Navn i nyhetene

Lars Haltbrekken: – Vi er nødt til å støvsuge hele Norge for klimautslipp

SV-politiker Lars Haltbrekken har ikke mye til overs for godt voksne som gir klimaansvaret til ungdom.

Bilde 1 av 2

Hvem: Lars Haltbrekken (49)

Hva: Stortingsrepresentant for SV, sitter i energi- og miljøkomiteen. Har tidligere ledet Naturvernforbundet. 

Hvorfor: Sist helg fylte parisavtalen fem år, men planen for å nå målene er ikke i boks.

Sist helg hadde Parisavtalen femårsdag, FN-sjef António Guterres har bedt verden om å erklære klimakrise, og Norge stuper på FNs nye liste over verdens beste land fordi vi har så høyt klimaavtrykk. Hva er det som skjer?

– Jeg var jo selv i Paris den gangen, og husker hvor glad og letta vi var for at verden endelig fikk på plass en internasjonal klimaavtale. Da sa Ola Elvestuen (V) som senere skulle bli klima- og miljøminister, at dette skulle bli slutten på oljeboring i nordområdene. Etter det har regjeringa delt ut over 300 nye lisenser til oljeselskapene. Mange av dem i nordområdene. Vi har snudd ryggen til resten av verden gjennom en aggressiv satsing på olje og gass. Regjeringa har lagt grunnlaget for store utslipp framover. FN-sjefen har helt rett når han sier vi bør erklære klimakrise, fordi det er en krise.

Les også: FN-sjefen: Dere må erklære klimakrise

Det har vært noen gode nyheter. Joe Biden har lovet å melde USA inn i Parisavtalen igjen, og Boris Johnson har kommet med klimamål som faktisk er i tråd med Parisavtalen. Men de fleste lands mål er ikke ambisiøse nok, inkludert Norges. Har du likevel trua?

– Det har jeg. Jeg er av den oppfatningen av det aldri er for sent. Det er aldri for sent å gjøre noe med de problemene vi mennesker har skapt. Vi jobber for det hver eneste dag. Norge og andre land må støvsuges for klimautslipp, og det er en stor jobb vi har foran oss.

Men noen klimaendringer er det jo for sent å stoppe? 

– Det er riktig. Hvis verden hadde hørt på klimaforskere da den første rapporten kom i 1990, hadde vi klart det. I dag er vi nødt til å erkjenne at vi er sent ute, og vi må leve med noen av konsekvensene. Det blir mer styrtregn og mindre snø. Det er stor fare for svikt i avlingene en god del år, enten på grunn av tørke eller massivt nedbør. Men det er fortsatt ikke for sent å unngå de mest katastrofale konsekvensene.

Intervjuet fortsetter under bildet

Skoleelever klimastreiker foran Stortinget i mars 2019.

Rundt 40.000 barn og unge streiket for klima i mars i fjor, ifølge Natur og Ungdom. Klimastreikerne demonstrerte flere ganger i hele Norge og i verden. Tom Hansen / NTB

FN-sjef António Guterres har spesifikt kritisert redningspakker til bransjene som jobber med produksjon og forbruk av fossilt brensel. Vi er jo i en økonomisk krise og trenger penger til å redde arbeidsplasser, hvordan skal vi kutte utslipp samtidig som vi bevarer arbeidsplasser?

– Vi må begynne omstillingen nå, og ikke desperat forlenge den fossile tidsalderen. Det kommer vi til å tape penger på. Mange av oljearbeiderne vil gjøre det samme som i dag, men de vil produsere understell til offshore vindkraft, og båter som går på utslippsfritt diesel.

Blir du deprimert av klimakrisen? 

– Nei. Jeg blir deprimert av dårlig skiføre, men det er jo bare egoisme og har ikke konsekvenser for noen andre. Jeg motiveres til å kjempe mot klimakrisen.

Tror du det har noe med hvilken generasjon du tilhører å gjøre?

– Den generasjonen som har stått på mest for klima er den klimastreikende ungdomsgenerasjonen. Jeg tror folk i min generasjon har hatt en lei vane med å legge ansvaret over på ungdommen, og stiller altfor store forventninger til ungdommen. Jeg fikk også høre som aktiv i NU (Natur og Ungdom red. anm.) på 1990-tallet at det var vi som kom til å løse problemet for vår foreldregenerasjon. Nå har jeg selv blitt 49 år, og jeg har bare en beskjed til dem som håper at ungdommen skal redde klima: Hold kjeft, og begynn å gjør jobben sjøl! Vi sitter selv med ansvaret for våre utslipp, og vi kan ikke bare overlate det ansvaret til ungdommen.

Les også: Slipp byene fri for klima

Klar tale. Så hvilke klimatiltak mener du vi satse på?

– Vi må slutte å dele ut nye tillatelser til oljeboring og gass. Vi er nødt til kutte utslippene fra olje- og gassproduksjonen vår. Vi nødt til å kutte utslippene fra veitrafikken, gjennom blant annet en omfattende satsing på kollektivt. Ellers er vi nødt til å til å støvsuge hele Norge for klimautslipp.

Intervjuet fortsetter under videoen 

Hvorfor skal man gidde å kildesortere når vi fortsatt driver med oljeproduksjon?

– Det er et godt spørsmål. Vi som politikere må bli mye tøffere til å stille krav til olje- og gassbransjen enn det vi gjør i dag. Stortingsflertallet burde ha mannet seg opp til og si nei til skattelette til bransjen. Jeg forstår godt at folk kan miste motivasjonen når man ser hvordan de store unnasluntrerne får gå fri som utslippssyndere.

Les også: MDG-topp vil kutte utslipp med 80 prosent innen 2030

Hvem har best miljøpolitikk av SV, MDG og Rødt?

– Jeg valgte jo SV fordi SV kombinerer kampen mot miljøkrisa med ulikhetskrisa. Du kan ikke si til aleneforeldre at de må vente med å få den hjelpen de trenger, til vi har ordna klimakrisen. Skal du ha med deg folk i kampen mot miljø, så må du samtidig sørge for at forskjellene i samfunnet blir mindre. SV kombinerer de to tingene.

Så MDG er bedre på klima?

– Nei, vi har definitivt den beste politikken på å kutte klimautslipp, gjennomføre dem og samtidig kjempe mot sosial urettferdighet. Både SV og MDG har for øvrig et mål om 60 prosent innen 2030.

Apropos urettferdighet. Mange vestlige land har tjent seg rike på å forurense, samtidig som de har utnyttet andre lands naturressurser. Hva mener du er klimarettferdig?

– At rike land som har tjent seg rik og feit på klimakrisen, tar det aller største ansvaret for å kutte utslipp og samtidig sørger for økonomisk bistand så utviklingsland kan oppleve en velferdsutvikling.

Nå er vi ferdig med alt det triste. Hva gjør deg lykkelig?

– Lang skitur i marka eller på fjellet.

Har du rukket å gå på ski i år?

– Ja, tre ganger, sist helg i Krokskogen. Det gjorde godt. Men nå ser det litt dårlig ut.

Les også: Jappekrisen kuppet nordmenns miljøbekymring på 80-tallet – vil pandemien gjøre det igjen?

Hvem var din barndomshelt?

– The Beatles. Særlig John Lennon og Paul McCartney. Jeg drømte nok mye om å være en av dem.

Hva skal du i juleferien?

– Bare være hjemme med familien i Oslo. Vi skulle egentlig samle besteforeldre og søsken, men det ville ha brutt grensa på ti med én person, så da blir det ikke noe av det. Det er trist, men det finnes verre ting.

Som klimakrisa?

– Som klimakrisa, og å ikke få gått på ski.

Hva spiser du til jul?

– Jeg skal spise pinnekjøtt for første gang på julaften.

Hvilken bok har betydd mest for deg i livet?

– Beatles av Lars Saabye Christensen. Det er en oppvekstroman som jeg kjente meg veldig igjen i, på tross av at handlingen utspiller seg på 1960-tallet og begynnelsen av 70-tallet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen