Rødt vil ha likelønnspott: – Dette er noe som bør gjøre norske kvinner forbanna

– Dette er noe som bør gjøre norske kvinner forbanna. Jeg tror at vi liker å tro at vi er mer likestilt enn hva vi er, sier Rødt-nestleder og finanspolitisk talsperson Marie Sneve Martinussen til Dagsavisen.

Mandag 15. november er Likelønnsdagen, som er dagen som markerer at herfra og ut året jobber norske kvinner i teorien «gratis». Norske kvinner tjener enn så lenge om lag 87 prosent av det menn gjør, ifølge tall fra Fellesorganisasjonen (FO). Statistikk bekrefter hvert eneste år at lønnsforskjellene består, selv om det er små forbedringer, sier Rødt-nestlederen.

– Jeg tror lønnsgapet er redusert med fem kroner på 20 år. Med det tempoet er vi i mål om 50 år. Vi i Rødt er utålmodige, sier Martinussen.

[ Bare en solid pott til likelønn vil viske ut lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, mener SV ]

Setter av millioner

Rødt mener det trengs politiske grep for å ta tak i lønnsgapet og har flere forslag til hva som bør skje framover.

– Jeg tar det for gitt at løsningen ikke er å senke menns lønn, så det trengs mer penger på bordet hvis kvinner i offentlig sektor skal få høyere lønn. Vi foreslår en likelønnspott, sier Martinussen.

Seinere denne uka legger partiet fram sitt alternative statsbudsjett, men Martinussen kommer med en liten lekkasje på forhånd: Rødt foreslår å sette av 600 millioner kroner i en slik likelønnspott for 2022.

– Det vil ta oss et stykke på vei, men ikke helt i mål. Det trengs flere år for å få løftet kvinnelønna, men det er i hvert fall en start, sier Martinussen.

Hvis Rødt får det som de vil og 600 millioner settes av hvert eneste år, vil det ta åtte år, eller to stortingsperioder, før lønnsforskjellene vil være historie, sier hun. Rødt har støttet seg på Likestillingskommisjonens utregning fra 2008, med prisjustering. Likelønnskommisjonen anbefalte i sin tid en pott på 3 milliarder kroner for å løfte kvinnegrupper i offentlig sektor.

Uten økonomisk likestilling vil det ikke være mulig å få til reell likestilling, fortsetter Martinussen.

I valgkampen gjentok Rødt at de vil øke skattenivået med rundt 30 milliarder kroner. Det skal hentes inn ved at de med store formuer, høy inntekt og selskaper med stort overskudd betaler mer i skatt. Pengene de trenger til en likelønnspott er innenfor rammen, selv om Martinussen ikke vil gi alle detaljene før de har lagt fram sitt forslag til alternativt budsjett.

Også SV har tidligere foreslått en likelønnspott til de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor.

[ Bare en solid pott til likelønn vil viske ut lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, mener SV ]

Må ta stilling

Arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap) innledet Likelønnsdagen på LOs frokostseminar, der hun blant annet var klar på at mindre økonomisk ulikhet er en viktig prioritering for den nye regjeringen, ifølge LO. Hun mener at kampen for likestilling og likelønn har gått for sakte.

Når det gjelder en likelønnspott, må partene i arbeidslivet først ta stilling til om det er riktig vei å gå, skriver Tajik i en e-post til Dagsavisen.

Tajik står bak en kronikk sammen med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, der de blant annet skriver at Likelønnsdagen er en viktig påminner om at kvinner og menn ikke er likestilt i arbeidslivet. I den skisserer de to statsrådene fire grep for likelønn: Heltidssatsing, mer åpenhet, frihet fra seksuell trakassering og høy organisasjonsgrad.

«Kvinner jobber oftere deltid, og lønnsnivået er generelt lavere for deltidsstillinger enn for heltidsstillinger. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet forklarer en del av likelønnsproblemet. Men også når vi sammenligner kvinner og menn i samme yrke, næring og sektor, med samme alder og like lang utdanning, utgjør kvinners gjennomsnittlige timelønn 92 prosent av menns lønn. Arbeidsgiverne må være bevisst ansvaret de har for likebehandling på jobben. Høy organisasjonsgrad er viktig for å gi arbeidstakerne mer makt.», skriver Tajik.

[ Kaski: Et budsjett for de mange, ikke for de få ]

Utfordrer regjeringen

En egen likelønnspott er ikke Rødts eneste krav for å ta tak i lønnsforskjellene i Norge. De vil også ha en ny likelønnskommisjon.

– Det er kanskje et lettere krav for regjeringen å etterkomme, sier Martinussen.

I Hurdalsplattformen skriver Ap-Sp-regjeringen at lønnsforskjellene i offentlig sektor skal reduseres. Rødt-nestlederen savner konkrete tiltak og utfordrer den nye regjeringen.

Arbeidsminister Tajik sier at de ikke har prioritert en likelønnskommisjon blant sine forslag.

«I stedet går vi inn for blant annet dobling av fagforeningsfradraget for økt organisasjonsgrad, dokumentasjonsplikt ved utlysing av deltidsstillinger slik at arbeidsgiver må bevise at stillingen ikke kan være heltid og vi jobber med å få arbeidet mot seksuell trakassering inn i HMS-reglene i arbeidsmiljøloven», skriver hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen