Mener pelsdebatten preges av for mye føleri og for lite logikk

Tone Skårdal Tobiasson skrev en kronikk der hun slo et slag for å gjenbruke arvepelsen og pels fra dyr som allerede er døde, som for eksempel kjæledyr. Da ble det bråk.

Hvem: Tone Skårdal Tobiasson

Hva: Redaktør Nice Fashion. Hun har også gitt ut boka «Folkedrakt i vår tid» og er medforfatter av «Lettstelt».

Hvorfor: Nylig skrev hun kronikken «Gi den gamle pelskåpa amnesti» på NRK Ytring. Da ble det bråk.

Var du og medforfatter Ingun Grimstad Klepp forberedte på at bruk av gamle pelskåper skulle gjøre folk så sinna?

– Vi var absolutt forberedt på at vi vandret rett inn i et minefelt. Men vårt anliggende er å debattere god ressursbruk og da er selvsagt noen problemstillinger vanskeligere å diskutere enn andre. I en prekær miljøkrise er det misforstått og dårlig ressursbruk å kaste en gammel pelskåpe laget av dyr som allerede er døde. Logikken er å bruke opp de gode ressursene vi har.

I Norge har vi, mye takk dyrevernsforkjempere, fått en lov som sier at pelsdyroppdrett blir forbudt fra 2025. Er det ikke et skjørt tidspunkt å begynne å argumentere for pelsbruk igjen?

– Vi er helt enige i at den bør avvikles og å kjøpe seg nye pelser fra burdyr er vi helt imot. Det er forkastelig. Men vi snakker om å bruke pels fra nyttedyr som sauen som vi også spiser. Og å bruke gamle arvepelser som allerede er blitt produsert.

Synes du det er mye føleri og lite gjennomtenke argumenter i pelsdebatten?

– Ja, og ikke bare i pelsdebatten men hele gjenbruksdebatten. Til syvende og sist handler dette om tekstilindustrien, en industri med enormt mye lidelse på samvittigheten, enten det er pelsdyr, barnearbeid, slaveri og kjemikalieutslipp. Samme hvor du snur deg når det gjelder klesindustri og mote vil du møte historier om smerte og lidelse i døra. Om vi skal følge den logikken om at vi ikke kan gjenbruke «gammel lidelse» så kan vi ikke gjenbruke noe som helst av gamle klær, enten det er pels, bomull eller noe som helst. I et prekært miljøperspektiv er det helt håpløst.

Men skades pelsdebatten av at dyrevernere oppfattes som fanatiske?

– Litt, kanskje. Jeg har stor respekt og forståelse for at folk blir engasjerte. Men når noen velger seg en symbolpolitikk og uttaler seg på en måte som får dem til å framstå som overdommere over alle med en annen mening skjer det ofte at de får mange mot seg. Og det ser du om du leser kommentarfeltet under kronikken vår på NRK Ytring. Folk vil ha enkel logikk, ikke fanatisme basert på symbolpolitisk suppe.

Les også: Minst 800 millioner i kompensasjon til pelsdyrnæringen

Om en populær it-jente som poserer i sosiale medier i en fin arvepels, er hun ikke da med å sette en trend som vil påvirke andre til å kjøpe nytt? Alle har jo ikke arvepels ...

– I en sånn pelsetikk som fører til hvem som skal få lov til å ha på seg noe, er det særlig unge bloggere og influensere som blir skyteskiver. Og pelskledde frognerfruer har vært fritt vilt i pelsdebatten lenge. Det blir for snevert, jeg syns det er bedre om folk får stå for egne valg. Ikke overraskende er det kvinner som er opptatte av mote og ikke mennene med ulve- eller coyote-skinn på anorakkhetta som skal shames. Noen foreslo å sende gamle pelser til Syria, fordi flyktninger som fryser ikke har noen påvirkningskraft. Om vi skal sende alt vi syns er uetisk dit, da må vi også sende gamle pianoer med elfenbeinstangenter. Logikken holder ikke mål.

Men dere nevner at pels fra døde kjæledyr kan være en ressurs også, da holdt jeg på å klikke!

– Det var ikke akkurat sånn formulert, men om vi skal tolke det dit hen at alt som dør en naturlig død skal kunne gjenbrukes, så er pelsen et biprodukt av både matdyr, kjæledyr og såkalt roadkill – påkjørte dyr, som de lager etisk pels av i USA. Når slike dyr dør, skal alt bare brennes? eller skal vi bruke det på en hensiktsmessig måte? Det er spørsmålet.

Les også: Gucci blir pelsfrie. – Pels er ikke lenger på moten, sier CEO Marco Bizzarri.

Seriøst, katta mi skal ALDRI bli pels!

– Det skjønner jeg. Jeg hadde nok heller ikke orket å bruke skinn fra eget kjæledyr. Men i gamle dager var det ikke uvanlig å legge et katteskinn på ryggen for å holde seg varm eller lindre reumatiske plager. Og hundeskinn ble brukt som sengeforlegger.

Jeg har en gammel ulvepels i kjelleren, men velger å heller bruke fuskepels. Er det feil nå da?

– Fuskepelsen bringer bringer med seg miljøproblemene til plasten. Nå vasker man jo ikke fuskepelsen i særlig grad. Og jeg vet ikke nøyaktig hvor mye mikroplast en fuskepels kaster av seg bare ved at du har den på. Men den er jo laget av fibre som kaster av seg partikler.

Du nevner også revepels som et miljøvennlig alternativ?

– Vel å merke fra villrev. Det er for mange rever i naturen slik at man er nødt til å ta ut et visst antall for å holde faunaen i balanse. De kan man eventuelt bruke i pelsproduksjon, som hos Jutulskinn.

Les også: Koselig med pels

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Ull til folket. Selv velger jeg en maxikåpe i ull for å holde varmen om vinteren og det er suverent.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Landbruksministeren. Så kunne vi diskutert bedring i produksjonsforhold for norske bønder, som for eksempel større utmarksbeiter.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!