Jomfrufødersken

Hvem: Hanne Krogh (61)

Hvorfor: Er i gang med turneen «Hannes julestjerner», sammen med Thomas Ruud og Táta Vega. Skal besøke 30 steder rundt omkring i landet den neste måneden.

Jeg printet ut oversikt over jule-turneen din, det kom åtte sider!

– Ja, blir du ikke misunnelig? Det kan ikke bli mange nok konserter, synes jeg! Det er så gledesfylt. Og dette har jeg jo holdt på med i 30 år. Det er et fantastisk yrke jeg har.

Men vet du hvor du skal den neste måneden? Det er 30 forskjellige steder, ser jeg...

– Ja, jeg er nødt til å ha oversikten. Mentaliteten forandrer seg fra veikryss til veikryss rundt i dette landet, så jeg må vite hvor jeg er.

Hvordan da?

– Her i Trøndelag for eksempel, er de skikkelig ujålete, det nytter ikke med store ord og glitter. Så her må jeg stå støtt på beina og ikke jåle det til.

Nordpå da? Jeg ser du skal til Finnsnes på søndag?

– Der er de forfriskende direkte, og sier rett ut hva de mener. En gang sa en dame nordpå til meg: Hanne Krogh, har du barn? Ja, jeg har to stykker, svarte jeg. Det må ha vært det nærmeste man kommer en jomfrufødsel, responderte hun. Haha! Folk har et visst inntrykk av meg.

Ja, alle sier du er så hyggelig?

– Det er hyggelig å ha det stemplet. Men man må ikke forveksle vennlighet med veikhet.

(Hører stemmer i bakgrunnen). Hvem var det?

– Trygve, mannen min. Han sa at jeg ikke er så veldig veik akkurat.

Har du mannen din med på turne?

– Ja, han er en slags umusikalsk leder. Og så driver vi Hanne Krogh Production sammen. Trygve (Sundbø. journ.anm.) har forresten vært journalist i VG i alle år. Noen ganger når vi prøver å ha en hyggelig frokost sammen må jeg minne han på at det ikke er morgenmøtet i VG han sitter i.

Hva gjør du forresten med alle juleforberedelsene når du turnerer hele desember?

– Julaften er vi heldigvis invitert bort, på pinnekjøtt til sønnen min.

Men julegavene, da?

– På julaften tror jo folk at jeg sitter hjemme og ser på meg selv som Sonja i Reisen til Julestjernen, men da er det de siste julegavene som gjelder. Da løper jeg rundt i butikkene, litt oppskjørtet, usminka og veldig bleik etter alle julekonsertene. Jeg er litt redd for å drepe folks illusjoner om meg, faktisk.

Hvem var din barndomshelt?

– Gene Kelly, han lignet på faren min, og John F. Kennedy. Da han ble skutt var jeg sju år gammel og sto foran radioen og gråt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Du vet, jeg leser ikke bøker, jeg spiser dem. Litteratur er desidert min hovedinteresse. Det er to grunner til å lese. Den ene er for å fylle hodet og den andre er for å tømme hodet. Begge deler er like viktig.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Haha, det er en lang liste. Det får hun ikke vite, sier mannen min her. Men jeg har en tendens til å overtenke. Som Bettan sa til meg: Du tänker för mycket.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er jo på kirketurné, så det er ikke rom for så mange utskeielser. Men gjelder fartsbot? Det tror ikke folk om meg, vet du.