Veien ut av arbeidsløshet inn i varig uføretrygd er langt kortere enn veien tilbake til arbeidslivet etter mange år på Nav, sier seniorforsker. FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Ledighetens skjulte kostnad

Den økte arbeidsledigheten koster samfunnet langt mer enn det umiddelbare tapet i verdiskapning.

Samtidig som arbeidsledighet en stiger får vi også flere uføretrygdede som aldri vil komme tilbake i arbeidslivet. Andelen uføre har en direkte sammenheng med arbeidsledigheten, viser forskning fra Frischsenteret.

– Det umiddelbare man ser ved høy arbeidsledighet er tapt verdiskapning når en person ikke jobber, men kunne gjort det. I tillegg kommer det menneskelige tapet. I Norge er det også ganske mange som ikke registrerer seg som arbeidsledige selv om de ønsker seg jobb. I tillegg til det kommer alle ettervirkningene. Ledigheten får enkelte over på uføretrygd. Det vil representere et tap i mange år framover. Litt avhengig av alderen på vedkommende, kan det være et helt yrkesliv som blir påvirket av dette, sier seniorforsker Knut Røed.

LES OGSÅ: Vil kvotere folk med hull i CV-en

Ledighet og trygd

Rett før jul kom det oppdaterte tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse. Nå står 4,6 prosent, eller 129.000 mennesker, uten jobb.

Røed advarer mot at økt ledighet også fører til flere uføretrygdede. Det er en klar sammenheng mellom høy ledighet og økt uføretrygd.

– I studiene våre finner vi at i en seksårsperiode etter at noen har mistet jobben øker risikoen for å bli uføretrygdet med mellom 50 og 100 prosent, sier han.

Også dagens ungdom, som er på vei inn i arbeidslivet, vil slite. Frischsenteret har vist at ungdom som søker arbeid i en tid med lavere sysselsetting kan forbli uten jobb i årevis, også etter at ledigheten har gått ned.

– Det er dokumentert at for dem som er på vei inn i arbeidsmarkedet, altså ungdom på vei inn i arbeidslivet, vil økt ledighet ha langvarige effekter i form av lavere inntekt og ledighet i mange år

Og veien ut av arbeidslivet er langt kortere enn veien inn igjen. Når man først har havnet på uføretrygd er det svært få som kommer tilbake inn i arbeidslivet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Helseproblemer

– Det forekommer, men i liten grad. Hovedeffekten dreier seg om at tilstrømmingen til uføretrygd blir mindre når folk ikke mister jobben, sier Røed.

Han viser til at av nye uføre kan omtrent 28 prosent av menn og 13 prosent av kvinner relateres til tap av jobb.

Men selv om uføretrygd skal være relatert til helseproblemer og nedsatt arbeidsevne, kan det være sammensatte årsaker til at økt arbeidsledighet gir flere på uføretrygd.

– Det kan skyldes at du har helseproblemer i utgangspunktet, men at det var til å leve med. Så møter du en ny barriere når du må finne nytt arbeid. I reglene for uføretrygd står det også at du må ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent. Men i vurderingen om arbeidsevnen er nedsatt eller ikke så åpner regelverket for at man kan ta hensyn til situasjonen på arbeidsmarkedet.

– Der ligger det bakt inn en gråsone mellom ledighet og trygd. Et helseproblem kan i en situasjon med et vanskelig jobbmarked innebære at arbeidsevnen er under 50 prosent, men i en annen situasjon kan man gjøre en annen vurdering, sier Røed.

LES OGSÅ: Varsler sju magre år