Unge lærlinger reiser ut i verden

Av Kjersti Blehr Lånkan

– Det er en opplevelse man tar med seg resten av livet, sier Kelly Olkkonen (20) om de tre månedene hun var på utveksling gjennom Erasmus+.

I byen Jerez de la Frontera fikk hun først en måned med spansk språkkurs, deretter jobbet hun to måneder i en frisørsalong.

– Klipping gjorde jeg ikke så mye, det var veldig mye vasking av hår og sette i farge og føne. Kundene ville som oftest ha sin frisør til å klippe.

Likevel synes hun at hun lærte mye, både faguttrykk, teknikker, språk og kultur, men først og fremst personlig.

– Jeg har lært mye om samarbeid, blitt mer utadvendt og åpen for nye mennesker og opplevelser.

Nå jobber hun som lærling ved «På håret» ved Bærums Verk.

Største program

Erasmus+ er det desidert største utvekslingsprogrammet for norsk grunnopplæring. I fag- og yrkesopplæring er det også en av få muligheter til å få offentlig støttet praksis i utlandet.

– Oppholdet planlegges av dem som har ansvar for opplæringen av lærlingen i Norge og partneren i utlandet. Utgangspunktet er norske læreplaner, forteller Siv Andersen, avdelingsdirektør ved Senter for internasjonalisering av utdanning, som jobber med Erasmus+ på nasjonalt nivå.

Lærlinger kan, som andre elever, velge mellom alle de 28 EU-landene, de tre EØS-landene og Makedonia og Tyrkia. Oppholdet kan vare i mellom to uker og tolv måneder, men gjennomsnittet er tre til fire måneder. De får tilskudd til reise, kost og losji.

– Størrelsen avhenger av lengden på reisen, hvilket land man skal oppholde seg i og hvor lenge oppholdet varer. Dersom lærlingen har spesielle behov, er det mulig å få dekket ekstra utgifter, sier Andersen.

I tillegg kan lærlinger som vil til Tyskland, reise ut gjennom programmet «Gjør det!»

Ikke alle får dra

I 2014 delte staten ut 24 millioner kroner til norske elever, lærlinger, lærere og instruktører på utveksling gjennom Erasmus. Guillaume Jagle er internasjonal koordinator og godkjenner søknader.

– Fra mitt område, Oslo og Akershus, får mellom 35 og 50 prosent av søkerne dra, sier han.

Lærlingene blir vurdert ut fra hvor motiverte og faglig interesserte de er og om de synes å være selvstendige nok til å reise alene.

– Noen ganger ønsker dessuten ikke den norske bedriften de jobber i at de drar, eller det er for mange søkere i forhold til plasser, sier Jagle.

Hans erfaring er at lærlingene blir mer selvsikre og selvstendige etter et slikt opphold.

– De får også mange refleksjoner rundt hvordan faget og arbeidsvilkår er i utlandet.

Språket er ofte en utfordring.

– Det kan begrense hva man lærer faglig. Det kan også være en utfordring å bruke den tilegnede faglige kunnskapen i Norge, fordi fagene kan være ganske ulike, sier han.

Språk

Språket er det eneste Olkkonen setter fingeren på av utfordringer.

– Språkkurset gikk veldig fort, forteller hun.

Men det hjalp at hun og de to nordmennene hun bodde sammen med, tilbrakte tid med lokalbefolkningen. Hun vil sterkt oppfordre andre lærlinger til å søke.

– Hvis du er lærling og litt lei av hverdagen hjemme, er dette noe du burde søke på. Det kan virke litt skummelt, men det er virkelig gøy. (NTB tema)