Innenriks

Får krass kritikk for beredskapen: – For dårlig

Norge var ikke forberedt da pandemien kom, konkluderer koronakommisjonen. «Alvorlig», mener opposisjonen.

Regjeringen visste at pandemi var en sannsynlig krise. Likevel var ikke Norge godt nok forberedt, konkluderer koronakommisjonen, som onsdag la fram en omfattende rapport om myndighetens håndtering av koronapandemien.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Dette har vært fremhevet lenge, og gjentatte ganger i inn- og utland, sa koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland på pressekonferansen onsdag.

Kommisjonen konkluderer med at håndteringen samlet sett har vært god, men at det finnes flere kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen.

– En krise uten sidestykke

Senterpartiets Kjersti Toppe kaller rapporten «alvorlig».

– Den viser at vi ikke var godt nok rustet og at beredskapen var for dårlig. Dette er en krise uten sidestykke, og vi var ikke godt nok forberedt, sier Toppe, som er nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Toppe peker på at rapporten retter «ramsalt kritikk» mot beredskapen, og nevner selv mangel på smittevernutstyr og beredskapsplaner.

– Dette viser behovet for en totalberedskapskommisjon som vi har fremmet forslag om på Stortinget. Ulike sektorer må øve sammen for å kunne håndtere en sånn krise, sier Toppe.

Senterpartiets Kjersti Toppe (Sp) mener det er alvorlig det som kommer fram i Koronakommisjonens rapport.

Også Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol mener koronakommisjonens rapport avdekker alvorlig svikt i beredskapen.

– Den bekrefter at det ikke fantes noen plan for å beskytte oss mot importsmitte, sier Kjerkol og fortsetter:

– Dette viruset kom fra Østerrike i fjor mars, og ikke på noe tidspunkt utover våren og sommeren jobbet regjeringen fram en plan for å håndtere ny smitte fra utlandet.

Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet.

Tomme lagre for smittevernutstyr

Den store mangelen på smittevernutstyr i begynnelsen av pandemien, er et av punktene kommisjonen trekker fram i rapporten.

– Regjeringen visste at det med stor sannsynlighet ville være vanskelig å skaffe smittevernutstyr ved en pandemi. Likevel var lagrene nærmest tomme, sa Kvinnsland.

Leder av Norsk anestesiologisk forening, Jon Henrik Laake, som også er overlege ved Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet), bekrefter at sykehusene ikke var tilstrekkelig forberedt på pandemien. Det var kun planer for hvordan man skulle bruke sykehusenes arealer til å håndtere smittepasienter.

– Det som ikke var på plass, var lageret med smittevernutstyr og tilstrekkelig avansert utstyr for å håndtere kritisk syke, sier Laake.

På innsiden av covid-posten på Bærum sykehus.

Hvor langt unna var vi krise og kollaps?

– Kollaps er et veldig sterkt ord, det er sånn vi sier om situasjonen i Brasil. Men vi var i ferd med å gå tom for utstyr enkelte steder. I deler av helsetjenesten, som på sykehjem og lignende, fantes det ikke utstyr i det hele tatt i begynnelsen fordi sykehusene fikk mesteparten, sier Laake.

Mangel på personell har også vært et vedvarende problem gjennom pandemien, forteller Laake.

– Vi utdanner ikke nok intensivsykepleiere og anestesileger. Vi har en kronisk mangel på kompetent personell, og det har vi visst i årevis, sier Laake.

Per dags dato er det mangelen på intensivplasser som bekymrer Laake mest.

– Det er definitivt for dårlig intensivkapasitet, sier han.

Pandemien rammer skjevt

I et annet av hovedpunktene står det at pandemien har rammet skjevt og at myndighetene må ta hensyn til det i de løpende konsekvensutredningene.

I rapporten skriver kommisjonen : «I sum kan ulikhet i risiko for smitte, alvorlighet av sykdom og økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien forsterke hverandre og øke de sosiale ulikhetene, noe som igjen kan gi økte helseforskjeller.»

Svenn-Erik Mamelund, leder av Senter for forskning på pandemier og samfunn ved OsloMet, er sterkt kritisk til at helsemyndighetene ikke tidligere gikk ut og kommuniserte at det er enkelte grupper i samfunnet som er mer utsatt for smitte og sykdom enn andre ut fra sosiale forhold. Dette har han nylig skrevet en artikkel om i Scandinavian Journal of Public Health. I artikkelen skriver han at det tok fire måneder før Folkehelseinstituttet (FHI) skrev om sårbare grupper ut fra sosiale forhold i sin ukesrapport.

– De første månedene handlet det utelukkende om de medisinske risikogruppene. Det er viktig informasjon, men jeg mener FHI helt fra starten også burde kommunisert at det er en rekke sosiale indikatorer som spiller inn når det gjelder risiko, sier Mamelund, som er en av Norges ledende forskere på pandemier.

Han mener myndighetene har ligget bakpå gjennom hele pandemien når det gjelder å sette inn tiltak og nå ut med informasjon til de som er i risikogruppen ut fra sosiale forhold.

– Vi vet at sosiale forskjeller har mye å si for hvem som er mest medisinsk sårbare. Myndighetene vet også hvor det er levekårsproblemer, hvor folk bor tett og mange jobber i yrker som er mer utsatt for smitte. Innvandrere er spesielt hardt rammet, og det kunne jeg fortalt veldig tidlig, sier forskeren.

I rapporten skriver kommisjonen: «Det har vært mer smitte i de østlige bydelene i Oslo enn de vestlige, og enkelte yrkesgrupper, som sjåfører og servitører, har vært mer utsatt for smitte enn andre. Det har også vist seg at personer med utenlandsfødte foreldre har hatt større sannsynlighet for å bli smittet enn de som har foreldre født i Norge.»

Mamelund mener myndighetene burde iverksatt tiltak tidligere og at det nå er helt nødvendig at vaksiner skjevfordeles til dem som har størst risiko for å bli alvorlig rammet på grunn av levekårsproblematikk, «slik som befolkningen i østlige bydeler i Oslo».

– En skjevfordeling basert på vedvarende høyt smittetrykk, slik Holden-utvalget framhever i sin siste rapport, vil indirekte ta høyde for en slik underliggende sosial sårbarhet i Oslo øst, sier Mamelund.

---

Koronakommisjonens hovedbudskap

De 17 hovedpunktene i koronakommisjonens rapport:

  • Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.
  • Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
  • Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
  • Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
  • Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
  • Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
  • I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
  • Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
  • Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
  • Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
  • Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
  • Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
  • Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
  • Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
  • Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
  • De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
  • Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

---

Mer fra Dagsavisen