Splitt og hersk i sentrum

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

Fredag dro nemlig regjeringen fram pisken, særlig mot Venstre: Erna Solberg og Siv Jensen stilte det flere oppfatter som et ultimatum på drivstoffavgiftene. I går tok de fram gulroten til spesielt KrF: Regjeringen gir 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand, og lover å ikke kutte i frivillige organisasjoner, proklamerte utenriksminister Børge Brende i Aftenposten.

Helt i tråd med krav fra KrF.

– Det er et viktig gjennomslag for KrF, skriver KrF-leder Knut Arild Hareide i en e-post til Dagsavisen, men han understreker at han må se alle detaljene i budsjettet før KrF gir sin endelige dom.

Les også: – Forutsetter at Siv leverer

Enige om det grønne skiftet

Så lenge venter ikke stortingspolitiker Geir Jørgen Bekkevold (KrF).

– Regjeringen feilberegner om de tror at det å gi oss én prosent til bistand er alt som skal til så er vi fornøyd, og så lar vi Venstre seile sin egen sjø. Sånn fungerer det ikke. Venstre og KrF har vært veldig enige om det grønne skatteskiftet, sier Bekkevold til Dagsavisen.

Frister ikke

Ifølge regjeringskilder vil det komme flere gode «KrF-saker» og flere grønne tiltak i budsjettet. Det vil gjøre det vanskelig for sentrum å protestere høylytt mot et dårlig budsjett, og gi mindre spillerom til å endre det grønne skatteopplegget. At regjeringen også foreslår en økning i drivstoffavgiftene som er mer enn KrF har i sitt alternative budsjett, forsterker dette.

Men én dag før budsjettfremleggelsen er ikke nestleder i Venstre, Terje Breivik, verken fristet eller pisket på plass.

– Vi har så langt bare fått se de små flikene av budsjettet som regjeringen vil at vi skal se. Det er sikkert enda flere saker i budsjettet som vi er fornøyde med, men det forandrer ikke det viktigste nå, nemlig at det budsjettet Stortinget vedtar til slutt må bli et budsjett som kutter klimautslipp, sier Breivik til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Strategimøte

I morgen skal Venstre ha gruppemøte på Stortinget, og her vil budsjettstrategi og Venstres smerteterskel bli diskutert. Flere kilder er tydelige på at regjeringen må forhandle, ellers kan de vinke farvel til Venstre.

Stortingsrepresentant for Venstre, Sveinung Rotevatn, sier de ikke skal forhåndsforhandle, selv om regjeringen prøver på det.

– Det som er det alvorlige her, er at statsministerens ord står på spill, sier Rotevatn.

– Hun har garantert for at vi skal følge opp grønn skattekommisjon og at klimagassene skal ned. Det ser nå urealistisk ut, og leder av Grønn skattekommisjon sier at deres råd ikke blir fulgt opp. Da må vi spørre oss hva statsministerens ord er verdt. Det er helt vesentlig for et parti som ønsker å samarbeide med denne statsministeren, sier Rotevatn videre.

– Frykter du at KrF har en annen oppfatning enn dere?

– KrF har også stilt seg bak Norges klimamål. Jeg legger til grunn at de vil stå sammen med Venstre og oppfylle de målene. Noe annet ville vært veldig rart, sier Venstre-politikeren.

Kommentar: Trinefaktoren (Hege Ulstein)

Trusler og fristelser

SV-leder Audun Lysbakken anbefalte fredag Venstre og KrF å felle regjeringen, og er ikke mindre kritisk nå.

– Det borgerlige samarbeidet er i oppløsning. De er så slitne av å samarbeide at det nå fører til åpen konfrontasjon og ultimatumer, samt trusler kombinert med fristelse, sier Lysbakken til Dagsavisen om de siste dagers budsjettlekkasjer.

Han mener KrF ikke bør bli for imponert av budsjett-gaven fra Brende.

– Hvis KrF jubler over dette, sier det noe om hvor dårlig stilt de har vært. 1-prosentmålet ble vi enige om for mange år siden. Et bredt flertall i Stortinget stiller seg bak det, men Høyre og Frp har likevel prøvd seg på omkamp igjen og igjen. At de gir seg på det nå bør ikke imponere KrF.

SV-lederen peker også på at Brende har mer penger å bruke siden han i fjor kuttet for å håndtere at det skulle komme flere flyktninger. Ankomstene ble færre enn prognosene da viste.

– Det blir spennende å se hva regjeringen gjør torsdag med det handlingsrommet. Bruker de det til å øke forskjellene eller investere i noe fornuftig for framtida, spør Lysbakken retorisk.

Les også: 33,8 milliarder i grønne avgifter

Her er lekkasjene fra statsbudsjettet

• Samferdsel

Bensinavgiften økes med 15 øre, dieselavgiften med 35 øre og mineraloljeavgiften med 20 øre per liter. Årsavgiften reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere. Totalt gir det netto skattekutt for bilister på 900 millioner.

200 millioner kroner til ny E18 vest for Oslo. Pengene øremerkes til innløsning av boliger på strekningen fra Lysaker til Ramstadsletta.

100 millioner kroner til tidligere oppstart av utbedringen av E16 over Sollihøgda i Akershus og Buskerud.

250 millioner kroner til fornyingsarbeider på Sørlandsbanen og Jærbanen.

50 millioner kroner til planlegging av Fornebubanen.

• Politi og rettsvesen

Nærmere 300 millioner mer i frie midler til politiet.

Innkjøp av to nye politihelikoptre. Ifølge et anslag fra 2014 vil det koste drøyt 260 millioner kroner.

176 millioner kroner til forebygging og oppfølging av voldsutsatte barn. Blant annet tilgodeses Statens barnehus 15 millioner kroner.

28 millioner kroner til fulldigitalisering av domstolene. De samlede kostnadene til dette over 6 år er beregnet til rundt 200 millioner kroner. Det settes i tillegg av 26 millioner kroner til bedre digital kommunikasjonen mellom domstolene, politi, påtalemyndighet og Kriminalomsorgen.

Politiet får 5 millioner til å utstyre opptil 50 patruljebiler med et nytt verktøy for å lese kjennemerker (ANPR).

10 millioner til kamp mot ungdomskriminalitet på Grønland i Oslo.

10 millioner til å utvide ordningen med straffegjennomføring med elektronisk fotlenke.

97 millioner til PST

• Flyktninger, asylsøkere og innvandrere

Styrket saksbehandling ved Utlendingsdirektoratet (UDI) ved å videreføre 177 millioner, selv om antallet asylsøkere har falt sterkt i år fra i fjor.

105 millioner ekstra på asylreturer.

81 millioner kroner ekstra til Politiets utlendingsenhet (PU) for å styrke kampen mot falske identitetspapirer.

60 millioner kroner på å gi innvandrere med ikke-godkjent videregående skole fra hjemlandet rett til videregående skole i Norge. Helårseffekt fra 2019 på 235 millioner.

Bevilgning til Utlendingsnemnda (UNE) økes med 15,7 millioner.

23 millioner til tiltak for å få flyktninger raskere i jobb.

20 millioner kroner til etablering av særskilte integreringsmottak. 5,4 millioner kroner er satt av til prosjektet i år.

• Nav

Foreldre med kronisk syke barn skal få økonomisk støtte gjennom pleiepenger. Regjeringen setter av over 500 millioner i året til dette.

60 millioner til aktivitetsplikt for alle under 30 år som mottar sosialhjelp.

30 millioner for å gi arbeidsløse under 30 år et jobbrelatert tilbud. Oppstart i Rogaland.

• Barn og unge

1,4 milliarder over fire år, med oppstart i 2017, til å hjelpe elever som sliter på skolen tidligere.

56 millioner kroner til et folkehelseprogram der særlig barn og unge er i målgruppa.

• Annet

650 millioner kroner til vestlands- og sørlandskommuner for å få ned arbeidsledigheten. I dag er summen 400 millioner kroner. Kommunene får 56.700 kroner for hver ledige arbeidssøker over snittet på 3,1 prosent.

Regjeringen framskynder byggingen av tre nye fartøy til Kystvakten.

Endret bostøtteordning, slik at satsene justeres med prisutviklingen. Ventes å koste 100 millioner. Finansdepartementet varsler «bredere omtale» av boligmarkedet i budsjettet.

100 millioner kroner ekstra til Forskningsrådet, penger som skal brukes til å forske på petroleumsteknologi.

50 millioner kroner til oppstart av det digitale Norsk helsearkiv på Tynset i Hedmark.

40 millioner i økte bevilgninger til flom- og skredsikring. Totalt vil regjeringen bruke 350 millioner på formålet.

30 millioner til nytt grafisk museum i Stavanger.

4,5 millioner til fri rettshjelp for dem som blir utsatt for tvangsbehandling. Helårseffekt på 10 millioner.

10 millioner kroner ekstra til forskning på havmiljøet.

20 millioner kroner mer til rekruttering av psykologer i kommunene.

Det bevilges 7 millioner kroner for å styrke Politiets sikkerhetstjenestes (PST) arbeid mot digital spionasje.

Bevilgninger til oppfølging av handlingsplanen mot antisemittisme: 10 millioner kroner over fire år til et forskningsprogram. 3,7 millioner kroner til informasjonstiltak.

Kilde: NTB