Listhaug: – Det gir lite håp for Ekiz og andre dødssyke pasienter

– Nei, jeg er ikke fornøyd med svaret fra Kjerkol, kommenterer Frp-leder Sylvi Listhaug, etter å ha fått skriftlig svar fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fredag. Hun stilte følgende skriftlige spørsmål fra Stortinget: «Vil statsråden legge handling bak ord og sørge for at pasienter får tilgang til lovende behandling i kliniske studier og få ned sosiale forskjeller i helse?»

I begrunnelsen for spørsmålet tar hun med Dagsavisens reportasje om alvorlig kreftsyke Gulistan Ekiz, som nå bare tilbys lindrende behandling i Norge. Ekiz mener hennes eneste håp om å bli frisk nå er å delta i en ny klinisk studie i USA, der hun har fått plass. «For å få bli med, må familien Ekiz ut med et par millioner, kanskje mer», skriver Listhaug, og påpeker at den norske staten ikke vil ta regningen for dette.

– Det er ingenting i helseministerens svar som tyder på at hun kommer til å å endre dagens politikk som har ført til et klasseskille i helsepolitikken, skriver Listhaug i en tekstmelding til Dagsavisen.

[ Kjerkol: – Det gjør sterkt inntrykk å høre om Gulistans situasjon ]

Det er ingenting i helseministerens svar som tyder på at hun kommer til å å endre dagens politikk.

—  Sylvi Listhaug, Frp

– Uklart regelverk

Listhaug viser til at det i dagens regelverk er en åpning for at pasienter kan få tilgang til studier som dette, også i utlandet, men at både Kreftforeningen og en rekke andre brukerorganisasjoner har påpekt at «hele lovverket i sin helhet er modent for en modernisering». «Et uklart regelverk fører i dag til at vi får ulik praksis i ulike deler av landet, og det er nesten helt umulig for de som skal bruke loven – pasienter, klinikere og sykehusledere – å forstå hvilke rettigheter som faktisk følger av loven. Statsråden bør sørge for en opprydding i regelverket», skriver Listhaug til helseminister Ingvild Kjerkol.

Vil ha felles praksis

«Vi er tydelige i Hurdalsplattformen på at vi vil at norske pasienter skal ha et offentlig helsetilbud i verdensklasse, uavhengig av adresse og lommebok» skriver helseministeren i sitt svar til Listhaug. Hun viser imidlertid til nasjonal veileder for utprøvende behandling, der det blant annet heter at: «Pasienter som ikke har fått behandling i den offentlige helsetjenesten, men velger å sette i gang slik behandling privat, enten ved privat sykehus i Norge eller ved å motta behandling i utlandet, må dekke behandlingen selv».

Men statsråden peker også på at det er en åpning for at enkelte pasienter med sjeldne sykdomstilfeller kan få utprøvende behandling i utlandet, men at det er ulik praksis i landet: «Jeg tolker stortingsrepresentantens kommentar til varierende praksis til å gjelde for stor variasjon i praksis for henvisning av pasienter til kliniske studier i utlandet. Det er jeg i så fall enig med henne i», skriver Kjerkol.

«Jeg støtter derfor innholdet og retningen i den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier hvor det står at de regionale helseforetakene vil få i oppdrag å utrede en felles praksis for henvisning av voksne pasienter til kliniske studier i utlandet, fortrinnsvis Norden», skriver statsråden, som legger til at dette vil hun komme tilbake til.

– Økonomien avgjør

Men Listhaug syns ikke dette er godt nok svar. Hun syns det er bra at helseministeren skriver at hun vil bidra til et mer likeverdig tilbud om deltakelse i kliniske studier, og at det skal være en felles praksis mellom helseforetakene, slik at pasienter og ansatte forstår regelverket bedre. Men:

– Hovedutfordringen er at det er økonomien som i alt for stor grad avgjør om norske pasienter kan få behandling i utlandet, og at helseministeren skriver at det fortrinnsvis skal være behandling i Norden. Det gir lite håp for Ekiz og andre dødssyke pasienter som trenger behandling som kun tilbys i USA eller andre land utenfor Norden, sier Listhaug til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen