Politikk

Kan sende strømregninga til kommuner og rikinger – slik vil partiene sikre makspris

Å innføre makspris på strøm kan koste samfunnet flere titalls milliarder, og hvor regninga til slutt ender opp er fortsatt veldig usikkert.

– En solid forbedring av støtteordningene vil helt klart koste i milliardklassen. Hvis det trengs er Rødt klare med en rekke forslag for å øke skattene til dem med store formuer, store inntekter og store aksjeutbytter. Slik jeg ser det er det fornuftig å inndra kjøpekraft på toppen både for å få ned strømprisen og dempe presset på renta.

Det sier nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen til Dagsavisen.

Presset på regjeringen er enormt for å gjøre noe med de høye strømregningene folk og bedrifter opplever om dagen. Mandag skal stortingets presidentskap ta stilling til om Stortinget må avbryte ferien for å samles rundt nye kompensasjonsordninger. Samtidig jobber regjeringen på spreng for å finne sine egne løsninger for å komme Stortinget i forkjøpet.

Ifølge Dagbladet har statsminister Jonas Gahr Støre innkalt de parlamentariske lederne på Stortinget til et møte mandag morgen for å diskutere nettopp strømprisene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Makspris for alle?

Stadig flere har ropt om at staten skal innføre en makspris på strøm i Norge, seinest LO-forbundet Industri Energi. Samtidig krever store forbund i LO og NHO, samt flere partier på Stortinget at også bedrifter må få en strømstøtteordning. Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt seg negativt om å innføre en absolutt makspris på strøm i Norge, men likevel er makspris blant det som ligger på bordet før regjeringen ganske snart skal presentere sine løsninger for støtteordningene.

Fra og med 1. oktober dekker staten 90 prosent av prisen som overstiger 70 øre, inntil 5000 kWh i måneden. Frp er blant partiene som mener det langt fra er bra nok, og som i stedet krever en makspris på strøm på 50 øre for alt strømforbruk i Norge, også for bedriftene.

Frp-stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen sier til Dagsavisen at strømstøtten de tar til orde for skal være en løsning på den umiddelbare prissituasjonen og «hjelpe fram til prisene er normalisert».

Men strømprisen i seg selv vil ikke Frp regulere, den skal markedet fortsatt bestemme. Det er det offentlige som må ta støyten, mener Nilsen.

– Samtidig må vi se på regnestykket for at dette ikke skal bli en enorm kostnadsøkning for staten. Vi ser for oss at det er mulig å bruke inntektene fra Statnett og kommunene som har store eierandeler i kraftselskapene for å dekke kostnadene, sier Nilsen.

Det er beregnet at Norge AS vil bruke nesten 20 milliarder kronerdagens strømstøtte til husholdningene. Hvor mye det vil koste å innføre en vesentlig forbedret strømstøtte med makspris på 50 øre vet ikke Frp hvor mye vil koste.

– Jeg har ingen gode tall på det akkurat nå. Det er helt avhengig av hva prisen på strømmen blir. Det som er sikkert er at både staten og det offentlige vil tjene enorme summer på strøm i perioden framover, selv med en makspris på 50 øre, sier Nilsen.

Økt rente?

Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen ønsker seg en modell der strømselskapene nektes å selge strøm dyrere enn 35 øre per kWh, men der «luksusforbruk» vil bli skattlagt hardere og dermed bli dyrere. Akkurat denne modellen er Rødt aleine om å fronte, så sekundært vil Rødt støtte tydelige forbedringer i dagens strømstøtteordning.

Men heller ikke Rødt vet hva prislappen vil bli for å styrke støtteordningene betraktelig for både bedrifter og husholdninger.

Nestleiar i Raudt, Marie Sneve Martinussen, går inn i finanskomiteen på Stortinget. 
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK

Sneve Martinussen mener det ikke er urealistisk å få med seg regjeringspartiene på å øke for eksempel formuesskatten og inntektsskatten for de rikeste for å få ned strømprisen, og samtidig holde økonomien kjølig slik at renta ikke stiger ytterligere.

– Hvis Ap og Sp ønsker å være en regjering for folk flest er det ikke en usannsynlig måte å gjøre det på, sier Rødt-politikeren.

Dersom staten skal betale flere titalls milliarder for å få ned strømregninga til bedrifter og husholdninger uten inndekning vil det kunne påvirke prisstigning og inflasjon i Norge. Norges bank har allerede varslet flere rentehevinger, men Sneve Martinussen er ikke redd for at å bruke milliarder på makspris på strøm eller vesentlig bedre støtteordninger vil gjøre renta enda høyere.

– Det er bare et problem for partiene som ikke vil omfordele. Hvis vi tar fra de rike og bruker pengene på strømstøtte og energisparing vil det ikke få effekt på renta, sier Rødt-politikeren.