Politikk

– Det er en forbanna myte at det lønner seg å være syk

Regjeringas velferdspolitikk ble grilla av Rødt under spørretimen på Stortinget. Rødts Mímir Kristjánsson mener regjeringen svarer med bortforklaringer.

Onsdag bombarderte Rødts stortingsgruppe Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) med spørsmål om regjeringens politikk for dem som har minst.

De ville ha svar på hvorfor de laveste trygdeytelsene for uføre, minstepensjonister og AAP ikke økes. Partiet mente de fikk i stedet fikk servert bortforklaringer.

Utålmodig

– Jeg synes vi ble møtt med veldig mange bortforklaringer og utenomsnakk. Vi fikk høre at det var teknisk vanskelig å løse dette på kort tid, og vi fikk høre at det var usikkert om situasjonen for disse var like ille til neste år. Det som var ganske tydelig er at noen av minsteytelsene i velferdsstaten er langt under fattigdomsgrensa, og de må heves til over det nivået. Det tar kanskje tid, men arbeidet må begynne, sier stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson.

Kristjánsson er oppgitt over at regjeringen ikke vil heve ytelsene i dette statsbudsjettet.

– De vil ikke prioritere penger til det, og de vil ikke satse på det. Hvorfor de ikke vil det, er veldig vanskelig å skjønne. De snakker om renter og inflasjon, men disse menneskene det er snakk om her har ikke overopphetet økonomien. Det er håpløst å legge ansvaret for at norsk økonomi går for godt, over på de som har det verst, sier han.

Kaller det blind tro

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) har flere ganger svart avvisende på om det er at problem at de som mottar statens laveste trygdeytelser, må søke om økonomisk sosialhjelp. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har i overkant av 31 prosent av sosialhjelpsmottakerne som har trygd/pensjon (inkl. stønader) som viktigste kilde til livsopphold.

– Det er faktisk et gode at vi har mulighet til sosialhjelp, også supplerende. Mange av de vi snakker om har fått sosialhjelp kanskje en eller to ganger. Det gjelder mange grupper, også folk som er i arbeid. Det er et gode i velferdsstaten at vi kan få hjelp av sikkerhetsnettet fordi det kan skje uventede ting i privatøkonomien, sa statsråden i spørretimen.

Dagsavisen spurte også nylig Persen om regjeringen ikke har råd til å hjelpe folk ut av fattigdom.

– Velferdsstaten hjelper folk ut av fattigdom. Det viktigste vi kan gjøre for å få folk ut av fattigdom er å legge til rette for trygge jobber med sikre inntekter. Regjeringen har foreslått en jobbpakke, og ny og forbedret ungdomsgaranti, for å hjelpe flere inn i jobb eller utdanning, svarte hun i en e-post.

Ber staten akseptere at folk er syke

Kristjánsson mener årsaken til at Arbeiderpartiet ikke vil heve minsteytelsene er fordi partiet er så preget av den såkalte «arbeidslinja». Det betyr at det skal føres en aktiv politikk for å få flere i arbeid, og ett av virkemidlene er at det aldri skal lønne seg å leve av trygd framfor arbeid.

– Det er blind tro på arbeidslinja i både Arbeiderpartiet og Høyre. I dag fikk vi igjen høre den helt merkelige påstanden om at det «skal lønne seg å jobbe». For alle praktiske formål så lønner det seg alltid å jobbe i Norge, og det er en forbanna myte at det lønner seg å være syk, minstepensjonist eller motta sosialhjelp. Man er så redd for at folk på ytelser skal få en krone for mye, at man heller aksepter at veldig mange, helt bevislig, får mange tusen kroner for lite. Det er helt feil, sier han og legger til:

– Det kan godt hende at en eller annen ufør som sitter godt i det på andre måter hadde fått et «litt for behagelig liv» hvis vi økte trygdeytelsene. Men det er ikke det vi bør være bekymra for. Det står folk på gata i matkø, og da er det viktigere å hjelpe dem, enn å være redd for at noen får litt for mye. Det er mistillit. Man tror at folk nærmest velger Nav hvis de bare får muligheten. Alle pensjonister og uføre jeg har møtt ønsker å bidra i arbeidslivet, men de har ikke helse til det. Det må staten akseptere.

Lavere enn lønn

Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) er i dag på to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G) for dem som er 25 år og eldre, som betyr en inntekt på snaut 223.000 kroner i året før skatt. For AAP-mottakere under 25 år, er minstesatsen to tredeler av 2 G, som tilsvarer rundt 148.000 kroner. Ifølge Nav er det nærmere 56.000 AAP-mottakere som får minstesats.

Når det gjelder uføretrygdede, er 87.500 personer registrert med minsteytelse, ifølge Nav. For en person som er gift eller har samboer, er minstesatsen for uføretrygdede på litt over 254.000 kroner i året før skatt, mens den for enslige er på rundt 276.000 i året.

Kristjánsson sammenligner beløpet de får med lave lønninger i ulike lavlønnsbransjer.

– I praksis så ender man opp på minsteytelser som det ikke er mulig å leve av. Det kan vi ikke godta. Vi skal ikke godta at man blir fattig i Norge fordi man blir syk eller gammel. Samtidig er det mange lavtlønnede i dag i full jobb, som har økonomiske problemer i dag. Det er bare i regjeringens hode at det er en motsetning mellom lavtlønnede, minstepensjonister og uføre på minstesats. Det som skjer med lavtlønnede når de blir syke i dag, er at de havner på minstesats. Det er i stor grad de samme menneskene vi snakker om, sier han og legger til:

– Det er ingen dårlig betalte i serveringsbransjen som har noe å tjene på at de ikke har vært i lønnet arbeid før de blir minstepensjonister. Den motsetningen er veldig kunstig i mine øyne. Det går også an å jobbe for at lønningene skal opp, hvis man mener at lavtlønnede blir betalt for lite, i stedet for å tenke at trygdene skal være enda lavere enn den laveste lønna.

Overskygger

– Tenker du at denne debatten går i feil retning når man snakker om dyrtid, når veldig mange på minsteytelser har vært avhengig av supplerende økonomisk sosialhjelp i mange år?

– Ja. Man har begynt å snakke om nyfattigdom, og da overskygger det at veldig mange, særlig minstepensjonister, uføre og mottaker av AAP på minstesats, ikke har hatt noe å leve av som har vært godt nok i mange år. Det har vært en tøff tid for mange med pandemi, strømkrisa og matkrisa og all buffer er brukt opp. Men dette problemet går lenger tilbake i tid enn priskrisa vi står i nå, sier Mímir Kristjánsson.

– Får du inntrykk av at statsråd Marte Mjøs Persen forstår hvor krevende det er å bli vurdert for økonomisk sosialhjelp?

– Nei. Jeg har ikke det, men jeg må også si at jeg nok ikke fullt ut forstår hvordan det faktisk er jeg heller. Du kommer til et Nav-kontor og er nødt til å vise alt du bruker penger på. Vi har hørt historier i facebook-gruppen vi har startet om folk som blir bedt om å avlive kjæledyrene sine, fordi det blir sett på som sløsing med penger. Man får beskjed om at den minste lille ufornuftige utgift de siste tre månedene, så er man ikke verdig trengende nok.

Kristjánsson viser også til trygdeskandalen som sprakk i oktober 2019. En rekke nordmenn ble uriktig straffeforfulgt og dømt til fengsel fordi Nav feiltolket EU-regelverket.

– For oss som sitter på Stortinget og sitter godt i det, så er det sikkert veldig lett å tenke at folk kan bare gå på Nav og be om hjelp. Nav har for ikke lenge siden sammen med staten straffeforfulgt og fengslet folk uten grunn, lov og dom. Det at folk er redde for Nav er et veldig alvorlig problem for velferdsstaten, men det er ikke disse menneskene sin feil. Det er fordi politikerne over tid har skapt et mistillitssystem i Nav, sier Kristjánsson.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Regjeringens dyrtidspakke:

  • Enslige forsørgere får utvidet barnetrygd med 5000 kroner i året fra 1. mars 2023, og barnetrygden skal prisjusteres fra samme dato.
  • Minstepensjonistene får 4000 mer i året.
  • Barnetillegget på arbeidsavklaringspenger og kvalifikasjonsprogrammet øker med 35 kroner dagen fra 1. februar. Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) er i dag på 2 G for dem som er 25 år og eldre, som betyr en inntekt på snaut 223.000 kroner i året før skatt.
  • Studiestøtten økes med sju prosent for studieåret 2023/24.
  • Uføre på minstesats får en engangsutbetaling på 3000 kroner i 2023. Ifølge Nav er 87.500 personer registrert med minsteytelse.
  • 2.-klassinger skal få gratis halvdagsplass på SFO. I fjor fikk SV gjennom tilsvarende for 1.-klassinger.
  • Bostøtten øker som følge av høye strømpriser og beboere på asylmottak skal få 50 prosent mer i stønad.
  • Det blir også 7 millioner kroner mer til matsentralene, som deler ut gratis mat til de som sliter.

Kilde: Regjeringen

---






Mer fra Dagsavisen