Innenriks

Nå skal jernbanen løftes opp

Jernbane er framtiden, mener EU. Også i Norge satses det rekordmye på jernbane, påpeker samferdselsministeren. Men ikke alle er enige i at det er nok.

Passengers board an Inter City Express (ICE) train of Germany's Deutsche Bahn (DB) at Berlin's Hauptbahnhof main railway station on October 4, 2018. - Deutsche Bahn have announced further fare increases for December 2018. (Photo by John MACDOUGALL / AFP)

1. januar gikk vi inn i jernbanens år i Europa. Initiativet til å vie 2021 til dette, ble tatt av EU-kommisjonen i fjor, i oppfølgingen av EUS «Green Deal», hvor målet er et klimanøytralt EU innen 2050.

Jernbanen kan i stor grad bidra til dette, mener Adina Vălean, EUs transportkommisær.

– Vår framtidige transport må være bærekraftig, trygg, komfortabel og rimelig. Jernbane er alt dette og mer til. Det europeiske jernbaneåret gir oss muligheten til å gjenoppdage denne formen for transport, sier Vălean i en uttalelse på EUs nettsider.

Les også: Vil fjerne jernbane for godt

0,4 prosent av utslippene

I dag står transportsektoren for om lag en fjerdedel av EUs samlede utslipp av klimagasser. Til sammenligning er utslippene fra jernbanen på bare 0,4 prosent av de samlede utslippene. I tillegg har jernbanen vært alene i transportsektoren i EU om å redusere sine utslipp gjennom hele perioden fra 1990 til og med 2017. Denne utviklingen kan komme til å fortsette på grunn av teknologiske nyvinninger, slik som introduksjonen av hydrogentog på stadig flere jernbanestrekninger.

En EU-rapport fra i fjor dokumenterer Văleans påstand om at det også er trygt å reise med tog. I perioden 2011-2015, omkom 0,1 togpassasjerer per 1 milliard reiste passasjerkilometer i EU-landene. For busspassasjerer var denne risikoen på 0,23, mens den var 2,7 for dem som brukte privatbil.

Likevel er toget vanligvis ikke det foretrukne transportmiddelet i EU-landene. Bare om lag 7 prosent av passasjertrafikken og 11 prosent av godstrafikken skjer med tog. Om markeringen av det europeiske jernbaneåret makter å heve disse andelene, gjenstår å se.

Her til lands er markeringen allerede i gang, opplyser samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

European Commission's Executive Vice-President (unseen) and Commissioner Adina Valean give a press conference on the European Climate Pact and Sustainable transport strategy at the EU headquarters in Brussels on December 9, 2020. (Photo by Stephanie Lecocq / various sources / AFP)

Adina Vălean, EUs transportkommisær, hyller jernbanen. Foto: Stephanie Lecocq/NTB

– Passerer 30 milliarder

– «Year of rail» blir blant annet markert ved at regjeringen har fått tilslutning til at jernbanebudsjettet passerer 30 milliarder kroner, og at vi trolig ikke siden rallarene bygde jernbane her i landet, satser mer enn vi gjør nå, sier Hareide.

– «Year of rail» handler i stort om å markere et europeisk løft for jernbanen, og at den vil være et viktig element for å gjøre transporten i Europa klimanøytral i et 2050-perspektiv. Norge er midt inne i en enorm investering på jernbane, som for alvor har skutt fart fra 2013 med vår regjering. De siste ti årene er budsjettene om lag tredoblet, tilføyer han.

– Det bygges nye jernbanelinjer, vi digitaliserer signalsystemene på hele jernbanen, vi har fått over 100 flere daglige avganger, passasjertallet har økt med over 20 prosent og det investeres i nye tog. Samtidig reformerer vi jernbanen for å få mest mulig jernbane for pengene og en best mulig jernbane for de reisende. Vår satsing går som hånd i hanske på det EU løfter fram som reelt innhold i «Year of rail».

Les også: Skal gjøre mer av jernbanejobben selv

Jobber for likt billettsystem

– I jernbaneministermøtet for EU, der Norge deltok i høst, løftet Norge også fram viktigheten av å få et enhetlig system for reiseinformasjon og billettering i Europa, fortsetter Hareide.

– Og vi deltar i internasjonalt samarbeid for å bidra til enklere jernbanetransport på tvers av landegrensene. Ideelt sett burde etter vår mening, Stortinget også vedtatt å slutte seg til EUs fjerde jernbanepakke før jul. Den er også et bidrag til å gjøre jernbanetrafikk på tvers av landegrensene i Europa enklere, mener samferdselsministeren.

Jernbanedirektoratet er tildelt rollen som nasjonalt kontaktpunkt for aktiviteter som involverer Norge når det gjelder «det europeiske jernbaneåret».

– Foreløpig er dette på et veldig tidlig planleggingsstadium, opplyser kommunikasjonssjef Svein Horrisland.

Også Bane Nor vil være med på feiringen av jernbanen i år.

– Det europeiske jernbaneåret 2021 vil vi markere gjennom våre daglige gjøremål med å planlegge, drifte, vedlikeholde og bygge jernbane og forvalte jernbaneeiendom, og spesielt gjennom våre arrangementer og markeringer på prosjektene gjennom året, opplyser konsernsjef Gorm Frimannslund.

Ramstadsletta 20201103. 
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) under anleggsstarten for Lysaker–Ramstadsletta som er første byggetrinn av E18 Vestkorridoren. Prosjektet omfatter rundt 4,4 kilometer hovedvei med kollektivfelt. Det bygges også ny sykkelvei. I tillegg blir det ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18 og ny forbindelse fra Strand til Fornebu.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). Foto: Ørn E. Borgen/NTB

– Et betydelig bidrag

– Jernbanen er viktig i dag, men vil få en enda viktigere rolle i årene som kommer, fortsetter Frimannslund.

– Vi synes derfor det er flott at EU velger å rette søkelyset mot jernbanesektoren i 2021. I en tid der hele verden er på vei inn i et grønt skifte, er det på tide at jernbanen tar sin naturlige rolle som den mest miljøvennlige, effektive og sikre transportformen nasjonalt og internasjonalt.

– Vi jobber for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem, og for å legge til rette for et bedre togtilbud med flere avganger og kortere reisetid. Slik skal det bli enda lettere å velge toget i fremtiden, forteller Frimannslund.

– Gjennom å styrke og utvikle togtilbudet for de reisende og godskundene, vil jernbanen gi et betydelig bidrag til å nå det overordnede transportpolitiske målet om «et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050».

Les også: Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

Stort etterslep på vedlikehold

Også Kjell Erik Onsrud, leder av organisasjonen For Jernbane, gleder seg over at vi er inne i det europeiske jernbaneåret, men langt fra alt går på skinner i Norge, påpeker han.

– Regjeringen lar etterslepet på vedlikehold av norsk jernbane øke med 1,3 milliarder kroner i løpet av 2021 til totalt 23,2 milliarder. Godt vedlikehold er viktig for at togene skal holde ruta og kunne kjøre så fort som kurvaturen ellers tillater, understreker Onsrud.

– Bevilgningene til regjeringens godssatsing ligger også om lag 1,3 milliarder etter Nasjonal transportplan. Det tilsvarer om lag seks forlengede og fornyede kryssingsspor. Dette er nødvendige investeringer for å kunne kjøre lengre godstog for å få ned enhetskostnaden, slik at godstog bedre kan konkurrere med lastebil. Det vil også spare betydelig vegslitasje og heve sikkerheten i vegtrafikken, fortsetter Onsrud.

Jernbanealliansen er i likhet med ham, opptatt av vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.

– Det gir store utslag på tilliten til både persontransporten og godstransporten, sier styreleder Tonje Orsten Kristiansen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.