Hjem, kjære hjem – eller?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den overordnede politiske målsettingen i Norge er at eldre skal bo hjemme lenger. Mest mulig hjelp skal gis i hjemmet, og bruken av institusjonsplasser skal ned. Men er det alltid det beste for den enkelte?

Jeg tror ikke det. Nesten halvparten av Oslos husstander er enslige. En stor andel av disse er eldre. Noen bor i uegnede boliger når man begynner å bli skrøpelig og ikke klarer seg like godt selv. 

Kanskje bor man i tredje etasje i en bygård uten heis, og klarer ikke lenger å komme seg ut på egen hånd.

Om man ikke har nære pårørende, kan besøket fra hjemmetjenesten være dagens eneste kontakt med omverdenen. Er det en verdig alderdom?

Det er derfor stort behov for at vi får bygget flere tilrettelagte boliger for eldre. Både at det bygges tilpassede boliger hvor man selv kan kjøpe seg inn for å forberede seg på alderdommen, men også flere Omsorg+, som er boliger for eldre som stort sett klarer seg selv, men kan synes det er utrygt eller ensom å bo i eget hjem. Disse er det stor etterspørsel etter, og ventelistene i Oslo er lange.

Vi vet at det fremover vil bli stadig flere eldre. Flere med demens, og flere med behov for omsorgstjenester fra kommunen. Da er vi nødt til å rigge et system som er i stand til å ivareta alle, med god omsorg og trygghet i siste fase av livet.

I tråd med målsettingen om at flere skal bo hjemme lenger, har terskelen for å få en sykehjemsplass blitt veldig mye høyere. De siste ti årene har Oslo fått om lag 800 færre sykehjemsplasser, og de som får en plass på sykehjem er stadig sykere.

Jeg tror naturligvis at det aller beste for de fleste er å kunne bo lengst mulig i eget hjem. De fleste har også et ønske om dette. Men, det er ikke en selvfølge at det beste for alle er å bli gammel i eget hjem.

Forsker ved Velferdsinstituttet NOVA Linda Aimé Hartford Kvæl har tidligere uttalt til Aftenposten at hun er skeptisk til de politiske signalene om at alle eldre skal bo hjemme. Hun trekker fram de store byene, og Oslo spesielt, som eksempel på at det ensidige fokuset på at eldre skal bo hjemme for enhver pris, truer kvaliteten i tjenesten. Det er et signal vi må ta innover oss.

– Sikker på at dette får konsekvenser for hvordan vi driver

Samtidig som flere skal bo lenger hjemme er det vanskelig å se at vi har klart å satse tilstrekkelig på å styrke de nødvendige tjenestene for at dette skal være mulig. Hjemmetjenestene er flere steder under stort press, dagsenterkapasiteten er for lav og trang bydelsøkonomi truer seniorsentre over hele byen.

For Fremskrittspartiet er det derfor avgjørende at kommunen satser på å bygge nye sykehjem og flere sykehjemsplasser, samtidig som vi jobber for å senke terskelen for å få en sykehjemsplass. 

Dessverre ser vi at hvilken bydel du bor i, kan være avgjørende for hvor syk du må være før du får tilbud om en sykehjemsplass. Slik kan vi ikke ha det, og derfor mener vi at staten må ta over ansvaret for finansieringen av eldreomsorgen.

Vi jobber for å øke dagsenterkapasiteten og for at flere dagsentre skal ha kveldsåpent. Vi har sørget for å styrke Forsterket rehabilitering ved Aker, og vi jobber for at flere skal jobbe godt med oppgavedeling etter modell fra det nye Tåsenhjemmet.

For oss er det viktig at de som ønsker å bo hjemme skal kunne gjøre det så lenge som mulig, men at de som har behov for en omsorgsbolig eller sykehjemsplass skal få det når de trenger det.

Hva er viktigst, perfekt norsk eller god omsorg?

Skal jeg bli fange i eget hjem?