Jerntriangelet styrer

Monsterbråket rundt kraftkablene i Hardanger kulminerte i regjeringens snuoperasjon forrige uke. Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, mener vedtaket om bygging av den 90 kilometer lange kraftmasttraseen viser at store, tunge departementer får overkjøre miljø.

– Olje- og energidepartementet (OED) prioriterer hensynet til kraftutbyggerne og olje- og gassindustrien på bekostning av både klima og norsk natur, sier han.

Tydelig miljø-nei

Miljøverndepartementets høringsuttalelse i Hardanger-saken er unntatt offentlighet. Pressesjef Jon Berg bekrefter at departementet har uttrykt sin mening i saken, men ønsker ikke å gjengi innholdet.

Hele politisk ledelse i Miljøverndepartementet kommer fra SV, og SV uttrykte motstand mot prosjektet også etter vedtaket.

– Man trenger derfor ikke være spåmann for å se at Miljøverndepartementets ledelse har avgitt et stort, klart og tydelig nei i denne saken, sier Haltbrekken.

Han trekker fram flere eksempler der miljøfaglige råd blir valset over:

* Utbyggingen av det vernede Hattebergvassdraget.

* Saudautbyggingen i Rogaland.

* Øvre Otta i Oppland.

– Byråkratiet i OED er så fastlåst i 70-tallstankegang med vekst framfor vern at det må røskes opp i hele departementet, mener Haltbrekken.

Det mener også tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp). I VG i høst kritiserte hun regjeringen for å la klimapolitikken bremses av et «jerntriangel» mellom Finansdepartementet, Statsministerens kontor og Olje- og energidepartementet. Hun fikk støtte fra tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (Ap).

Sterkestes rett

Høyre-leder Erna Solberg mener Hardangervedtaket viser at det ikke er tilstrekkelig at OED kun er klageinstans i store konsesjonssaker.

– Jeg tror det er grunn til å diskutere om man i større saker alltid bør utrede alternativer og sette i gang full høringsrunde på forslagene som kommer inn, sier Solberg til Dagsavisen.

Professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), Kristin Asdal, bekrefter at miljøinteresser ofte ikke vinner fram.

– Problemet for Miljøverndepartementet er at mange saker de ønsker å ha makt over, definere og avgjøre, er saker som andre departementer har veldig sterke interesser i. Sånn sett står de i fare for å bli et lite departement som bare sitter igjen med noen små vernesaker, sier hun.

Overkjører miljøvern

Haltbrekken mener Miljøverndepartementet må få mer makt, slik at storutbygginger trenger en tillatelse for inngrepet og en annen tillatelse etter energiloven.

Forsker Asdal tror imidlertid ikke dette vil endre noe, fordi det uansett vil være store sektorinteresser i energisaker.

– På den andre siden rommer norsk miljøhistorie mange eksempler på folkelig motmakt med stor betydning. Spørsmålet er om Hardanger-saken blir et eksempel på det siste eller et klassisk eksempel der andre tunge interesser overkjører miljøvern. Så langt har det jo hatt gjennomslagskraft, sier hun.