Innenriks
Også for «järnvägen» ble 2024 et dårlig år
Det er ikke bare i Norge jernbanen sliter. I fjor var punktligheten til persontogene i Sverige, den dårligste siden 2010.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er de viktigste årsakene til at det gikk så dårlig for «järnvägen», ifølge Trafikverket, som har ansvaret for den langsiktige planleggingen av jernbanens infrastruktur i Sverige:
- 2024 ble både innledet og avsluttet med et hardt vintervær, i likhet med i 2010.
- Vedlikeholdsarbeidene på jernbanen har økt kraftig.
- Det har vært en trafikkvekst på nær 40 prosent siden 2010.
- En rekke hendelser med personer i sporet, påvirket framføringen av togene.
– Ikke en quick fix
– Bedre punktlighet er ikke en quick fix, sier Anna Ericsson, leder for driftsområde trafikk i Trafikverket, i en pressemelding.
– Vi har fortsatt en stor utfordring med å balansere den kraftige økningen i trafikken med en historisk stor satsing på vedlikehold av spor, sporvekslere og kjøreledninger, påpeker hun.
Det lyder kjent også i norske ører. Både samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) og Bane Nor-sjef Thor Gjermund Eriksen, har understreket flere ganger at det ikke er gjort i en håndvending å gjennomføre tiltakene som kan være nødvendige for at togene skal bli mer presise.
– Når vi reparerer eller skifter ut deler på jernbanen – altså vedlikehold og fornyelse, får vi gode resultater. Men det tar tid, sa Nygård da han holdt Jernbanetalen 13. januar.
Hvor lang tid vi snakker om, har Bane Nor-sjefen vært helt konkret på.
– Vi har fått ekstra bevilgninger, men det er ikke det samme som at jobben er gjort. Jeg ser at vi vil ha et mer stabilt togtilbud i løpet av fem års tid, sa Thor Gjermund Eriksen til Dagsavisen da vi omtalte Jernbanetalen.
Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)
104 omkom i Sverige
En annen stor utfordring i Sverige er – som allerede nevnt, personer i sporet.
– I løpet av desember ble nesten 2.000 persontog forsinket på grunn av uvedkommende på sporene, i tillegg til 17 påkjørsler av personer, sier Anna Ericsson i Trafikverket.
– Mine tanker går til sjåførene som blir rammet, til nødpersonell og ikke minst til deres pårørende når de verste konsekvensene inntreffer, fortsetter hun.
I løpet av hele 2024 omkom 104 personer i Sverige etter å ha blitt påkjørt av toget. I en normalår er det mellom 90 og 100 som omkommer på samme måte.
– En majoritet av dødsfallene er selvmord, skriver Transportstyrelsen – som blant annet jobber for å sørge for sikker transport med både tog, fly, båt og bil i Sverige, i en nyhetsmelding.
Målsettingen svenskene har satt seg, er å halvere antallet omkomne innen 2030, til maksimalt 50 i året.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
24 omkom i Norge
I Norge omkom 24 personer etter å ha blitt påkjørt av tog i fjor, opplyser Pål Buset, prosjektleder for Bane Nors holdningsskapende arbeid, til Dagsavisen. Fire av dødsfallene var ulykker, mens ni av ulykkene fortsatt er under etterforskning av politiet, kan han også opplyse. I de øvrige tilfellene er det konkludert med at det var snakk om selvmord.
– Hvordan var antallet omkomne i fjor sammenlignet med tidligere år?
– I 2023 omkom totalt 20 personer. I den seneste tiårsperioden har det årlige antallet omkomne variert mellom 15 og noen og 20, svarer Buset.
– Hvor vanlig er det med personer i sporet her i Norge?
– Cirka 2.000 hendelser med personer i eller nær sporet blir innrapportert årlig, men det kan i tillegg være mørketall, svarer Buset.
– Hvilke konsekvenser får dette for togtrafikken?
– Dette kan føre til forsinkelser og avbrudd i togtrafikken, ved at det blir saktekjøring for togene, eller også at trafikken stoppes helt, svarer Buset.
– Særlig i sentrale strøk på Østlandet, kan dette medføre store forsinkelser fordi mange tog kan bli berørt, fortsetter han.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Ulike definisjoner
I fjor endte det med at 87,2 prosent av persontogene i Sverige var punktlige, mot 87,7 prosent året før, ifølge Trafikverket.
I ti av de elleve foregående årene – perioden fra og med 2012 til og med 2022, var punktligheten på over 90 prosent, med en topp i 2020. Da var 94,9 prosent av alle svenske persontog punktlige.
I Norge var 86,1 prosent av persontogene punktlige i fjor, en nedgang fra 87,6 prosent i 2023, ifølge Bane NOR.
I 2022 var punktligheten på 87,8 prosent, mens den i «koronaårene» 2021 og 2020, lå på over 90 prosent – noe som er målsettingen.
Men disse punktlighetstallene er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med de svenske.
For at et persontog skal regnes som punktlig i Sverige, må det ha nådd sin endestasjon senest 5 minutter og 59 sekunder etter at det skulle ha ankommet.
Også her i Norge opereres det med samme frist – 5 minutter og 59 sekunder, men bare for langdistansetogene og grensekryssende tog. Andre tog må ankomme endestasjonen – og Oslo S, innenfor en margin på 3 minutter og 59 sekunder, går det fram av Bane Nors nettsider.
– Det finnes forskjeller i definisjonen (av punktlighet) noe som gjør det vanskelig å sammenligne et land med et annet. Kort sagt, alle land regner litt ulikt, skiver Trafikverket på sine nettsider.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)