Politikk

Norges nye atomgrep: – Et viktig signal

Støre-regjeringens valg om å delta som observatør på møtet til FN-traktaten om atomvåpenforbud har fått mange til å reagere. Men hva betyr det egentlig? Det er ekspertene uenige om.

Verdens ni atommakter antas nå å ha rundt 14.000 atomvåpen i sitt arsenal. Her fra en sørkoreansk nyhetssending om at Nord-Korea tidligere i år skal igjen ha tatt i bruk en atomreaktor.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at Norge vil delta som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen. Norge blir da det første Nato-landet som deltar som observatør og det har vakt reaksjoner hos allierte Nato-land, og opposisjonen i Norge.

Det har definitivt en betydning at Norge skal delta som observatør, sier professor Målfrid Braut-Hegghammer ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det signaliserer en type støtte til intensjonen bak prosessen. Når man er det første Nato-landet som gjør dette, er det i seg selv også et viktig signal, sier hun til Dagsavisen.

Stemte nei

Braut-Hegghammer har blant annet kjernevåpen og ikke-spredning av atomvåpen som noen av sine ekspertområder.

Hun har merket seg at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) samtidig har sagt tydelig at deltakelsen som observatør ikke er det første skrittet på vei mot å signere og ratifisere avtalen.

– Signalet er at man må følge prosessen nærmere, men ikke blir en del av denne traktaten. Det er en viktig forskjell, sier Braut-Hegghammer.

Møtet skal foregå i Wien i mars neste år.

Statsminister Jonas Gahr Støre har vært klar på at Norges deltakelse på møtet om FNs atomvåpenforbud ikke er et første steg på vei mot å slutte seg til traktaten.

Det har i flere år vært debatt om hva Norge bør, og kan, gjøre i møte med FN-traktaten. Kritikere mener blant annet at norsk tilslutning vil stride mot forpliktelsene i Nato, mens andre hevder at så lenge ingen av atommaktene er med på avtalen, vil forbudet ikke få noen effekt.

Forkjempere mener på sin side blant annet at det er fullt mulig for Norge å både signere forbudstraktaten og samtidig være medlem av Nato.

I mars 2019 stemte flertallet på Stortinget nei til at Norge skulle slutte seg til traktaten. Arbeiderpartiet gikk sammen med Solberg-regjeringen og stemte mot. Ingen andre Nato-land har så langt ratifisert forbudet, som trådte i kraft i januar i år.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har overfor VG vært klar på at regjeringen ikke har gått inn for tilslutning til FN-traktaten.

– Det har Ap vært tydelig på. Traktaten ble ikke fullført av noen Nato-land. Norge var med i oppstarten av dette. Det var jeg som startet denne prosessen som utenriksminister, sa Støre.

Se faktaboks nederst i saken for mer om traktaten og reaksjoner.

Ingen garanti

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) har bekreftet at flere allierte allerede har reagert på formuleringen i Hurdalsplattformen om at Norge vil delta som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen.

Det er spesielt allierte som har atomvåpen selv som har tatt opp saken med Norge – det vil si USA, Storbritannia og Frankrike.

Professor Målfrid Braut-Hegghammer er blant dem som mener at Norges politiske forpliktelser til Nato strider mot å slutte seg til traktaten. Det er fordi Nato er en allianse med et felles forsvar, som også inkluderer atomvåpen og avskrekking.

– Den aktøren denne alliansen forholder seg til er Russland, som har atomvåpen som de utvikler og ekspanderer. Nato har sagt at så lenge andre har atomvåpen, vil Nato være en kjernefysisk allianse. Det handler ikke om juss, men det politiske samholdet blant landene som er grunnlaget for at dette felles forsvaret skal være troverdig, sier hun.

Dersom Norge en gang i framtida vil slutte seg til forbudet, vil vi bli nødt til å melde oss ut av Natos aktiviteter som handler om kjernevåpen, sier Braut Hegghammer. Hun mener at det vil kunne bidra til å svekke troverdigheten overfor for eksempel Russland. Det vil også ha noe å si for hva Norge kan vente fra alliansen til eget forsvar.

– Vi må ta innover oss at vi er et lite land, og at vår nabostat har masse kjernevåpen. Det er en realitet vi må forholde oss til, også i denne diskusjonen om hvordan vi forhåpentligvis kan få en verden uten atomvåpen på et eller annet tidspunkt.

Det er vanskelig å se for seg at FN-forbudet kan bidra til reell nedrustning med mindre landene med atomvåpen slutter seg til, mener Braut-Hegghammer.

Håper på ny diskusjon

Røde Kors mener at Norge må utforske mulighetene som ligger i Nato-medlemskapet. For så å se hvilket handlingsrom det er for å tiltre forbudstraktaten og være medlem i Nato. Organisasjonen er fornøyd med at den nye regjeringen vil sende observatører til statspartsmøtet neste år.

– For å få til en verden fri for atomvåpen, må det diskuteres og legges planer for hvordan det skal skje og hvordan stater skal forpliktes. Norge vil nå være til stede på de møteplassene, sier Ivar Stokkereit, leder av Folkerettsenheten i Røde Kors.

– Vi mener at Norges troverdighet på nedrustingsfeltet er gjenopprettet ved å si at de så tydelig ønsker å se på det humanitære handlingsrommet i Nato. Vi tror dette vil være med på at vi får en ny diskusjon om hvordan man skal jobbe for at atomvåpen ikke lenger skal være en del av den strategiske forsvarsalliansen. Vi håper på en diskusjon internt i Nato om hvordan de skal forholde seg til forbudstraktaten, fortsetter han.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er blant dem som har uttalt seg om det nye punktet i regjeringsplattformen.

Til Støres klare beskjed om at det ikke er snakk om et første steg på veien mot ratifisering av traktaten, sier Stokkereit at de likevel håper at Norge vil slutte seg til på sikt.

– Vi ser at det kan være utfordrende spørsmål som må diskuteres med allierte. Men det er uten tvil helt nye signaler fra den nye regjeringen, sier Stokkereit.

Han trekker fram Tyskland som et annet land der det kommer nye toner.

I Tyskland har blant andre politikere i sosialdemokratiske SPD tidligere åpnet for å ikke lenger tillate USA å utplassere atomvåpen i landet. SPDs parlamentariske leder Rolf Mützenich har argumenter med at det ikke vil sette Tysklands Nato-medlemskap i fare. Utspillet fra i fjor vår, høstet imidlertid kritikk fra den daværende regjeringspartneren CDU/CSU, ifølge Deutsche Welle. USA har hatt atomvåpen i Tyskland i flere tiår, noen av dem siden den kalde krigen.

Mener det kan kombineres

Også Norsk Folkehjelp er fornøyd med at den nye Ap-Sp-regjeringen vil delta som observatør på møtet neste år.

– Vi kan alltid ønske oss mer, men det er et godt skritt. Og hører vi på det vår nye statsminister sier, ligger det gode intensjoner der. Det er ikke bare noe de gjør for å slippe kritikk, sier seniorrådgiver Grethe Østern i Norsk Folkehjelp.

Hun mener det viser et Nato-medlem med vilje til å ha dialog med de landene som allerede har sluttet seg til forbudstraktaten. Ifølge Østern har det fram til nå vært en samlet front i forsvarsalliansen som ikke har ønsket den nedrustningen som traktaten forplikter til. Når Norge nå er med som observatør, tror hun at allierte kan følge etter.

– Det som skjer nå skaper dynamikk i et landskap som ellers er så fastlåst. Det er kanskje ikke verdens største sak, men av stor betydning.

Atomvåpentest i Nevada i 1952 .

Østern er klar på at de mener det er fullt mulig for Norge å både være Nato-medlem og signere traktaten, og sier eksperter har sett på saken.

– Det er politisk vanskelig, men juridisk fullt forenlig. Det vil være mulig å fortsette å ha felles operasjoner og militære aktiviteter også med allierte som har atomvåpen. Men ikke når det involverer atomvåpen. Man må gå inn og forsøke å se på hvordan det kan løses, fortsetter hun.

Østern sier at forbudet setter klare forpliktelser om at alle land som slutter seg til, må kvitte seg med atomvåpen.

– Det er klart at det vil kreve ytterligere forhandlinger om hvordan nedrusting skal skje i praksis. Det kan være forhandlinger alle atomvåpenstatene har sammen, eller enkeltland. Det største problemet er viljen. Ingen av disse atomvåpenstatene er drivere til å få til forhandlinger.

---

Fakta om FNs atomvåpenforbud og reaksjonene på regjeringsplattformen

Hva er forbudstraktaten?

FNs atomvåpenforbud (TPNW) trådte i kraft 22. januar 2021. Traktaten slår fast at all bruk, lagring eller testing av atomvåpen er forbudt under folkeretten.

Så langt har 86 land signert forbudet og 54 har ratifisert det. I Europa er det så langt fem land som har ratifisert traktaten, deriblant Østerrike og Irland. Verken atommaktene eller Nato-landene er med på forbudet. Traktaten er ikke juridisk bindende for de landene som ikke har ratifisert avtalen.

USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel har i dag atomvåpen i sitt arsenal, til sammen rundt 14.000, ifølge Røde Kors.

Hvordan startet det?

Traktaten ble åpnet for signering i 2017, men under Stoltenberg-regjeringen flere år tidligere ble det satt i gang et initiativ for å spre kunnskap om konsekvensene av atomvåpen. I mars 2013 var Norge vertsland for den første mellomstatlige konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk.

127 land deltok, men verken USA, Kina eller Russland var til stede. Initiativet har blitt omtalt som selve forløperen til forhandlingene i FN som endte med en traktat om globalt forbud.

Hva står det i regjeringsplattformen?

I Hurdalsplattformen er Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om flere punkter om dette:

  • Øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor Nato for en verden uten atomvåpen.
  • At Norge deltar som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen.

Sp sa i sommer ja til atomvåpenforbud og gikk inn for å signere avtalen. De ville i tillegg jobbe for at flere land skal gjøre det samme.

Aps landsmøte stemte imot at Norge skal tilslutte seg avtalen, men i partiprogrammet for 2021–2025 skriver partiet blant annet at målet er en atomvåpenfri verden. Atomvåpenforbudet omtales som et godt initiativ, men Ap skriver videre at «I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det ikke mulig for NATO-land som Norge å undertegne uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse. Det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive atomvåpenforbudet».

Hvilke reaksjoner har kommet?

Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har refset regjeringens atomgrep, som hun har omtalt som «helt uforståelig». Høyres standpunkt er ifølge Søreide at Norge heller bør satse på arenaer for kjernefysisk nedrustning der også atomvåpenmaktene deltar.

Hva med Nato?

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har sagt til VG at alliansens syn på forbudstraktaten er veldig klart.

– Vi tror ikke på den traktaten som en vei til atomnedrustning. Jeg forventer at alle allierte tar hensyn til dette når de adresserer spørsmål om atomvåpen, og at de vil konsultere tett med andre allierte i Nato.

Han la til at Natos mål er en verden uten atomvåpen. Men så lenge det fins atomvåpen, vil også Nato ha dem. Stoltenberg la også til at de «tror på balansert, verifiserbar kjernefysisk nedrustning, ikke på ensidig nedrustning».

---