Derfor ser Lars Tjærnås en lys framtid for norsk fotball

---

Hvem: Lars Tjærnås (63)

Hva: Fotballekspert for Viaplay og skribent for Aftenposten

Hvorfor: Det nærmer seg landskamper og ny sesong i Eliteserien

---

Hvor står norsk herrefotball nå, i kvalitet og potensial?

– Norsk herrefotball er på de aller fleste områder bedre enn noen gang. Vi er på et historisk høyt nivå – nummer 15 på klubbranking i Europa. Norske aldersbestemte landslag kvalifiserer seg til sluttspill med en hyppighet bare de aller største kan matche. Og vi har dokumentert at modellen for spillerutvikling kan bidra til å produsere verdensstjerner. Nå gjenstår «bare» at det resulterer i et enda bedre A-landslag, noe jeg tror kommer til å skje.

Hva skal til for at norsk klubbfotball skal ta enda noen steg?

– Det er sånn i idrett at det er tre komponenter som alltid lønner seg over tid: Kompetanse, systematikk og ressurser. Hvis du har dette på plass kan du trene mye pluss riktig. Det hjelper litt å trene mye, men enda mer å trene riktig. Kort fortalt, er det norsk fotball gjorde ved den såkalte «akademiklassifiseringen» å pålegge pluss belønne klubbene for å ansette mange flinke folk i aldersbestemt fotball og akademier. Det har gitt mange en klart bedre fotballutdanning – og det betaler seg. Det må vi bare fortsette å forsterke.

I hvilken grad kan/vil det gagne landslaget?

– Landslag og landslagssjef er en på mange måter litt uforutsigbar jobb, for den avhenger også av ting som er utenfor sjefens kontroll. Spillernes hverdag er kortene du får utdelt. Og hvis norske klubber bidrar til at spillernes hverdag blir best mulig læring og utvikling, vil det over tid gi landslag og landslagssjef bedre kort på hånda å spille med. Dessuten bidrar det til at norske spillere blir attraktive for enda bedre klubber i enda bedre ligaer.

Hva er din største bekymring på norsk fotballs vegne?

– Den store bekymringen min er at fotball ikke har plass til alle som ønsker å drive med den. Det bekymrer meg enormt. Det er to ting som må på plass. I de største byene, og særlig i Oslo, er det en skam at det så lenge jeg har levd har manglet anlegg i enormt stor grad. Jeg begriper ikke at ikke politikere forstår at verdens beste investering i framtidige helse-, sosial- og integreringsbudsjetter er å sørge for anlegg til unge og breddeidrett. Den andre delen av dette handler om kostnader. Fotball må aldri bli for dyrt å drive med. Her hviler det et ansvar på både klubber, kretser og forbund.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Hva tror du blir det beste med årets utgave av Eliteserien?

– Norsk fotball er nydelig. Vi kan ikke konkurrere med de største på rammebetingelser eller delvis på kvalitet. Men vi har en nærhet til spill og spillere som er fantastisk fortsatt. Dessuten er den så jevn og uforutsigbar på mange nivåer at det alltid er mulig å sitte som supporter foran en sesong og tenke at «i år skjer det – i år blir drømmen oppfylt».

Hvilke lag, spillere eller oppgjør har du ekstra store forventninger til?

– Jeg elsker å dra på kamper i flere divisjoner, og kan glede meg like mye til Skeid-Kjelsås i 2. divisjon som til en toppkamp. I Eliteserien er det alltid gøy med de beste mot hverandre, men jeg må tilstå at i år ser jeg ekstra fram til Vålerenga-Lyn i begge møtene deres på nivå to. I en litt sovende fotballby kan dette bli triggeren som vekker mange til liv. Jeg mener det knapt var noe positivt ved at Vålerenga rykka ned, men akkurat at disse to kampene da kommer er en fin ting ved det.

Hvilke lag tror du rykker ned?

– Jeg håper jeg tar feil, for jeg beundrer virkelig KFUM og alt de har gjort og oppnådd med veldig begrensede ressurser. Men jeg tror dessverre de rykker ned til slutt, og at de får med seg Kristiansund ned igjen.

Og vinneren blir?

– Molde og Glimt har ved hjelp av eventyrlig god jobb skaffet seg et forsprang på de andre. Brann er nok fortsatt nærmest dem, men jeg tror Glimt over 30 runder ender som mestere.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Uten et fnugg av tvil: «Seierherrene» av Roy Jacobsen. Den er på mange måter min «bibel», en bok jeg fortsatt ofte blar i og leser et kapittel eller flere enda en gang. Den forteller min historie, om min generasjon og fra mine gater. En fantastisk bok alle bør lese.

Og her blir fristelsen for stor: Hvilken scoring har betydd mest for deg eller gjort størst inntrykk på deg?

– Jeg må svare Kjetil Rekdal og straffesparket i Marseille. Å få lov å være der og formidle et øyeblikk som har blitt norsk, ikke bare idrettshistorie, men også et «hvor var du da-øyeblikk», er noe som aldri viskes vekk. Heldigvis.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er en klisjé, men likevel sant: Det som gjør meg mest lykkelig er når de jeg bryr meg om, nærmeste familie med kona mi, mor, barn og barnebarn har det godt. En dag i Lillomarka gjør meg også lykkelig. Og ved siden av det er jeg så utrolig heldig å få lov å jobbe med noe som er jobb, hobby og livsstil, så det bidrar til lykken.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg må få svare to. Franz Beckenbauer var mitt store forbilde og jeg brukte «halve ungdommen min» til å skru ballen med yttersiden av foten på løkka, slik «Keiseren» gjorde. Og så var og er jeg håndballfrelst, og fikk vokse opp med å reise land og strand rundt for å følge Refstad og Harald Tyrdal, den aller beste spilleren Norge noen gang har fostret. Så han var en helt.

Hvilket valg skulle du helst tatt om igjen?

– Jeg burde aldri tatt reallinja på gymnaset. Jeg møtte, for første gang i skolesammenheng, veggen fullstendig i møtet med matematikkenes mange mysterier en gang i 2. klasse på videregående. Det kosta meg et ekstra år for å supplere med språklinje etterpå.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Det er mye som opprører meg – urettferdighet i ulike former aller mest. Selv om det er vrient å samle det under én parole, vil jeg stå opp for retten til at folk skal behandles for hva de gjør, aldri for hvem de er, for kjønn, rase eller annet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Bruce Springsteen – særlig om han hadde hatt med seg gitar. Da kunne vi til gjengjeld godt venta lenge med å ringe etter noen som kunne fått heisen i gang igjen.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen