Norges nye atomgrep: – Et viktig signal

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at Norge vil delta som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen. Norge blir da det første Nato-landet som deltar som observatør og det har vakt reaksjoner hos allierte Nato-land, og opposisjonen i Norge.

Det har definitivt en betydning at Norge skal delta som observatør, sier professor Målfrid Braut-Hegghammer ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det signaliserer en type støtte til intensjonen bak prosessen. Når man er det første Nato-landet som gjør dette, er det i seg selv også et viktig signal, sier hun til Dagsavisen.

Stemte nei

Braut-Hegghammer har blant annet kjernevåpen og ikke-spredning av atomvåpen som noen av sine ekspertområder.

Hun har merket seg at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) samtidig har sagt tydelig at deltakelsen som observatør ikke er det første skrittet på vei mot å signere og ratifisere avtalen.

– Signalet er at man må følge prosessen nærmere, men ikke blir en del av denne traktaten. Det er en viktig forskjell, sier Braut-Hegghammer.

Møtet skal foregå i Wien i mars neste år.

Det har i flere år vært debatt om hva Norge bør, og kan, gjøre i møte med FN-traktaten. Kritikere mener blant annet at norsk tilslutning vil stride mot forpliktelsene i Nato, mens andre hevder at så lenge ingen av atommaktene er med på avtalen, vil forbudet ikke få noen effekt.

Forkjempere mener på sin side blant annet at det er fullt mulig for Norge å både signere forbudstraktaten og samtidig være medlem av Nato.

I mars 2019 stemte flertallet på Stortinget nei til at Norge skulle slutte seg til traktaten. Arbeiderpartiet gikk sammen med Solberg-regjeringen og stemte mot. Ingen andre Nato-land har så langt ratifisert forbudet, som trådte i kraft i januar i år.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har overfor VG vært klar på at regjeringen ikke har gått inn for tilslutning til FN-traktaten.

– Det har Ap vært tydelig på. Traktaten ble ikke fullført av noen Nato-land. Norge var med i oppstarten av dette. Det var jeg som startet denne prosessen som utenriksminister, sa Støre.

Se faktaboks nederst i saken for mer om traktaten og reaksjoner.

Ingen garanti

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) har bekreftet at flere allierte allerede har reagert på formuleringen i Hurdalsplattformen om at Norge vil delta som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen.

Det er spesielt allierte som har atomvåpen selv som har tatt opp saken med Norge – det vil si USA, Storbritannia og Frankrike.

Professor Målfrid Braut-Hegghammer er blant dem som mener at Norges politiske forpliktelser til Nato strider mot å slutte seg til traktaten. Det er fordi Nato er en allianse med et felles forsvar, som også inkluderer atomvåpen og avskrekking.

– Den aktøren denne alliansen forholder seg til er Russland, som har atomvåpen som de utvikler og ekspanderer. Nato har sagt at så lenge andre har atomvåpen, vil Nato være en kjernefysisk allianse. Det handler ikke om juss, men det politiske samholdet blant landene som er grunnlaget for at dette felles forsvaret skal være troverdig, sier hun.

Dersom Norge en gang i framtida vil slutte seg til forbudet, vil vi bli nødt til å melde oss ut av Natos aktiviteter som handler om kjernevåpen, sier Braut Hegghammer. Hun mener at det vil kunne bidra til å svekke troverdigheten overfor for eksempel Russland. Det vil også ha noe å si for hva Norge kan vente fra alliansen til eget forsvar.

– Vi må ta innover oss at vi er et lite land, og at vår nabostat har masse kjernevåpen. Det er en realitet vi må forholde oss til, også i denne diskusjonen om hvordan vi forhåpentligvis kan få en verden uten atomvåpen på et eller annet tidspunkt.

Det er vanskelig å se for seg at FN-forbudet kan bidra til reell nedrustning med mindre landene med atomvåpen slutter seg til, mener Braut-Hegghammer.

Håper på ny diskusjon

Røde Kors mener at Norge må utforske mulighetene som ligger i Nato-medlemskapet. For så å se hvilket handlingsrom det er for å tiltre forbudstraktaten og være medlem i Nato. Organisasjonen er fornøyd med at den nye regjeringen vil sende observatører til statspartsmøtet neste år.

– For å få til en verden fri for atomvåpen, må det diskuteres og legges planer for hvordan det skal skje og hvordan stater skal forpliktes. Norge vil nå være til stede på de møteplassene, sier Ivar Stokkereit, leder av Folkerettsenheten i Røde Kors.

– Vi mener at Norges troverdighet på nedrustingsfeltet er gjenopprettet ved å si at de så tydelig ønsker å se på det humanitære handlingsrommet i Nato. Vi tror dette vil være med på at vi får en ny diskusjon om hvordan man skal jobbe for at atomvåpen ikke lenger skal være en del av den strategiske forsvarsalliansen. Vi håper på en diskusjon internt i Nato om hvordan de skal forholde seg til forbudstraktaten, fortsetter han.

Til Støres klare beskjed om at det ikke er snakk om et første steg på veien mot ratifisering av traktaten, sier Stokkereit at de likevel håper at Norge vil slutte seg til på sikt.

– Vi ser at det kan være utfordrende spørsmål som må diskuteres med allierte. Men det er uten tvil helt nye signaler fra den nye regjeringen, sier Stokkereit.

Han trekker fram Tyskland som et annet land der det kommer nye toner.

I Tyskland har blant andre politikere i sosialdemokratiske SPD tidligere åpnet for å ikke lenger tillate USA å utplassere atomvåpen i landet. SPDs parlamentariske leder Rolf Mützenich har argumenter med at det ikke vil sette Tysklands Nato-medlemskap i fare. Utspillet fra i fjor vår, høstet imidlertid kritikk fra den daværende regjeringspartneren CDU/CSU, ifølge Deutsche Welle. USA har hatt atomvåpen i Tyskland i flere tiår, noen av dem siden den kalde krigen.

Mener det kan kombineres

Også Norsk Folkehjelp er fornøyd med at den nye Ap-Sp-regjeringen vil delta som observatør på møtet neste år.

– Vi kan alltid ønske oss mer, men det er et godt skritt. Og hører vi på det vår nye statsminister sier, ligger det gode intensjoner der. Det er ikke bare noe de gjør for å slippe kritikk, sier seniorrådgiver Grethe Østern i Norsk Folkehjelp.

Hun mener det viser et Nato-medlem med vilje til å ha dialog med de landene som allerede har sluttet seg til forbudstraktaten. Ifølge Østern har det fram til nå vært en samlet front i forsvarsalliansen som ikke har ønsket den nedrustningen som traktaten forplikter til. Når Norge nå er med som observatør, tror hun at allierte kan følge etter.

– Det som skjer nå skaper dynamikk i et landskap som ellers er så fastlåst. Det er kanskje ikke verdens største sak, men av stor betydning.

Østern er klar på at de mener det er fullt mulig for Norge å både være Nato-medlem og signere traktaten, og sier eksperter har sett på saken.

– Det er politisk vanskelig, men juridisk fullt forenlig. Det vil være mulig å fortsette å ha felles operasjoner og militære aktiviteter også med allierte som har atomvåpen. Men ikke når det involverer atomvåpen. Man må gå inn og forsøke å se på hvordan det kan løses, fortsetter hun.

Østern sier at forbudet setter klare forpliktelser om at alle land som slutter seg til, må kvitte seg med atomvåpen.

– Det er klart at det vil kreve ytterligere forhandlinger om hvordan nedrusting skal skje i praksis. Det kan være forhandlinger alle atomvåpenstatene har sammen, eller enkeltland. Det største problemet er viljen. Ingen av disse atomvåpenstatene er drivere til å få til forhandlinger.

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.