Norge, EU, EØS og tariffavtalene i forbindelse med Holship-saken

1. Holship-saken[i]

Fredag 16.12. 2016 vil Høyesterett i plenum avsi dom i Holship-saken. Saken gjelder bl.a. om fortrinnsretten til lossing og lasting av skip, til fordel for Norsk Transportarbeiderforbund (NTF i LO), er i strid med EØS-avtalen artikkel 31 om den frie etableringsrett. Fortrinnsretten er fastsatt i tariffavtalen Rammeavtale for havnene med NHO, og har vedvart i omtrent 100 år. Den legger hindringer på at andre kan starte lossing og lasting. Formålet med fortrinnsretten var opprinnelig å sikre de såkalte bryggesjauerne tilstrekkelig med arbeid og lønn, i en tid da Norge ikke hadde stillingsvern, på begynnelsen av 1900-tallet.

Holship Norge er en spedisjonsbedrift i Drammen med ca. 36 ansatte, som driver noe lossing og lasting av skip som del av virksomheten. I 2013 igangsatte NTF boikotter mot Holships lossing og lasting ved at NTF-medlemmer stilte seg opp på kaien i Drammen og fysisk hindret lossingen. Dermed kom rettstvist i gang, som til slutt endte i både EFTA-domstolen for råd om EØS-avtalen og til slutt i Høyesterett i plenum, pga. viktige spørsmål om fagforeningenes rettigheter knyttet til Grunnloven og menneskerettighetene.

EØS-avtalens artikkel 31, som er norsk lov, tilsvarer artikkel 49 i EU-traktaten (EUF-traktaten). Vi er derfor innenfor et område hvor reglene skal tolkes likt i hele EU/EØS. Dersom fortrinnsretten er i strid med EØS-avtalen artikkel 31, vil ikke NTF tillates å fortsette sin boikott mot Holship. Boikotten har som formål å tvinge Hoship til å bruke NTFs losse- og lastekontor i Drammen. Holship ønsker isteden å losse og laste skip i Drammen selv, med egne ansatte, som har en annen tariffavtale med LO, som heter Renhold på land (parter er Holship Norge AS og Norsk Arbeidsmandsforbund, NAF, i LO). Det er de ansatte i Holship Norge som har valgt NAF og deres tariffavtale, og ikke valgt NTF.

Sakens kjerne er om Rammeavtalen for havnene § 2 første ledd skal settes til side. Den fastslår fortrinnsretten slik: "[Ved skip av en viss størrelse]…skal losse- og lastearbeidet utføres av losse- og lastearbeidere."

Tariffavtaler og arbeidskamp har vern i både Norge, EU og EØS. Det er derfor ikke på tale å sette en hel tariffavtale til side, kun setningen om fortrinnsrett. Resten av tariffavtalen vil bestå dersom Holship vinner frem, og den vil da bli som alle andre tariffavtaler i Norge: uten fortrinnsrett til en bestemt type arbeid for en bestemt gruppe. Men andre vil kunne starte samme type virksomhet.

2. Partenes posisjon i Holship-saken

NTF og LO mener, med støtte av staten (Arbeids- og sosialdepartementet og Regjeringsadvokaten) at fortrinnsretten er lovlig, og viser bl.a. til ILO-konvensjon 137 fra 1973, ratifisert av Norge i 1974. NTF og LO anfører også at boikott har vern i Grunnloven § 101 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. Holship avviser på sin side dette sammen med Bedriftsforbundet og NHO.

3. Arbeidskamp og tariffavtaler i Norge, EU og EØS

Arbeidskamp og tariffavtaler er i Norge bl.a. beskyttet under arbeidstvistloven og boikottloven, og innen EU-landene vil også arbeidskamp og tariffavtaler ha beskyttelse, selv om det vil være nasjonale forskjeller. De europeiske land er dessuten tilsluttet FN-organisasjonen ILO og har ratifisert EMK, som gir grunnleggende vern for bl.a. fagforeningene og deres virke. Selv om EU som organisasjon ikke har tiltrådt EMK, slik som medlemslandene i EU, så viser EU-domstolen til dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) som sentrale rettskilder. Dommer fra EMD, som i denne sammenheng er særlig interessante, er Demir (2008) og Yapi-Yol Sen (2009), begge fra Tyrkia. De bygger på at EMK artikkel 11 gir beskyttelse av både fagforeningenes forhandlingsrett og streikerett, innen visse grenser. Dommene er relevante innen EU-systemet også, og av stor betydning for alle EU-medlemslandenes domstoler, og tilsvarende i EØS, herunder Norge. I Holship-saken har EFTA-domstolen (sak E-14/15) vist til de grunnleggende rettigheter, som del av EØS-retten i avsnitt 123 her, og Høyesterett kan komme med nærmere presiseringer av arbeidskampens- og tariffavtalenes vern i Holship-dommen fredag 16.12.

Innenfor EU-systemet har tariffavtalene en særlig status og EU har sin egen "menneskerettsgrunnlov" gjennom EU-Charteret om grunnleggende rettigheter, bindende fra 2009. Rett til å inngå tariffavtaler, og rett til streik, fremgår eksplisitt i EU-Charterets artikkel 28 slik:

"Arbeidstakere og arbeidsgivere eller deres respektive organisasjoner har […]rett til å forhandle og inngå kollektive avtaler på passende nivå, og i tilfelle av interessekonflikter rett til kollektive skritt, inkludert streik, for å forsvare sine interesser."

Her kommer retten til kollektive aksjoner for fagforeningene endog klarere og mer eksplisitt frem enn i den norske Grunnloven (§ 101) eller i EMK artikkel 11. Det er ikke den avstand til vern av fagforeningenes virke i EU/EØS som noen påstår. Norsk rett er heller ikke utviklet i et vakuum, men tvert om under innflytelse fra europeisk rett gjennom hundrevis av år.[ii] [iii]

4. Tariffavtalenes vern mot konkurransereglene i Norge, EU og EØS

I Norsk rett er tariffavtalene unntatt konkurransereglene gjennom konkurranseloven § 3. Her er norsk rett, EU-retten og EØS-retten i god harmoni.

Gjennom mange år har også tariffavtalene i EU hatt beskyttelse mot konkurransereglene. Det godtas at tariffavtaler eventuelt påvirker konkurransen i markedet på en negativ måte fordi tariffavtalen har andre viktige formål. I Albany-dommen (sak C-67/96) fra 1999 kom EU-domstolen til at tariffavtaler som hovedregel er unntatt fra konkurransereglene, uttalt slik i avsnitt 60: "Det følger således af en formålsbestemt og sammenhængende fortolkning af traktatens bestemmelser som helhed, at aftaler, der indgås i forbindelse med kollektive forhandlinger mellem arbejdsmarkedets parter med sådanne målsætninger for øje, som følge af deres karakter og formål må anses for ikke at falde ind under traktatens [konkurranseregler…]." EFTA-domstolen har sluttet seg til dette prinsippet for EØS-landene, herunder for Norge i sak E-8/00, avsnitt 44.

5. Kritikk mot EU-domstolen
EU-domstolen har fått kritikk for å ha underlagt kollektive aksjoner fra fagforeninger visse begrensninger pga. EUs fire friheter i dommene Viking (C-438/05), og deretter Laval (C-341/05). For EU-domstolen har de fire friheter, dvs. fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital, stor vekt fordi de er avgjørende for etableringen av et indre marked. Begge de foran nevnte dommene er fra desember 2007, et par år før det ovennevnte EU-Charteret, som er fra 2009. Kollektive aksjoner fra fagforeningene kan derfor ha en noe sterkere stilling i EU-retten nå enn da dommene ble avsagt, men dette gjenstår å se.

I norsk rett har vi på den annen side en lang historie med bruk av tvungen lønnsnemnd, som inngripen mot streiker. Dette har Norge fått en del kritikk for i FN – organet ILO. Det er derfor grenser for hva som aksepteres av streik i både norsk rett og EU-retten, selv om virkemidlene kan være forskjellige. Poenget her er at det er ikke helt fritt frem med arbeidskamp i Norge heller.

6. Konklusjon

I Norge som i EU og EØS har tariffavtalene er særlig posisjon og er derfor gitt et særlig vern. Fagforeningenes rett til å forhandle frem tariffavtaler er grunnleggende beskyttet både i Norge, EU og EØS, sammen med retten til kollektive aksjoner, sml. EMK artikkel 11. Noen begrensninger finnes i lovs form vedtatt av demokratiske parlamenter i både Norge og EU/EØS-statene, selv om virkemidlene kan være noe forskjellige fra stat til stat.

I Holship-saken er det ikke tale om å sette LO-NHO tariffavtaler til side. Det er kun tale om å sensurere en helt utypisk tariffavtaleklausul om fortrinnsrett i Rammeavtalen for havnene for en liten ufaglært gruppe, en klausul man ikke finner igjen i tariffavtaler utenfor havnene. Uten fortrinnsrett vil havnetariffavtalene bare tre inn i det normale tariffavtalefellesskapet til LO/NHO, som gjelder alle andre. Det burde, etter min oppfatning, være nokså udramatisk for både NTF, LO og andre norske fagforeninger, selv om fortrinnsretten til lossing og lasting av skip har lange tradisjoner.

[i] Jeg representerte Holship Norge AS i Drammen tingrett, Borgarting lagmannsrett og i Høyesterett.

[ii] Wikipedia sier: "Norge var aldri en del av romerriket og var dermed ikke underlagt romersk lovgivning. Likevel var innflytelsen til den romerske rettsutviklingen så stor at også norske rettsregler baserte seg på mer kontinentale regler. Magnus Lagabøte samler sammen til et eget norsk lovverk."

[iii] Se også professor Stein Evju i Arbeidsnotater 2013:1, som sier på s. 6: "Den norske arven fra det europeiske viser seg blandt annet i løsninger som ble valgt i arbeidstvistloven av 1915. Selv om referanserammen alt i alt var videre, er det rimelig å hevde at det var den kontinentaleuropeiske, særlig den tyske, rettspolitiske diskusjonen som var viktigst."