– Klimaendringene kryper inn på oss sakte, men sikkert

2020 var det varmeste noensinne. Hva kan vi vente oss i 2021?

Hvem: Hans Olav Hygen (49). 

Hva: Klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Hvorfor: 2020 var det varmeste året noensinne.

I romjula rett før nyttår kunne vi se dramatiske bilder fra da Akerselva flommet over, og 2020 var altså det varmeste året noensinne. Hele 2,5 grader over normalen. Hvordan påvirker det vintrene våre? 

– Det vi ser er at den klassiske norske snøvinteren med kulde blir kortere, og vi får mer nedbør og regn også om vinteren. Vi går fra en hvit vinter til en mørk og grå vinter i store deler av landet. 

Les også: Pappa «skiter» i jula. Det er helt greit

Selv oppe i nord? 

– Vi ser at vinteren blir kortere i hele Norge. Men de har jo i utgangspunktet forskjellig lengde å ta av. I deler av Kyst-Norge blir vinteren helt borte. i Innlandet og oppe i nord er det lange vintere, men disse blir kortere, og faktisk mer snørike på grunn av nedbøren. Det kan skape enda mer utfordringer med snørydding og beredskapen knytta til det. 

Er du overrasket over denne rekorden? 

– En rekord i seg sjøl, kommer alltid litt overraskende på oss. Men vi har forventa nye rekorder, men vi visste ikke at det ville skje i år. Det vil komme rekorder i de nærmeste årene også, vi vet bare ikke om det blir neste år eller om tre år.  Hittil har det vært sånn at vi endrer normalen hvert tredevte år. I 2020 sammenlignet vi med perioden 1961 til 1990, og i 2021 vil vi sammenligne med 1991 til 2020. Vi endrer det fordi været har endret seg raskere enn meteorologene forventa. Vi har hatt en jevn form for svingninger i klima frem til 80-tallet, og fra 80-tallet til i dag ser vi at konturene av den globale oppvarmingen i Norge virkelig setter spor i målingene våre. 

Intervjuet fortsetter under bildet 

Klimaforsker Hans Olav Hygen. Foto: Kamilla Pedersen / MET

Hva slags vær kan vi vente oss i 2021? 

– Det er det som er så fascinerende. Vi kan varsle været en ukes tid fremover, utover det er jeg like spent som alle andre for hva vi får oppleve. Blir det grå vinter og sommer, eller varme sommerdager og masse snø? Jeg vet ikke.

Les også: Lars Haltbrekken: – Vi er nødt til å støvsuge hele Norge for klimautslipp

Men når det gjelder klimaendringene da?

– Jeg bommer nok ikke stort hvis jeg antar at det blir varmere enn for 20 år siden. 

Hvordan påvirker det oss? 

– Globalt sett påvirker hvor i verden det er bra å dyrke mat. Mange av de områdene vi dyrker mat i dag er utsatt for tørkefare. Mer lokalt i Norge, så blir det et omslag i været, vi får både litt mer tørkeperioder og nedbør. Bønder i Norge må se om de kan begynne å dyrke nye arter, så for norske bønder kan det ligge noen muligheter der. 

Som at man kan lage god champagne i England for tiden, så kan vi også få nye jordbruksmuligheter i Norge? 

– Sånne ting ser vi. De nordre grensene blir flyttet lenger opp. Vin er som du sier et godt eksempel her, men det betyr også at den sørlige grensa rykkes lenger opp. Det gir utfordringer i andre enden, så globalt sett går vi i minus. Norsk mat er jo ikke nærheten av sjølprodusert, vi er avhengig av mye import. Import og eksport er det vi har basert oss på i verden, og det er en stor sårbarhet når klimaendringene kommer.

Intervjuet fortsetter under videoen

 

Tror du klimaendringene kommer til å påvirke mediedebatten, og samtalen rundt middagsbordet i 2021 i større grad enn i fjor? 

– He-he. Nå er vi fortsatt midt oppe i en pandemi som kommer til å påvirke oss ganske heftig i året foran oss også. Jeg tror det er en generell tendens til at vi har en større bevissthet rundt hva klima gjør med oss, helt fra politikerne til oss hjemme rundt bordet. Folk er mer bevisst nå. 

Les også: Vaksinemotstand er nesten like farlig som pandemien

Bør vi snakke mer om det? 

– En pandemi og lignende hendelser skjer raskt, og vil prege samtalen med én gang. Klimaendringene kryper inn på oss sakte, men sikkert, sammen med andre ødeleggelser som plast og annet forbruk. Det er ikke slik at det vil eskalere til en klimakrise som kommer over oss, men det vil være en hel del serier av værhendelser rundt omkring. Jeg tror vi trenger ganske mye mer oppmerksomhet om det. 

Hm. La oss ta de faste spørsmålene. Hvem så du opp til i barndommen? 

– Foreldrene mine, og så har jeg alltid vært fascinert av vitenskap og forskere. Jeg så opp til Isaac Newton, Albert Einstein og Marie Curie. Jeg var vel en fagnerd på den tiden også. 

hadde du en drøm om å bli forsker? 

– Jeg tror egentlig jeg alltid har hatt det. Jeg tenkte ikke på å bli forsker, men jeg ville forstå mer av den verden. 

Er det noe du angrer på i livet?

– Nei, ikke egentlig. Jeg har hatt det ganske bra. 

Les også: Annerledesåret 2020, del 2: – Vi ødelegger barnas framtid, ikke bare her og nå

Så ikke noe nytt år, nye muligheter, på deg. Eller er det noe du vil gjøre annerledes i 2021? 

– Nei, ikke direkte. Stå på vidre, være med familie og leve livet videre.

Ingen nye og bedre klimatiltak i hjemmet? 

– Nå burde jeg vel ha sagt at jeg gjør alt bra og riktig, men jeg er en klimasynder som alle andre. Jeg prøver, men det er ikke alltid lett. Det er alltids noe jeg kan bli flinkere til. 

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg er sammen med familien og vi gjør bra ting sammen. Som å gå på skitur. Da er verden god. 

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.