Nyheter

– Ap kan ikke sitte å se på at folk blir sultne og fryser

Ap-toppene som styrer norske kommuner ville at trygdene skulle økes. Det fikk de ikke i budsjettavtalen mellom regjeringen og SV.

Lokale Ap-topper, som blant annet styrer i Oslo, Viken, Bergen og Tromsø, er klare på at de mener trygden ikke lenger strekker til og at minstesatsene bør økes. Den økningen fikk de ikke i dyrtidspakken i budsjettavtalen mellom regjeringen og SV som ble presentert tirsdag.

I stedet kom det tiltak som et engangsbeløp på 3.000 til uføre på minstesats, og 4.000 mer i året til minstepensjonistene. Dette er helt i tråd med det Nav-minister Marte Mjøs Persen (Ap) sa til Dagsavisen mandag: Det var ikke aktuelt for regjeringen å øke minstesatsene nå. Reaksjonene har vært blandede:

– Vi er skuffa. AAP-aksjonen er skuffa, noe annet går det ikke an å si, sier leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen, og sier at organisasjonen skjønner at SV har gjort det de klarer.

– Men de har ikke gjort nok. Resultatet er at man får råd til en ekstra First Price-loff eller -kneipp og en pakke servelat.

– Vi skjønner også at SV har stått i en umulig posisjon med Ap og Sp i denne runden, men for dem som har minst, er det ingen større forskjell på det som kommer fram i budsjettet i dag. En enslig på minstesats for AAP får ingen økning, annet enn den eventuelle skatteletten de snakker om, som utgjør kanskje en hundrelapp i det store regnskapet, sier leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.

BILDE

Aldri nok

Tromsøs Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen ser behovet for å gå gjennom trygdeordningen, med tanke på å øke minstesatsene. Om det sosialpolitiske innholdet i budsjettavtalen mellom regjeringen og SV sier han:

– Her er det mye bra som går på å utjevne de sosiale forskjellene. Samtidig må vi erkjenne at det aldri er nok og at det må mange virkemidler til for å motvirke fattigdom. Ap kan ikke sitte å se på at folk blir sultne og fryser, skriver han i en e-post til Dagsavisen. Han forteller at de merker dyrtiden godt også blant de som sliter i Tromsø:

– Den siste tiden har pågangen fra mennesker som trenger hjelp til å få mat på bordet økt. Det merkes at alt er blitt dyrere. På en måned fikk vi 96 nye husstander bare til Matsentralens tilbud. Også NAV-kontoret ser en liten økning, det samme med kommunen som ser en svak økning i søknader på sosialhjelp, forteller Wilhelmsen.

Etterspørsel etter matkasser

Ap-byråden for barnevern og sosiale tjenester i Bergen, Line Berggreen Jacobsen, kan også melde om økt etterspørsel etter matkasser og at en tredjedel av de som går på trygd også mottar sosialhjelp.

– Vi har i flere år hatt en situasjon hvor en tredjedel av de som mottar økonomisk sosialhjelp har trygd som hovedinntekt. Det mener vi skyldes at trygden ikke er tilstrekkelig for å dekke det man trenger for livsopphold, sier hun til Dagsavisen. På spørsmål om den Ap-ledete regjeringens dyrtidspakke er bra nok, svarer hun:

– Så lenge vi ser det er så stort behov for sosialhjelp til trygden, så mener vi trygden er underfinansiert for å dekke livsopphold. Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en midlertidig ordning, sier Jacobsen, som mener at bildet også er sammensatt. Det ferdige statsbudsjettet viser at bostøtten øker, og at det er ekstra tiltak for de med barn.

– For oss i Bergen treffer økningene svært godt med de utfordringene vi ser, der det fremfor alt har vært enslige med barn som lever under fattigdomsgrensen, og som har hatt behov for supplerende økonomisk sosialhjelp, sier hun.

Forventer mer

Ordføreren i Norges største fylkeskommune Viken, Roger Ryberg (Ap), mener også at minstesatsene for uføretrygdede og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) burde økt. Fylkeskommunen har flest uføretrygdede i antall.

– For alle disse gruppene så trengs det betydelig mer, uten at man skal rangere hvem som trenger mest. Men, jeg ser at det er krevende forhandlinger, og regjeringen er på rett vei, sier han.

Han understreker at lokal- og regionalpolitikere rundt om i landet kommer til å fortsette å følge med på denne saken.

– Mer penger til uføretrygdede og mottakere av AAP er blant de tingene som mangler i et ellers bra budsjett. Jeg har snakket med mange andre ordførere fra Arbeiderpartiet i dag, og vi er fornøyde med retningen – men vi forventer mer. Det er store forventninger ute i befolkningen, sier han.

Ryberg vill samtidig trekke fram to resultater fra budsjettforliket som han mener kommer unge, og studenter med dårlig råd til gode: 280 millioner som gir 50 prosent billigere tannlege for personer i alderen 23–26 år, og en økning av studiestøtten med sju prosent for studieåret 2023/24.

– Blindsone

I Oslo kom byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap) nylig med en oppfordring til regjeringen om å øke minstesatsene. Hun understreker likevel at hun ikke hadde en forventet at regjeringen ville få det til i budsjettforliket.

– Jeg skjønner at det ikke kan gjøres i en håndvending etter at regjeringen har lagt sitt forslag til statsbudsjett på bordet. Man må se på minstesatsene, men også alle de andre ytelsene i sammenheng, sier Hansen.

Hun sier hun ønsker at regjeringen går ordentlig inn i saken, og tar til seg kunnskapen som lokalpolitikerne sitter på i kommunene.

– Det bildet vi ser i Oslo ser også ganske likt ut i Bergen. Jeg synes det er bra at man har fått til noen ting nå, på ganske kort tid – men man må ikke la det bli en hvilepute, sier hun.

Hun peker på at sosialhjelp sjelden dukker opp i de nasjonale tallene siden de går fra kommunens budsjetter.

– Uføretrygd og AAP er grunnleggende sett offentlige penger, men det slår ikke ut på de nasjonale tallene at disse menneskene også mottar økonomisk sosialhjelp som ligger i de kommunale budsjettene. Jeg skjønner hvorfor det blir en blindsone, men det kan det ikke fortsette å være, sier hun.

Etter budsjettforliket sa statsminister Jonas Gahr Støre til Alltinget.no at regjeringen nå har forsterket hjelpen til dem som sliter mest.

– Vi kommer med en betydelig levekårspakke for å komme dem til unnsetning, sa han.

På spørsmål om byråden i Oslo er enig, svarer Hansen at hun tror regjeringens dyrtidspakke kommer til å nå ut veldig mange som trenger det.

– Men, vi kommer ikke til å foreslå en nedjustering av budsjettet for sosialhjelp i Oslo basert på dette, sier hun.

Trondheim-ordførar Rita Ottervik (Ap) er opprørt over at regjeringa vil utsetje Ocean Space Centre og har bede om møte med eiga partileiing. Foto: Ole Martin Wold / NTB / NPK

Glad for regjeringens grep

I Trondheim er Ap-ordfører Rita Ottervik fornøyd med det sosialpolitiske innholdet i budsjettavtalen mellom regjeringen og SV.

– Regjeringen gjør mye bra for å avhjelpe den krevende situasjonen som mange nå står i. Og slik jeg ser det har budsjettet blitt enda mer sosialt og omfordelende etter enigheten på Stortinget. Jeg er glad for grepene regjeringen gjør, og særlig økt bostøtte vil være et godt og treffsikkert tiltak. Det er et omfordelende budsjett i en tid som er svært økonomisk krevende, skriver Ottervik i en e-post til Dagsavisen.

– Vi er veldig fornøyd med økt bostøtte, fjerning av karensåret for AAP, avvikling av regelen om at barnetillegg og uføretrygd samlet sett ikke kan overstige 95 prosent av tidligere inntekt og gjennomført ferietillegg for arbeidsledige på dagpenger. Det er også gjort viktige grep når det gjelder pensjon, samt at det avvikles at det gjøres fratrekk på sosialhjelp når man mottar barnetrygd, noe vi har praktisert i Trondheim i mange år, skriver hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Regjeringens dyrtidspakke

  • Enslige forsørgere får utvidet barnetrygd med 5000 kroner i året fra 1. mars 2023, og barnetrygden skal prisjusteres fra samme dato.
  • Minstepensjonistene får 4000 mer i året.
  • Barnetillegget på arbeidsavklaringspenger og kvalifikasjonsprogrammet øker med 35 kroner dagen fra 1. februar. Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) er i dag på 2 G for dem som er 25 år og eldre, som betyr en inntekt på snaut 223.000 kroner i året før skatt.
  • Studiestøtten økes med sju prosent for studieåret 2023/24.
  • Uføre på minstesats får en engangsutbetaling på 3000 kroner i 2023. Ifølge Nav er 87.500 personer registrert med minsteytelse.
  • 2. klassinger skal få gratis halvdagsplass på SFO. I fjor fikk SV gjennom tilsvarende for 1. klassinger.
  • Bostøtten øker som følge av høye strømpriser og beboere på asylmottak skal få 50 prosent mer i stønad.
  • Det blir også 7 millioner kroner mer til matsentralene, som deler ut gratis mat til de som sliter.

---

Mer fra Dagsavisen