– Forutsetter at Siv leverer

Fjorårets budsjettenighet forpliktet regjeringen til å fremme et forslag om grønt skatteskifte. Men selv etter ett år med forhandlinger og en tur til Canada er ikke regjering og sentrum enig om hvor mye bensin- og dieselavgiften skal økes, og hva inntektene skal brukes til.

NRK erfarte denne uka at Frp har vært villig til å godta 35 øre høyere dieselavgift per liter og 15 øre høyere bensinavgift. Motytelsen var at Frp får en seier i bompengepolitikken og at pendleravdragene øker, meldte NTB. Frp har hele tida vektlagt at et grønt skatteskifte skal komme bilistene til gode.

Tilbudet ble avvist. Etter det Dagsavisen forstår, er argumentet fra sentrum at dette vil gjøre det gunstig å kjøre bil, og dermed faller poenget med et grønt skatteskifte bort, siden målet er å redusere utslipp. Det er også et spørsmål om nivået er for lavt.

Venstre, anført av Trine Skei Grande, har stilt et ultimatum: Enten leverer regjeringen tidenes klimabudsjett, ellers har den ikke noen fremtid. Det holder Terje Breivik fast ved.

– Regjeringen vet veldig godt hvor vi står i dette spørsmålet, og kan levere på det i sitt forslag til statsbudsjett, sier Breivik, som er Venstres finanspolitiske talsperson, til Dagsavisen.

– Tror du de vil gjøre det?

– Ja. Det forutsetter jeg, sier Breivik.

Les også: 33,8 milliarder i grønne avgifter

Flere Krav

Men Venstre stopper ikke der. De har også krav om mer penger til etter- og videreutdanning, og mindre byråkrati for lærerne. I tillegg vil de kreve flere helsesøstre og spesialpedagoger.

– Det er også ytterligere behov for å trappe opp kampen mot barnefattigdom, sier Breivik.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flyktninger

I fjor gjorde regjeringen en rekke kutt for å sette av penger til å håndtere at flere flyktninger kom til Norge. Men det har kommet langt færre enn myndighetenes prognoser viste den gangen. Spørsmålet nå er hva som skjer med pengene som ble satt av til dette.

– Det blir et helt naturlig tema rundt forhandlingsbordet. Vi har ikke løst flyktningkrisen, men valgt å stenge problemet ute. Norge bør derfor bidra mer i nærområdene eller ta et større ansvar for kvoteflyktningene, sier Breivik.

KrF-leder Knut Arild Hareide har allerede gjort det klart at KrF forventer flere kvoteflyktninger i neste års budsjett.

Bistand

KrF har også fremmet krav om at bistanden må ligge på 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Foruten om verdens fattige er det barn og familien som er KrFs hovedprioritet. KrFs krav til budsjettforhandlingene er:

* Økt bemanning i barnehagen og skolen.

* Øke satsing på barn og unges psykiske helse

* KrF lover å være garantisten for kontantstøtten.

KrF har heller ikke tenkt å glemme kjernevelgerområdet sitt, og vil også slå et slag for flere tiltak mot ledighet. Blant annet økt lærlingtilskudd og oppfølging av skatteforliket når det gjelder kutt i selskapsskatten og inntektsskatten for personer.

Les også: – Dette ønsker vi oss, Siv

Etterlyser 11 måneders studiestøtte

Iselin Nybø i Venstre er redd hun ikke kan stole på regjeringens lovnad om studiestøtten.

Under fjorårets budsjettforhandlinger vant Venstre fram og det ble enighet om å innføre en 11 måneders studiestøtte. Etter planen skal innfasingen skje til neste år, men Venstres Iselin Nybø er likevel engstelig.

– Det har vært budsjettlekkasje på budsjettlekkasje, men jeg har ikke hørt noe om dette. Det bør ligge inne. Dette var en klar venstreseier og noe vi kjempet igjennom. Da må regjeringen leverer på det vi har blitt enig om, sier hun og legger til:

– Vi har sett flere eksempler på saker hvor regjeringen ikke har levert etter avtale – se bare på det grønne skiftet, sier Nybø.

Én uke

I henhold til avtalen skal 11 måneder studiestøtte fases inn over en fireårsperiode. Det betyr at en uke ekstra med støtte bør ligge inne i neste års budsjett.

– Dette kan ikke skyves på. Det skal være en uke ekstra i dette budsjettet. De kan gjerne legge inn to for min del, men det er uaktuelt om de sier at de skal komme tilbake til dette i 2018, sier Nybø.

– Hva skjer om regjeringen velger å utsette dette?

– Da blir det en liten oppvask, sier hun.

Bryr seg ikke

Hvis regjeringen ikke leverer, vitner det om at regjeringen ikke bryr seg om studentene, mener Nybø.

– Vi er midt i en stor omstillingsprosess, og jeg hører også at Høyre snakker om viktigheten av kunnskapssamfunnet. Så lenge studenter studerer 11 måneder i året, er 11 måneders studiestøtte et åpenbart sted å starte, sier hun og legger til:

– Dette er en ordning de rødgrønne snakket om, men aldri fikk til. Nå må vi vise at det borgerlige samarbeidet har større gjennomslag og regjeringen må vise at de tar oss på alvor som sentrumsparti.