Politikk

Avviser fattigdomskritikken: – Det er et gode at vi har mulighet til supplerende sosialhjelp

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen ble grillet om den økende fattigdommen i Stortinget. Statsråden holder fast ved at det viktigste regjeringen gjør for å hjelpe folk ut av fattigdom er å legge til rette for trygge jobber.

– Vil det komme noen form for ekstraordinær hjelp fra Nav før jul til de som trenger det? lød det første spørsmålet fra Geir Jørgensen (R) i Stortingets spørretime onsdag.

Samtidig som prisene på ting som mat og strøm skyter i været, står inntektene til de mest fattige i Norge på stedet hvil. Det har ført til økende fattigdom og lengre matkøer, og stadig flere melder om at de må velge mellom mat, medisiner, regninger og julegaver. Den økende fattigdommen har vært på alles lepper i løpet av denne høsten.

Mediene har vært fulle av fortellinger om at særlig folk på de minste ytelsene hos Nav, som AAP, uføretrygd og minstepensjonister, samt aleneforsørgere, opplever en svært tøff tid.

Kvinnen som er ansvarlig for trygdeytelsene i Norge er arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. I spørretimen i Stortinget onsdag be hun gjentatte ganger stilt til veggs for å ikke ha gjort nok for å forhindre fattigdom i verdens rikeste land. Onsdag ble hun grillet i Stortinget for hva regjeringen gjør for de mest fattige når prisene løper løpsk.

Dagsavisen har spurt Persen om hvorfor Norge ikke har råd til å hjelpe folk ut av fattigdom, og hun svarer slik i en e-post onsdag:

– Velferdsstaten hjelper folk ut av fattigdom. Det viktigste vi kan gjøre for å få folk ut av fattigdom er å legge til rette for trygge jobber med sikre inntekter. Regjeringen har foreslått en jobbpakke, og ny og forbedret ungdomsgaranti, for å hjelpe flere inn i jobb eller utdanning.

Persen fortsetter svaret med å si at regjeringen tar grep for å skjerme de som har minst.

– Budsjettet er stramt, men med en tydelig omfordelingsprofil. Vi prioriterer de som merker prisveksten sterkest. Det betyr mer til minstepensjonister, barnefamilier og de med laveste ytelse som uføre.

På spørsmål om det er riktig at syke og eldre skal leve for det de får utbetalt i dag, svarer statsråden ved å vise til tiltak som strømstøtte, økt bostøtte, samt fattigdomspakka SV og regjeringen ble enige om nylig.

Støtte til jul

Rødt hadde stilt opp med hele stortingsgruppa for å kreve svar fra statsråden i onsdagens spørretime. Persens hovedpoeng på om Nav vil gjøre noe for de med minst før jul, var at Nav har plikt til å gjøre en individuell og skjønnsmessig vurdering når de vurder en søknad om hjelp. Og julefeiring kan være en del av dette.

– Utgifter til spesielle høytider kan inngå i sosialhjelpen dersom situasjonen tilsier det. Mottakere av økonomisk støtte bør gis mulighet til å feire jul eller andre merkedager i andre religioner eller kulturer. Og i disse vurderingene skal man særlig ta hensyn til barn og unges behov, svarte Persen.

– Det er åpenbart at prosjekt velferdsstaten og trygghet for alle ikke ligger like langt framme i bevisstheten til Arbeiderpartiet som det gjør i Rødt, svarte Jørgensen, og spurte om ikke et mer omfordelende budsjett ville gjøre livet og jula bedre for de som trenger det.

– Statsbudsjettet vi har lagt fram er et av de mest omfordelende statsbudsjettene på mange tiår. De med de sterkeste skuldrene skal bære den tyngste børen, og vi stiller opp for de som trenger det, svarte Persen, og viste til at trygdesatsene ble oppjustert i sommer, og skal justeres opp igjen 1. januar 2023.

Hun trakk også fram billigere barnehage, gratis SFO og økt barnetrygd til enslige forsørgere som satsinger fra regjeringen for å gjøre livet enklere for de som har minst.

Avviser sosialhjelpskritikk

Etter dette ble Persen møtt med flere spørsmål fra Rødt. Nestleder Marie Sneve Martinussen viste til engangsutbetalingen på 3000 kroner til de som går på minstesats for uføretrygd, og ville vite om det ikke var bedre å gjøre denne til en permanent ekstrabetaling. Persen svarte at å heve minstesatsene i stedet for å gi en engangsutbetaling var vanskelig å få til rent teknisk med Navs systemer i dag, og hun pekte også på at eventuelle hevinger av satsene måtte vedtas av Stortinget.

Martinussen i Rødt understreket at mange frykter at den vedtatte engangsutbetalingen på 3000 kroner til de som mottar minstesatsene for uføretrygd som ligger i budsjettforliket med SV skulle bli avkortet mot sosialhjelpen. Hun spurte om ikke regjeringen kunne gjøre det samme som man har gjort med barnetrygda, altså nekte kommunene å avkorte denne mot sosialhjelp.

– Jeg vil peke på at når gjelder sosialhjelp er det en kommunal ordning med stor handlingsfrihet lokalt. Det finnes absolutt muligheter for å se bort fra den engangsutbetalingen når man beregner sosialhjelp, svarte Persen.

Partileder Bjørnar Moxnes ville vite om statsråden var komfortabel med at en av tre sosialhjelpsmottakere har trygd eller pensjon som hovedinntekt. Som Dagsavisen tidligere har skrevet mener blant annet sosialbyråd i Oslo Rina Mariann Hansen at det er et bevis for at minstesatsene til Nav er for lave at mange må søke kommunal sosialhjelp på toppen av de statlige ytelsene.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Det er faktisk et gode at vi har mulighet til sosialhjelp, også supplerende. Mange av de vi snakker om har fått sosialhjelp kanskje en eller to ganger. Det gjelder mange grupper, også folk som er i arbeid. Det er et gode i velferdsstaten at vi kan få hjelp av sikkerhetsnettet fordi det kan skje uventede ting i privatøkonomien, svarte statsråden.

Persen ble spurt om hun ville midlertidig øke fribeløpet for uføre, sånn at uføre kan ha noe mer inntekt ved siden av trygda uten å få dette avkortet.

– Å øke fribeløpet midlertidig nå vil ikke være noe målrettet tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen til de uføre. Jeg er glad for at vi gjennom budsjettavtalen er enige om et langt mer målrettet tiltak, en skattefri engangsutbetaling på 3000 kroner til personer som mottar minstesats på uføretrygd, svarte Persen, og presiserte at selv om uføre har en inntekt ved siden av uføretrygden over minstegrensen på 40 prosent av grunnbeløpet i folketrygden, vil det fortsatt lønne seg å jobbe, selv om ekstrainntekten blir avkortet mot trygden

Ny veileder?

Mimir Kristjansson (R) ville vite om det var aktuelt å gjeninnføre koronaveilederen til Nav, som gjorde det enklere å få sosialhjelp.

– Koronaveilederen er feil medisin. I den er det flere elementer som ikke er tilpasset dagens situasjon. Mye i veilederen handlet om å unngå fysisk oppmøte og henvisning til digitale flater. Det var og en form for standardisering i de veiledende satsene vi ikke har bruk for i dagens situasjon, svarte Persen, som for øvrig viste til at hun er i ferd med å oppdatere dagens Nav-veileder.

– Det er særdeles viktig i dagens situasjon med økte levekostnader at stønadsmottakernes faktiske behov blir kartlagt og at hver enkelt mottaker blir fulgt opp på en god måte. Å gjeninnføre veilederen fra pandemien kan dermed føre til det motsatte av det som er hensikten til de som vil gjeninnføre den, sa Persen.

Sofie Marhaug (R) ville vite om den siste tidas mange opprørende historier om fattigdom i den norske velferdsstaten har ført til noen som helst ny innsikt hva angår arbeidslinjen.

– Det har vært en rekke enkeltsaker i media med personer som sliter med å få pengene til å strekke til i en tid med økende priser og renter. Det gjør dypt inntrykk på meg å høre historiene til de som forteller at de har det svært tøft nå, svarte Persen, og gjentok oppfordringen om at de som sliter må kontakte Nav.

Hun pekte også på at det viktigste tiltaket for å løfte folk ut av fattigdom er å få folk i jobb.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Nyeste fra Dagsavisen.no: