Innenriks

Listhaug ut mot Rødt: – Nå viser de sitt sanne ansikt

Rødt sier nei til svensk og finsk Nato-medlemskap. – Partiet er i praksis Putins beste venner, mener Frp-leder Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug, leder i Fremskrittspartiet.

– Etter at Moxnes og en rekke av hans partifeller har forsøkt å fossro fra sitt utopiske verdenssyn og holdning til norsk medlemskap i Nato etter den russiske invasjonen av Ukraina, viser de nå sitt sanne ansikt, skriver Frp-leder Sylvi Listhaug i en e-post til Dagsavisen.

Sverige og Finland leverte sine Nato-søknader tidligere denne uka. Alle de 30 medlemslandene må si ja for at søknadene skal bli akseptert. Både Tyrkia og Kroatia har satt seg på bakbeina, men i Norge er det ventet at et bredt flertall i Stortinget vil si ja til at våre to naboland blir nye medlemmer i alliansen.

Også SV, som har advart Sverige om å gå inn i Nato, vil støtte en finsk og svensk Nato-søknad, skriver Aftenposten.

Det vil ikke Rødt. Onsdag besluttet sentralstyret i partiet å si nei til finsk og svensk Nato-medlemskap. Det får Listhaug til å reagere.

– Det er utvilsomt en stor fordel for Norges sikkerhet og frihet at alle landene i Norden forhåpentligvis er medlemmer i Nato. Rødt er et parti som bevisst motarbeider våre nasjonale sikkerhetsinteresser, og som i praksis er Putins beste venner, skriver Listhaug.

– Jeg vil oppfordre Moxnes å ta seg en tur til de baltiske landene, og spørre befolkningen der om de er enig i at medlemskap i Nato ikke gagner fred og sikkerhet i deres hjemland, fortsetter hun.

Nato og atomvåpen

Dagsavisen får opplyst av Rødts presseavdeling at Rødt-leder Bjørnar Moxnes ikke er tilgjengelig for intervju torsdag.

I et Facebook-innlegg Moxnes publiserte onsdag kveld, skriver han: «Vi mener det ikke vil gagne fred og sikkerhet i Norden at to nye nordiske land omfattes av Natos atomparaply og stormaktsavhengighet».

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt.

Listhaug mener Rødt har et standpunkt til Natos atomvåpenstrategi som ikke er forankret i den sikkerhetspolitiske situasjonen man er i.

– At Sverige og Finland blir medlemmer i Nato vil ikke endre på Natos strategier. Nato har atomvåpen som ressurs for å avskrekke fiender. Dette er helt nødvendig fordi Russland har store mengder atomvåpen. Som små land med grense til en stor atommakt som benytter krig mot naboland som virkemiddel for å oppnå sine mål, er vi helt avhengige av sterke allierte, og da spesielt USA som er en stormakt.

– Det er ikke negativt å være i allianse med en stormakt med felles verdigrunnlag som oss selv. At Rødt, som er tilhengere av kommunismen, ikke ønsker en allianse med USA som står for helt andre verdier, er helt naturlig, skriver Listhaug.

Økt spenning og stormaktsrivalisering

Moxnes skriver videre i Facebook-innlegget at «de nordiske landene har interesse av lav spenning i det høye nord, men amerikanske baser og økt Nato-militarisering nær det russiske grenseområdet øker spenningen og drar oss tettere inn i stormaktsrivalisering mellom USA og Russland».

Listhaug sier på sin side at spenningen i våre nærområder stiger som følge av Russlands aggressive og uforutsigbare handlinger og sikkerhetspolitikk.

– Norge har en viktig rolle i å ha oppsyn med russisk og annen aktivitet i våre nærområder. Dessverre er det nå krig i Europa med Russland som angripende part mot et ikke-alliansetilknyttet land, det viser at det ikke lenger er mulig å ignorere at vi har en nabo med ambisjoner om å tilta seg landområder for å styrke det de mener er egne sikkerhetsbehov, skriver Listhaug.

– Da er det nødvendig at Nato øker sin tilstedeværelse i nordområdene som et signal om at Norge og Nato har kontroll på eget territorium og er villige til å beskytte det. Den eneste grunnen til at Russland regnes som stormakt, er at de har store mengder atomvåpen. USA betrakter ikke Russland som noen konkurrent eller rival i det globale perspektivet, derfor er dette ikke en del av en stormaktsrivalisering, legger hun til.

Innflytelse i Nato

Moxnes skriver at «to nye nordiske land i Nato vil forsterke denne utviklingen (økt spenning og stormaktsrivalisering, red.anm.), ettersom USA har siste ord overfor Nato-allierte, ikke småstater som Norge».

Nato dikteres ikke av USA, mener Listhaug.

– Alle allierte er forpliktet til å felles beskytte medlemslandene dersom de blir angrepet. Allierte land bestemmer selv om det skal åpnes for baser og tilstedeværelse fra andre allierte. Rødt hevder de er opptatt av nordisk forsvarssamarbeid, da burde det være veldig positivt at Sverige og Finland kom med i Nato, slik at vi felles kan få større innflytelse i organisasjonen, skriver Frp-lederen.

I et intervju med NTB torsdag ettermiddag, viser Moxnes til at en tredel av befolkningen og to partier i Riksdagen i Sverige er mot Nato-søknaden.

– Jeg forstår at dette vekker reaksjoner, men vi trenger en reell debatt om de sikkerhetspolitiske konsekvensene. Det må være legitimt å mene at en Nato-utvidelse ikke gagner fred og sikkerhet i nord, slik ganske mange i landene dette gjelder, selv har gjort, sier Rødt-lederen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Nato

Denne tidslinjen viser Natos historiske utvikling:

  • 1949: Den nordatlantiske traktats organisasjon grunnlegges for å hindre videre sovjetisk ekspansjon og en ny bølge av europeisk militarisme. De tolv opprinnelige medlemslandene er USA, Canada, Storbritannia, Belgia, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Norge.
  • 1952: Hellas og Tyrkia blir med når alliansen for første gang utvides.
  • 1955: Vest-Tyskland blir medlem. Sovjetunionen og sju østeuropeiske land svarer med å danne den militære og sikkerhetspolitiske alliansen Warszawapakten.
  • 1982: Spania blir Natos 16. medlem.
  • 1991: Sovjetunionen oppløses. Det samme gjør Warszawapakten.
  • 1994: Finland og Sverige blir med i Natos partnerskap for fred. Året etter slutter de seg også til EU. Dermed er de ikke lengre nøytrale, men forblir militært alliansefrie.
  • 1999: Tre tidligere medlemsland i Warszawapakten, Tsjekkia, Ungarn og Polen, blir med i Nato.
  • 2001: Som følge av terrorangrepet i USA 11. september, utløses for første gang Natos artikkel 5, altså at et angrep på ett Nato-land regnes som et angrep på hele forsvarsalliansen.
  • 2002: Nato-Russland-rådet dannes for å hjelpe Natos medlemmer til å samarbeide med Russland om sikkerhetsspørsmål.
  • 2003: Nato tar kommandoen over den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan (ISAF).
  • 2004: Sju nye land blir medlemmer, den største utvidelsen av Nato til dags dato. Dette er Bulgaria, Romania, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen. De tre sistnevnte er de eneste tidligere sovjetrepublikkene som har sluttet seg til alliansen.
  • 2008: Flere Nato-land stiller seg positiv til Ukraina og Georgias ønsker om å bli med i alliansen, noe som terger Russland. I august vinner Russland den korte krigen med Georgia over utbryterregionene Sør-Ossetia og Abkhasia, og den russiske regjeringen anerkjenner dem som uavhengige stater.
  • 2009: Kroatia og Albania blir medlem.
  • 2011: Nato håndhever en flyforbudssone over Libya. Sverige deltar på rekognoseringsoppdrag med jagerfly.
  • 2014: Nato suspenderer det meste av samarbeidet med Russland etter annekteringen av Krim.
  • 2015: Nato avslutter Isaf-oppdraget i Afghanistan, men alliansen forblir i landet for å trene lokale sikkerhetsstyrker fram til Talibans maktovertakelse i 2021.
  • 2017: Montenegro blir medlem.
  • 2020: Nord-Makedonia blir Natos 30. medlem.
  • 2022: Sverige og Finland leverer sine Nato-søknader etter Russlands invasjon av Ukraina.

Kilder: NTB, AP, Nato

---