Politikk

Vil straffe statsledere for angrepskrig: – Norge framstår som en sinke

Skal Norge gå med på at statsledere som Putin skal kunne straffeforfølges når de går til angrepskrig mot et annet land? Det skal Stortinget ta stilling til nå.

Stopper Vladimir Putin gassleveransene til flere EU-land? Her fra et videomøte i Moskva, bildet er levert av Sputnik som kontrolleres av russiske myndigheter.

Tirsdag skal justiskomiteen i Stortinget avgi innstilling om et forslag fra Rødt, som i lys av Russlands angrep på Ukraina vil at Norge skal slutte seg til avtalen som gir Den internasjonale straffedomstolen (ICC) adgang til å dømme statsledere for folkerettsstridig angrepskrig. Fra før har Norge godkjent at man kan straffe folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, men ikke den fjerde forbrytelsen ICC kan straffeforfølge – forbudet mot aggresjon eller angrepskrig.

– Norge framstår som en sinke sammenlignet med andre nordiske og europeiske land. Når vi ser hva som skjer i verden nå, så er det mer maktpåliggende enn noensinne å få dette på plass, også fra norsk side, sier Gunnar Ekeløve-Slydal, som er konstituert generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

– Jeg kan ikke se noen gode grunner til at Norge ikke skal ratifisere denne avtalen, sier også Terje Einarsen, som er professor i folkerett og styreleder i ICJ-Norge, som er den norske avdelingen for Den internasjonale juristkommisjon.

Å ratifisere betyr å godkjenne og binde seg juridisk til en folkerettslig avtale.

Eksempel: 9. april 1940

Både Ekeløve-Slydal og Einarsen har på vegne av sine organisasjoner signert et høringsinnspill som er sendt til Stortinget.

– Vi henviser til den nye erfaringen vi har med Russlands angrepskrig mot Ukraina, som illustrerer hvor viktig det er å ha straffebestemmelser mot slik aggresjon, altså at en stat angriper en annen stat, sier Ekeløve-Slydal til Dagsavisen.

Men også representanter for Dommerforeningen og Advokatforeningen står bak innspillet. De ber innstendig Norge ratifisere det såkalte Kampala-tillegget i Romavedtektene, slik at kriminalisering av aggresjonsforbrytelser kommer med i norsk straffelov. I høringsinnspillet heter det blant annet: «Russlands invasjon av Ukraina gjør at Norge må tenke nytt når det gjelder å sikre egne grenser mot aggresjon fra andre stater, og å slutte opp om tilsvarende beskyttelse for andre. Et viktig virkemiddel her vil være å styrke straffeforfølgningen av aggresjonsforbrytelser». De skriver også: «De fleste NATO-medlemmer har allerede ratifisert straffebudet. Det samme gjelder Sverige og Finland, der NATO-medlemskap nå er aktuelt. Jo flere stater som slutter opp om straffebudet, jo sterkere vil folkeretten stå. Vi mener at norsk ratifikasjon av Kampala-tillegget vil være et bidrag til denne utviklingen. Motsatt vil en ny avvisning av norsk ratifikasjon sende et uforståelig signal til omverdenen og den norske befolkning i lys av Russlands aggresjon mot Ukraina».

– Overfallet på Norge 9. april 1940 er et veldig godt eksempel på en slik aggresjonsforbrytelse, sier Ekeløve-Slydal i Helsingforskomiteen til Dagsavisen.

– Det samme kan sies om Russlands overfall på Ukraina. Men ettersom verken Russland eller Ukraina har ratifisert denne avtalen, er det vanskelig å straffe Putin som statsleder for angrepskrigen i Ukraina. Om Norge ratifiserer denne avtalen, er Norge og ICC i en sterkere posisjon til å straffe vedkommende, sier han til Dagsavisen.

Sitter på gjerdet

Verken Russland, USA eller Kina har ratifisert avtalen. FNs sikkerhetsråd skal ellers ta seg av aggresjonsforbrytelser, men blir ofte forhindret fra å gjøre noe fordi en av stormaktene der kan blokkere det. Det er grunnen til at man i sin tid ville gjøre angrepskrig til et rettslig spørsmål.

– Av 123 medlemsstater er det til nå 42 land som har ratifisert avtalen. Skepsisen kan skyldes flere forhold, som at man ikke syns forbrytelsen var klart nok definert, eller at man frykter straffeforfølgelse ved å delta i intervensjoner uten FN-mandat, sier Einarsen i ICJ-Norge.

– De fleste EU- og Nato-land har ratifisert avtalen, det samme har altså Finland, Sverige og Island. At stormaktene og en del land utenfor Europa foreløpig sitter på gjerdet og ikke har gjort det, er en svakhet. Men vi mener uansett at flest mulig land bør støtte opp om denne avtalen. Det er viktig for utviklingen av folkeretten, og kan få konkret betydning i framtida, mener han.

2. runde i Stortinget

Rødt kom med dette forslaget i Stortinget i 2020, men fikk ikke flertall. Den gangen fikk de også med seg amerikaneren Benjamin Ferencz, som ledet rettsoppgjøret med nazistene bak Holocaust, og som oppfordret Norge til å ratifisere avtalen.

– Helt siden slutten av 2. verdenskrig har de som ledet rettsoppgjøret mot nazistene kjempet for å lovfeste at statsledere som står bak folkerettsstridig angrepskrig skal kunne etterforskes og dømmes for dette av en internasjonal domstol, skriver Rødts leder Bjørnar Moxnes i en e-post til Dagsavisen.

– Rødt mener det er på høy tid at også Norge, i tillegg til å gjenreise det militære invasjonsforsvaret, styrker vårt rettsvern og sikrer at ledere som beordrer angrep på Norge kan dømmes for det. Nå finnes endelig en slik ordning. Da mener Rødt at det er Norges historiske plikt å støtte opp om den, ikke stille seg sammen med Russland, USA og andre stormakter som ønsker at deres ledere skal ha fripass til å bryte folkeretten og invadere andre land uten å kunne stilles til ansvar og dømmes for det. Rødt mener Putin burde vært dømt og straffet for den folkerettsstridige invasjonen av Ukraina, skriver Moxnes.

– Det ville være utrolig trist om Norge igjen sier nei, når vi nå nettopp har vært vitne til en av historiens klareste aggresjonsforbrytelser, nemlig Russlands angrep på Ukraina, sier Einarsen.

Da justiskomiteen behandlet Rødts forslag fra 2020 våren 2021, var det bare SV som støttet forslaget. Nå er det et nytt storting som tar stilling.

– Partiene som stemte nei til forslaget i 2021 forsto kanskje ikke hvor viktig det er for Norge å sikre en rettsorden som beskytter småstater mot angrep fra stormakter, mener Moxnes.

– I så fall bør Russlands invasjon av Ukraina være en vekker. Etter Russlands invasjon det virkelig ingen unnskyldning for å stemme mot norsk tilslutning til avtalen som ble skapt nettopp for å stille ledere som Putin til ansvar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er straffedomstolen

  • Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble etablert i 2002 og er verdens første permanente, internasjonale domstol som har som oppgave å straffeforfølge enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
  • ICC har 123 medlemmer, men noen av verdens største og mektigste land er ikke med, som USA, Russland og Kina. I alt 42 land har nå ratifisert avtalen, blant dem Finland og Sverige.
  • I 2010 ble ICC-medlemmene enige om å legge til en bestemmelse om at også aggresjonsforbrytelser/angrepskrig kan straffeforfølges. Dette kalles Kampala-tillegget, fordi avtalen ble signert under et møte i Kampala, Uganda. Den trådte i kraft i 2018.
  • Tirsdag 24. mai skal justiskomiteen avgi innstilling om også Norge bør ratifisere denne avtalen.

---