Politikk
Bærekraftig utvikling i fremtidens skole
Alle som har barn i skolen ønsker at undervisningen skal ruste elevene for framtida. Et av forslagene i Stortingsmeldingen som kunnskapsministeren har lagt fram, er at undervisning om bærekraftig utvikling skal prioriteres som et av tre flerfaglige temaer. Det er løfterikt fordi det vil gi elevene kunnskap og muligheter for å engasjere seg i å finne løsninger på utfordringer som vil forme deres framtid.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Vi i FN-sambandet deler kunnskapsministerens syn når han tar til orde for at tiden er inne for en oppdatering av innholdet i skolen. Endringene skal også omfatte den generelle delen av læreplanen og lærerplaner i alle fag. Her er det rom for et sterkere internasjonalt perspektiv og for å styrke temaer som demokrati og menneskerettigheter.
Regjeringens prioritering av demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling legger et godt grunnlag for en fornyelse av læreplanene som tar på alvor den virkeligheten elevene møter i dag og i fremtiden. Signalene om bred involvering av både lærere og andre fagmiljøer i denne prosessen er lovende, i tillegg vil sivilsamfunnsorganisasjoner ha mye å bidra med både lokalt og nasjonalt.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
FNs medlemsland vedtok 17 bærekraftsmål i fjor høst - verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Prinsippet om bærekraftig utvikling ligger til grunn og samspillet mellom sosiale forhold, økonomi og klima og miljø er helt sentralt. I norsk skole i dag hører temaet bærekraftig utvikling hjemme i undervisningen om klima og miljø i naturfagene. FN-sambandet mener undervisning om bærekraftig utvikling må knyttes til flere fag og spesielt samfunnsfagene. Vi tror at det er i samspillet mellom realfag, samfunnsfag og praktisk-estetiske fag at elevene får mulighet til å forstå og engasjere seg.
Nye læreplaner må dekke den samme helhetlige tilnærmingen til bærekraftig utvikling som ligger til grunn for FNs bærekraftsmål. En utvidet forståelse av hva bærekraftig utvikling er og innebærer vil passe godt inn med den dybdelæringen meldinga tar til orde for. Det er derfor viktig med en diskusjon om hva som inngår i dybdelæring, slik at ikke det blir en ytterligere spissing av basisfagene uten at de flerfaglige temaene inkluderes.
Når Stortingsmeldingen i tillegg åpner for at andelen timer som kan omdisponeres fra ett fag til et annet øker, samtidig som det skal innføres eksamen i alle basisfagene, må man være på vakt slik at ikke de gode intensjonene om demokratiforståelse og bærekraftig utvikling forsvinner i ønske om ytterligere prioritering av basisfagene.
FN-sambandet har 70 år lang erfaring med å sette disse spørsmålene på dagsorden i skolen. Vi ser behovet for et fornya læreplanverk som gir disse temaene større plass og gjør undervisningen mer aktuell og relevant. Det vil gi oss en skole for framtiden, som gir elevene forståelse av hvordan verden utenfor klasserommet henger sammen og hvordan de selv kan bidra til en bærekraftig utvikling.
