Jonas Alaska: En nostalgisk type

Hvem: Jonas Alaska (28)

Hva: Singer/songwriter fra Åmli i Aust-Agder.

Hvorfor: Legger ut på norgesturné i høst.

Du er Spellemann-nominert for tekstene dine, og det blir sagt at du fokuserer på å bringe historier nærmere lytterne. Hva har du på hjertet?

– Det gjelder vel mest den andre plata, som er nokså tematisk. Jeg hadde lyst til å skrive mye om ungdomstida, kan bare skrive om mitt liv og min opplevelse av ting. Jeg er en ganske nostalgisk type, det blir verre og verre! Nå skal jeg være tre dager hos besteforeldrene mine på Åmli og kjenner på det her jeg sitter i bilen. Jeg har ellers aldri klart å sette meg ned og skrive en sang. Jeg skriver egentlig best når jeg reiser og er i bevegelse, på buss, tog eller fly.

Studentene starter semesteret denne uka. Blir de å finne i ditt publikum, tror du?

– Ja, kanskje, det har pleid å være veldig variert hvem som kommer. Men ganske mange unge folk. Den forrige plata mi, «Younger», hadde jeg sett for meg ville treffe dem som var unge på nittitallet og hadde de samme musikkreferansene som meg. Det var gøy å se at den traff en god del unge. Jeg har spilt en del under 18-konserter, spesielt er Yngling-kveldene på Parkteatret i Oslo noe av det morsomste jeg har gjort. Folk i den alderen er så sinnssykt dedikert, de kan til og med de dårlige sangene!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Knausgårds «Min Kamp»-serie. Jeg leste alle i fjor og er aldri blitt så oppslukt av noe. Det har sikkert en effekt at han også er fra Sørlandet og fra Tromøya, der jeg har vært på hytta hver sommer. Men det som tok meg, var å kjenne på ting jeg trodde jeg var alene om. Jeg føler at han har ofret seg så folk kan oppleve akkurat det.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg kjenner ro og trygghet med folk rundt meg, familien, kjæresten og vennene. Når alt er som det skal være. Det er ganske sjelden.

Hvem var din barndomshelt?

– En svensk skater som heter Ali Boulala. Jeg skatet non stop i ti år, fra jeg var åtte til 18 var det det eneste jeg brydde meg om. Han er fortsatt en stor inspirasjon og er grunnen til at jeg lenge gikk med hatt og skjerf under. Google ham, så ser du hvor jeg rippa stilen!

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ligger hjemme og ser en hel serie på en dag.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg så en dokumentar om mobbing for ikke så lenge siden, det kjente jeg en forferdelig oppgitt følelse over. Så skadelig og så vanskelig å få bukt med. Kunne jeg gjort noe med det, så skulle jeg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Selvfølgelig Dylan og Bowie, eller vent, aller helst Ricky Gervais. Men han kan sikkert ikke, så da svarer jeg Bård Tufte Johansen. Jeg ser igjennom alt av ham og Harald Eia for tida.