Jentene overtar tronene

Kronprinsparets jente er nummer to i arverekken til den norske tronen. Også i andre europeiske kongedømmer står jentene langt fram i arverekken.

I 1990 endret Norge Grunnloven slik at eldste barn, uansett kjønn, får arverett til tronen. Loven fikk ikke tilbakevirkende kraft, og dermed ble kronprins Haakon tronarving foran sin to år eldre søster Märtha. Flere andre land har også modernisert arveretten.

Victoria blir dronning

Sverige gjennomførte samme grunnlovsendring i 1980. Her fikk loven tilbakevirkende kraft, slik at Victoria fikk arveretten til den svenske tronen.

I Danmark har dronning Margrethe regjert i 35 år, men loven sier fortsatt at det bare blir kvinnelig tronefølge så lenge monarken ikke har sønner, opplyser NRK.

Kronprins Fredrik er den danske tronarvingen. Han har foreløpig ingen barn, men den 14. mai skal han gifte seg med sin utkårede Mary Donaldson. Den danske prins Joachim har to barn sammen med prinsesse Alexandra, nemlig fire år gamle prins Nikolai og ett og et halvt år gamle Felix.

Tradisjon med kvinner

Storbritannias siste monarker er dronningene Elizabeth 1, Victoria og Elizabeth 2, som sitter på tronen i dag. Charles er tronarving, og menn har fremdeles førsteretten til tronen i Storbritannia.

Også Nederland har hatt regjerende dronninger i tre generasjoner; Wilhelmina, Juliana og nå Beatrix. Før jul fikk kronprins Willem-Alexander og kronprinsesse Máxima Zorreguieta datteren Catherina-Amalia. Hun er nummer to i arverekken slik Haakon og Mette-Marits datter er.

Belgia har også kvinnelig arverett. Tronarvingen Philip og hans kronprinsesse Mathilde fikk datteren Elisabeth som sitt førstefødte barn. Hun er nummer to i arverekken.