– Mangler sosialt nettverk

– Norskfødte med innvandrerforeldre som er født her, kommer mye nærmere majoritetsbefolkningen når det gjelder andelen som tar del i arbeid og utdanning. Hovedforklaringen er at de har all skolegang her og har gjennomgått mye viktig sosialisering, sier forsker Bjørn Olsen i Statistisk sentralbyrå. (SSB).

Unge i parforhold

Statistisk sentralbyrå har sammenlignet tre grupper. De som kom hit som innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og majoritetsbefolkningen.

Av kvinnene i majoritetsbefolkningen er nesten ni av ti i arbeid eller utdanning. Norskfødte med innvandrerforeldre kommer hakk i hæl, men kun seks av ti innvandrerkvinner er i jobb eller under utdanning.

Særlig er det unge kvinner med barn som lever i parforhold som faller utenfor:

• I alderen 25 til 29 år var det 49 prosent av innvandrerkvinnene som var aktive på jobb eller skole.
• 72 prosent av norskfødte med innvandrer bakgrunn har en arbeidsplass eller skolebenk å gå til.
• 87 prosent av majoritetskvinnene hadde det samme.

Det er forskjeller også innad i gruppen innvandrere som ikke er født i Norge, påpeker Olsen.

– Også dem som har innvandret da de var barn, er veldig lik gruppa norskfødte med innvandrerforeldre. Særlig dem som kom hit da de var mellom null og seks år. De som var mellom sju og 15 da de kom, når også ganske bra opp, sier han.

Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!

Mindre likestilte

Marjan Nadim, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, peker på flere årsaker til at innvandrerkvinner faller ut av arbeidsmarkedet:

Færre har den kompetansen arbeidslivet etterspør.

• De mangler språkferdigheter.
• De mangler sosialt nettverk.
• De diskrimineres.
• Og de er mindre likestilte hjemme.

– Hvis du ikke har så gode muligheter på arbeidsmarkedet er det ikke rart om du blir hjemme med barn, sier Nadim.

Les også: Ledighetens skjulte kostnad

Mer utdanning

Hun har tatt doktorgrad om barn av innvandrere og arbeid, og ser en utvikling.

– Barn av innvandrere tar nå oftere høyere utdanning enn de som ikke har innvandringsbakgrunn. Det går også bedre for dem i arbeidslivet, sier Nadim.

Hun peker på at en av årsakene kan være at denne generasjonen er mer preget av likestilling enn innvandrergenerasjonen.

– Kjønnsgapet vi ser i innvandrerbefolkningen med hensyn til sysselsetting ser ut til å forsvinne for barn av innvandrerne. I denne generasjonen skjer det store endringer, sier hun.

Les også: Tar kjøkkenveien til jobb

– Mange innvandrerkvinner isolerer seg

Innvandrerkvinner har vanskeligere for å bygge nettverk, mener Nor Fares, som jobber med inkludering av kvinner.

Av Bente R. Gravklev

Nor Fares jobber ved Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN), en organisasjon som jobber for inkludering av minoritetskvinner. Fares har selv kjent på kroppen hvordan det å skaffe seg arbeid kan være utfordrende.

– Jeg kom til Norge da jeg var seks år gammel, har hele utdanningen min i kriminologi og rettssosiologi herfra, men det var vanskelig å få jobb, forteller hun.

– Slippe til

Fares ble gjerne møtt med at hun manglet erfaring.

– Det er vanskelig å få jobberfaring når man ikke får slippe til. Man blir dømt før man har fått prøve seg, sier hun.

For Fares ble det kontakten med LIN som til slutt skulle gi henne jobben som prosjektkoordinator i organisasjonen. Organisasjonen skulle egentlig hjelpe henne med å få jobb, men endte med å ansette henne som prosjektkoordinator.

– Isolerer seg

Fares tror hovedutfordringen til minoritetskvinner er å danne nettverk.

– Nettverk er noe av det viktigste for å komme inn i arbeidsmarkedet. Minoritetskvinnene klarer ikke i like stor grad å danne egne nettverk. Ofte av kulturelle årsaker isolerer mange seg, eller trekker seg ut av de sammenhengene man gjerne danner nettverk i. De skal gjerne ikke dra på byen, ta en pils med kolleger etter jobb eller lignende, sier Fares. Hun tror kjønnsforskjellen blant innvandrerne kan forklares med dette.

– Menn har nok lettere for å kunne delta i de sammenhengene der de kan danne nettverk, sier hun.

I tillegg tror hun at arbeidsgiveres skepsis mot nye kulturer kan ha noe å si.

– Mange vil gjerne, på grunn av arbeidsmiljøet, ha noen som er lik seg selv, selv om det ofte står at kvinner og minoriteter oppfordres til å søke stillinger, sier hun.

Ester Nordland

Beskriv deg selv her Journalist i Dagsavisen