hvis lønnsveksten blir for høy, vil det tvinge mange bedrifter til å sette opp prisene i takt med lønnsveksten – for ikke å gå med underskudd eller måtte nedbemanne. Inflasjonen kan da øke videre og blir vanskelig å få ned igjen. Det kan igjen føre til at neste lønnsoppgjør blir enda høyere, sier sjeføkonomen og legger til:

– Det er dette vi kaller pris- og lønnsgaloppen – og som er samfunnsøkonomers aller verste mareritt. Forrige gang vi hadde det var på 1980-tallet, noe som endte i den største økonomiske krisen siden krigen, avslutter Knudsen.

[ Sten Lier-Hansen ut mot LO: – De trekker lederlønningskortet ]

Lønnsforhandlinger: Skal ha samme grunnlag

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det kun skal forhandles om lønn.

TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi når de skal forhandle om årets lønnsoppgjør.

Den foreløpige rapporten fra utvalget inneholder «fasit» for utviklingen i fjor, men også beregninger for utviklingen i år. Utvalget anslår at prisene vil øke med 4,8 prosent i år. Men prognosene er usikre.

– Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen, opplyser utvalget.

De har tatt høyde for regjeringens siste endringer i strømstøtteordningen i sine anslag.

Viktige datoer framover:

* 20. februar: Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram sin foreløpige rapport om norsk økonomi og lønnsutvikling. TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen før oppgjøret starter.

* 21. februar: LOs representantskapsmøte vedtar kravene i årets lønnsoppgjør. Parats forhandlingsutvalg vedtar også sine krav.

* 28. februar: YS vedtar sitt inntektspolitiske dokument med krav til lønnsoppgjøret

* 8. mars: Unio har sin inntektspolitiske konferanse

* 9. mars: NHOs representantskapsmøte. Vedtar sine posisjoner foran årets oppgjør.

* 27. mars: Frontfagsoppgjøret starter med kravoverlevering fra LO til NHO.

* 27.–30. mars: Forhandlinger mellom LO/YS og NHO

* 30. mars: Forhandlingsfrist for frontfaget. Enighet eller brudd i forhandlingene.

* 31. mars: Endelig rapport fra TBU.

* 14./15. april: Eventuell mekling i frontfaget

* 18. april: Forhandlingsstart Spekter

* 18.–20. april: Virke forhandlinger 1.-prioritet (hvis NHO-oppgjøret er ferdig)

* 20. april: Forhandlingsstart KS-området

* 27. april: Forhandlingsstart stat

* 30. april: Forhandlingsfrist stat

* 30. april: Forhandlingsfrist i KS-området

* 3. mai: Oppstart av eventuell mekling i KS-området og staten

* 24 mai: Frist for eventuell mekling i KS-området og staten

[ Kjørelærer Cecilie om dyster statistikk: – Derfor er eldre menn på topp ]

[ Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død ]

Ulik utvikling

Det såkalte frontfaget danner grunnlaget for hovedlinjene i lønnsoppgjøret i Norge, og i fjor ble det enighet om en ramme på 3,7 prosent. Nå viser det seg at lønnen innenfor dette området økte med 4 prosent i stedet.

Tallene viser også en reallønnsnedgang innenfor alle de viktigste forhandlingsområdene. Slik har lønnsutviklingen vært for ulike grupper:

• NHO-bedrifter i Industrien, i alt: 4,0 prosent
• Industriarbeidere: 3,5 prosent
• Industrifunksjonærer: 5,0 prosent
• Varehandel, Virke: 3,7 prosent
• Finanstjenester: 5,0 prosent
• Offentlig forvaltning: 4,0 prosent
• Statsansatte: 4,4 prosent
• Kommuneansatte, i alt: 3,7 prosent
• Undervisningsansatte: 3,3 prosent
• Øvrige kommuneansatte: 3,9 prosent
• Spekter-bedrifter, helseforetakene: 4,5 prosent
• Øvrige bedrifter, Spekter: 4,0 prosent

[ Åpen søknad fra en uføretrygdet ]

[ Ingvar Ambjørnsen ringte eget forlag etter sensuren av Roald Dahl-bøker ]