Mener fadderbarn tar fra katastrofeofrene

Flyktningerådet bekymret over Plans fadderbarn-suksess:

Tall fra Røde Kors og Kirkens Nødhjelp viser at det er blitt vanskeligere å samle inn penger til katastrofer.

Særlig Kirkens Nødhjelps aksjoner sliter. Dagsavisen har sett på beløpene organisasjonen har samlet inn siden 1982 og hvis man justerer beløpene i forhold til konsumprisindeks har det aldri kommet inn så lite penger som fra 2000 til 2003. Hos Røde Kors er ikke tendensen like klar men de siste fire årene har ikke vært spesielt gode år for innsamling til katastrofeofre.

– Viktigere med mat

Men samtidig som innsamlingene til katastrofer sliter gir nordmenn store summer til andre formål. Konkurransen om nordmenns penger og oppmerksomhet er hard og en av de organisasjonene som har gjort suksess er Plan Norge. Organisasjonen rekrutterer folk som faddere for barn fra fattige land. Kommunikasjonssjef Petter Nome i Flyktningerådet mener Plans suksess går ut over katastrofeinnsamlingene.

– Jeg vil ikke kritisere Plan. De har klart å få inn mange penger. Konseptet deres der folk tror de adopterer konkrete barn er et vellykket markedspåfunn. Men den norske givergleden er ikke utømmelig. Det norske folk er villige til å gi et visst beløp og jeg tror Plans suksess går ut over innsamlingene til katastrofer sier kommunikasjonssjef Petter Nome.

– Hvis Plans markedsføring er så vellykket hvorfor gjør ikke dere noe lignende?

– Vi har valgt ikke å samle inn ved å si at man adopterer flyktningbarn det ville ikke være redelig i forhold til måten vi driver på. Nå driver vi flyktningleir i Darfur og vi kan ikke ansette folk til å drive å ta bilde av flyktningene for norske «faddere». Det er viktigere å gi dem mat sier Nome.

– Forferdelig dilemma

Flyktningerådet har flere ganger samlet inn til katastrofer men har etter hvert blitt mer forsiktige med slike kampanjer. Petter Nome sier de helt bevisst valgte ikke å satse på en Darfur-aksjon nå.

– Vi tenker oss nøye om før vi prøver å samle inn penger til humanitære katastrofer særlig til dem som utvikler seg over tid. Det som trigger givergleden mest er akutte katastrofer som for eksempel jordskjelv – og det at hvite barn er involvert. Folk er dessverre nærmest blitt vant med katastrofer i Afrika og pengene sitter stadig lenger inne sier Nome.

– Er det ikke problematisk for dere å la være å satse på katastrofer?

– Jo det er et forferdelig dilemma. Vi har for lengst satt i gang hjelpearbeid i Darfur. Vi trenger penger. Men vi kan ikke ta sjansen på innsamlingsaksjoner som det bare er Aftenpostens annonseavdeling og reklamebyråene som tjener på. De som gir skal føle trygghet for at mesteparten av pengene kommer fram til dem som trenger det. Jeg skulle ønske vi kunne ha en litt mer åpen debatt om dette.

Ikke enige

Røde Kors og Kirkens Nødhjelp er ikke enig med Petter Nome om at Plan Norges suksess går ut over innsamlingene til katastrofer. De mener det ikke er et tak på hvor mye nordmenn er villige til å gi.

– Jeg tror ikke det er slik at de norske bruker en fast pott jeg velger å tro at folk gir når det trengs et ekstra tak sier Knut Christiansen utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.

– Vi har ikke inntrykk av at konkurransen fører til at vi får mindre penger. Men det har vært vanskeligere å få til de store nasjonale løftene som for eksempel Balkan–aksjonen. Dessuten er det blitt vanskeligere å få folk til å gå med bøsse vi trenger flere bøssebærere sier innsamlingsleder Helen Wibe i Røde Kors.

Under Balkan–aksjonen i 1999 fikk Røde Kors inn over 104 millioner kroner. Til sammenligning har årets Darfur-aksjon fått inn 12 millioner kroner.

– Ikke nyhet

Knut Christiansen sier det er dyrere å samle inn penger nå enn tidligere. Mange organisasjoner velger å samle inn penger på kontroversielle måter – som for eksempel telefonsalg spilleautomater og TV-reklame.

– For eksempel kan telefonsalg være veldig effektivt men en stor del av det som samles inn går til å betale telefonselgerfirmaene. Vi har valgt bort etisk tvilsomme og dyre metoder men ser at vi har en ekstra motbakke med en slik politikk sier Christiansen.

Han understreker at antallet katastrofer ikke er blitt færre men mener det er blitt vanskeligere å få gjennomslag for dem i mediene.

– Det er både blitt vanskeligere å få oppmerksomheten og å holde på den. En sultkatastrofe i Afrika er ikke lenger noen nyhet sier Christiansen.