Navn i nyhetene
13 år utenfor muren

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Øyvind Sagedal (68)
Leder i Palestinakomiteen i Norge
I dag er det ett år siden den siste krigen på Gaza-stripen begynte.
Det er ett år siden den siste krigen på Gaza-stripen begynte. Hva har skjedd?
– Det har skjedd nesten ingenting, bortsett fra at fiskerne blir skutt på. Oppbyggingsarbeidet går svært sakte. Det hele er en katastrofe, etter min mening.
Har du selv vært på Gaza-stripen?
– Jeg var der før de siste Gaza-krigene. De siste årene har det vært vanskelig å komme inn dit hvis du er turist. Sist jeg var der var i 2002, så jeg har ikke sett hvordan det har blitt etter de massive ødeleggelsene som har vært de siste årene.
Hvorfor engasjerte du deg i Palestina-spørsmålet?
– Jeg skulle holde 1. mai-tale en gang rundt 1980, og ble utfordra av en kamerat som sa: «Du må si noe om Palestina, Øyvind». Da måtte jeg begynne å tenke gjennom det spørsmålet, og skjønte fort at det var gode grunner til å støtte palestinernes sak.
Og hvilke gode grunner var det?
– Det er flere, både historiske og aktuelle. I dag er det de ulovlige koloniene på Vestbredden og muren mellom de israelske og palestinske områdene som er gode grunner. Alt dette strider mot folkeretten. Palestinerne er et folk som fortjener at noen kjemper for rettighetene deres.
Har du noengang fått negative reaksjoner på det å være prest og engasjert i Palestina-spørsmålet?
– Hvis du hadde spurt for 30 år siden, kunne jeg nok svart ja. Da var det nok ikke like populært overalt. I dag er det et stort engasjement i kirken for Palestina, selv om det så klart finnes unntak.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Bibelen, i og med at jeg er prest. Den har ikke bare betydd enormt mye med tanke på skjønnlitteratur og kunst i verden, men også mye for meg personlig.
Hva gjør deg lykkelig?
– Nei, si det. Jeg var veldig lykkelig da det var godt og varmt sommervær for litt siden.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da tar jeg bilen og drar på «kunstcamping».
Hva er «kunstcamping»?
– Det er et ord jeg har funnet opp selv. Jeg setter meg i bilen og kjører avgårde, så leier jeg men en hytte og drar på kunstutstillinger. Det er det jeg skal i dag, på kunstutstilling her i Seljord.
Hvem er din barndomshelt?
– Min far. Jeg synes han var ganske tøff.
Er det noe du angrer på?
– Både ting jeg har gjort og ting jeg ikke har gjort. Det er for eksempel et par damer som jeg angrer på, både den ene og andre veien.
Hva misliker du med deg selv?
– Jeg synes ikke jeg er så verst, egentlig.
Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Helst ingen, for det ville vært så fryktelig å sitte fast i en heis.
Hvis du må velge noen?
– Det måtte vært et menneske som kunne fortelle noen hyggelige historier.
• Se også side 17