Etterlyser fokus på årsaken til koronapandemien

«Regjeringen visste at pandemi var en sannsynlig krise. Likevel var ikke Norge godt nok forberedt, konkluderer koronakommisjonen, som onsdag la fram en omfattende rapport om myndighetens håndtering av koronapandemien.» Det skrev vi i Dagsavisen, da koronakommisjonens rapport ble lagt fram for snart to uker siden.

[ Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen  ]

Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES), er et uavhengig mellomstatlig organ opprettet av 94 stater i 2012. I sommer avholdt de en digital workshop som tok for seg de bakenforliggende årsakene til koronapandemien. De konkluderte med at pandemien i stor grad har oppstått på grunn av befolkningsvekst, avskoging og klimaendringer.

– Vi må slutte å trampe inn i den siste rest som er igjen av natur i verden, og ta på alvor det budskapet som denne pandemien gir, sier Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

[ – Økonomiske og politiske ressurser tilfaller stadig færre mennesker ]

Årsak vs. symptom

– Satt litt på spissen, handler dette om mer enn å ha nok munnbind på lager og vaksiner som funker.

– Du mener altså at det er symptombehandling?

– Ja. For å forsvare oss mot nye pandemier, må vi gjøre noe med årsaken til at de oppstår. Vi vet at ville dyrearter kan bære nye, farlige og smittsomme sykdommer som kan ramme samfunnet vårt hardt, hvis vi slipper dem til. Det vi gjør nå, er å vise en slags dobbelt naturforakt. På den ene siden ødelegger og forbruker vi omtrent all natur, på den andre siden er vårt globale i samfunn totalt uten den beskyttelsen naturen selv har mot pandemier, sier Hansson.

Han mener at naturvern må inngå i den globale beredskapen mot pandemier.

– Jeg håper at dette er en øyeåpner, som får folk til å forstå at naturvern ikke bare er fjollete luksus, men at det globale samfunnet må bevare og respektere natur som en viktig del av beredskapen mot pandemier. FNs naturpanel sier rett ut at vårt eget overforbruk utsetter oss for disse farene. Vi legger alt mulig, for eksempel flaggermus og skjelldyr, på forbrukssamfunnets matfat, uten å vite hva de kan ha med seg.

– Professor i biologi, Dag O. Hessen, sier til NRK at økt bruk av såkalt «bushmeat» også har med fattigdomsproblematikk å gjøre?

– Jo, bushmeat har fattigfolk fra Kamerun til Kambodsja for så vidt alltid skaffet seg. Det nye er mye mer folk og mye mindre natur, og at bushmeat er blitt global handelsvare fordi noen i storbyer tror de får ståpikk av å spise skjelldyrskjell. Fattigfolk får en slant for å tømme naturen og levere det til de tettest befolkede områdene i for eksempel Kina. Fattigdommen på landsbygda i Afrika blir globalisert.

Nyhetsstedet BBC News skriver at rundt 100 000 pangoliner fanges og eksporteres hvert år og sendes til Kina og Vietnam. Dyrearten er nå utrydningstruet.

[ Han skulle bare se hva som skjedde i Hongkong (+) ]

– Alt er klin likt

Pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund har hatt et travelt år. I april i fjor, sa han til Dagsavisen at han tror pandemien vil vare ut 2021 og kanskje enda lenger.

– Hva tenker du når FNs klimapanel og IPBES peker på overforbruk, overbefolkning og klimakrise som årsaker til pandemien?

– Historisk sett har store pandemier oppstått 3–4 ganger hvert århundre. Globalisering er ikke noe nytt, og så lenge mennesker har holdt husdyr og bodd i byer har pandemier vært en risiko. Smitteveien er fra ville dyr og gjerne via husdyr til mennesker.

– I praksis vil det si at vi må tilbake til steinalderen for å forhindre store pandemier?

– Ja, mer eller mindre. Det er selvsagt en sammenheng med kontakt mellom ville dyr og mennesker, uansett om husdyr er mellomledd i en smittevei. Teorien er jo at den økte globaliseringen, mer reising og klimaendringer vil føre til at pandemier kommer oftere. Men hvis det stemmer, forstår jeg ikke hvorfor de hadde tre-fire pandemier per århundre på 1500-, 1600-, og 1700-tallet også, i en tid hvor forbruket, folketallet, antall byer og reiseaktiviteten var mye lavere enn nå.

På 1900-tallet hadde vi spanskesyken i 1918, før asiasyken i 1957–58 og så Hongkong-syken i 1969–70. På 2000-tallet har vi hatt SARS i 2002, svineinfluensaen i 2009, og nå covid-19 eller korona. Pandemiforskeren sier han ikke helt er enig i basallinja for påstanden om at forbruket vårt og klimakrisen er årsaken til koronapandemien.

– Ser vi på pandemiene opp gjennom historien og hvordan de ble håndtert, er alt klin likt. I 1918 stengte de også skoler, kirker og forsamlingslokaler. Det året var det også valg, og de kunne ikke avholde valgmøter. Hurtigruten brukte seks dager fra Bergen til Hammerfest. Under spanskesyken tok det 14 dager før smitten ble oppdaget i hovedstaden til den kom til anløpene for hurtigruta i Finnmark. Så det gikk fort da også, til tross for at de ikke tok fly og reiste like mye som i dag.

Han vil ikke spekulere noe videre i årsakene til at pandemier oppstår.

– Det må andre pandemiforskere som for eksempel er biologer eller forsker på virus, si noe om. Men ser man for eksempel på influensaens historie, ser vi at vi må minst 2500 år tilbake i tid før det ikke fantes særlig potensial for at pandemier kunne oppstå. Uten husdyrhold, transkontinentale reiser og byer av en viss størrelse, var betingelsene for influensapandemier ikke til stede. Folketallet, antall som bor i byer og transportmidlenes hastighet har selvfølgelig økt gjennom utbygging av jernbane på 1800-tallet og interkontinentale flyruter på 1900-tallet. Men på 1800-, 1900,- og så langt på 2000-tallet har ikke pandemiene kommet hyppigere enn på 1500-, 1600-, og 1700-tallet. Det har selvsagt noe å si hvordan vi lever og hvordan vi bor i dag, men jeg opplever likevel at grunnlaget er litt for tynt til å si at vi er på bristepunktet og på randen av apokalyptiske tilstander. Det er nå veldokumentert at klimaendringer også er menneskeskapte og jeg sier ikke at dette ikke kan spille en rolle. Man sier også at etter krig kommer pest. Bortsett fra at spanskesyken startet i kjølvannet av den første verdenskrig, har jeg i de historiske data ikke sett noen sterke sammenhenger mellom økonomiske opp- og nedgangstider og utbrudd av pandemier. Den eneste sammenhengen er kontakt mellom husdyr og natur.

Han sier det ikke finnes noen kode for hvordan man skal unngå pandemier.

– Men selv om det kan være vanskelig å få gjort noe med årsakene og sannsynligheten for at en ny pandemi skal oppstå, betyr ikke det at vi ikke skal tenke høyt om mulige løsninger mens vi samtidig lærer oss å begrense konsekvensene av pandemier. Vi må uansett jobbe med å motvirke klimakrisen.

[ Sjokkert over sykehusendring: – Dette er ikke til pasientens beste, det er til pasientenes verste ]

Pandemien er betalingen

Rasmus Hansson er imidlertid klar i sitt syn.

– Vi må høre på pandemiforskerne, men biologien er tydelig i forhold til at vi presser naturen hardere, og gjør oss selv mer sårbare. Økt fare for pandemier blir en del av prisen for vårt uholdbare forbruk, sier han, og oppfordrer politikerne til å ta grep om utgangspunktet for koronapandemien.

– Vi trenger vi ikke enda en runde rituell krangel mellom Høyre og Ap om hvem som bygde opp størst lagre med munnbind og bevilget mest til Folkehelseinstituttet. FNs naturpanel slår fast at vår viktigste beredskap mot nye pandemier er å dempe vårt eget forbruk av natur, så vi demper faren for å hente ny farlig smitte inn i samfunnet.

Han mener at det ikke kan være noen tvil om sammenhengene mellom korona og naturkrisen som utspiller seg globalt.

– Jeg er selv biolog, og må si jeg ble skremt og overrasket hvor utvetydig FNs naturpanel slår fast disse sammenhengene. Nesten alle kjente pandemier har kommet fra ville dyr. De fleste nye virus og bakterier som kan rammer oss, er såkalte zoonoser som kan hoppe fra dyr til mennesker. Det er riktig at dette alltid har skjedd, men vårt stadig større naturforbruk utsetter oss for stadig mer av det, mener han.

– Det som bør få oss til å våkne er hvor enormt hardt koronapandemien slår til tross for mye bedre vitenskap, medisin og helsevesen enn ved tidligere tiders pandemier.

Forbruket vårt påfører oss farer som vi overhodet ikke er forberedt på å beskytte oss mot, mener han.

– Til tross for at vi egentlig vet det, bor en stor andel smittsomme mikrober og parasitter i naturen, som noen ganger kan hoppe over på oss. Forsvaret mot pandemier og epidemier må være å la naturen være i fred. Vi må forstå den, respektere den, la være i fred. Vi har lært nå at det er kompliserte og potensielt farlige mekanismer i sving. Erna, Vedum og Støre vil sikkert si seg enig, men da må også naturvern bli en del av beredskapspolitikken deres.