Debatt

Trinefaktoren

Skal man tro Venstre, handler det grønne skiftet om å skifte mening så ofte som mulig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hva vil egentlig Venstre? Det kan fort bli høstens store spørsmål. Foreløpig er det umulig å finne noen svar på det. I verste fall kan vi ende med en regjeringskrise uten at noen egentlig skjønte hva som skjedde – forutsatt at Venstre fortsetter på samme nivå som de har startet på.

Fredag formiddag satte statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen det hele i gang. Statsbudsjettet sprang lekk da regjeringens sjef og nestsjef la fram pakken med det grønne skatteskiftet på en pressekonferanse. En ganske uortodoks framgangsmåte. Minst like uortodokst var det at de to la fram et ultimatum: Økningene på bensinavgiften med 15 øre og diesel med 35 øre literen var ikke oppe til forhandlinger. Samtidig skal bilistene få tilbake 900 millioner i andre lettelser. Konsekvensen av denne pakka er ikke noe grønt skifte. Det kan til og med hende at dette skatteskiftet fører til økte utslipp av klimagasser.

Lovnadene om et grønt skatteskifte var Venstres trøstepremie under budsjettforhandlingene for ett år siden. Det må føles rart for Trine Skei Grande at Venstres viktigste klimapolitiske tiltak ender opp som en utslippsøkning etter at det har vært gjennom Siv Jensens departement. Man kunne tenke seg at Grande for eksempel ble forbanna. I det minste at hun sa tydelig ifra om at regjeringen kunne ta ultimatumet sitt og tørke seg et visst sted med det.

En sånn forventning ville i tilfelle ikke vært tatt ut av løse lufta. På årets Venstre-landsmøte sa Trine Skei Grande at det statsbudsjettet som skal legges fram i morgen «må bli tidenes miljø- og klimabudsjett. Hvis det ikke blir det, har ikke denne regjeringen noen fremtid. Tydeligere kan jeg ikke si det».

Nå kan det tenkes at Trine Skei Grande vet noe om det kommende budsjettet som ingen andre vet og at vi får oss en skikkelig grønn klimaoverraskelse i morgen. Men foreløpig må vi holde oss til det vi vet: Altså at hun truet med å kaste regjeringen hvis den ikke leverte tidenes klimabudsjett og at regjeringens svar var å stille ultimatum på en gavepakke til bilistene.

Hva er Trine Skei Grandes første reaksjon? Muligheten bød seg jo fort, allerede etter trontalen på mandag. Ville hun tordne? Brøle? Kreve klare svar i vår tids viktigste sak? True med å felle regjeringen? Mens Venstres fylkesledere snakker åpent om å bryte ut av det blåblå samarbeidet, virker partilederen glad og fornøyd. «Den grønneste trontalen vi noen gang har hørt», var dommen en smilende Venstre-leder felte etter Stortingets åpning.

Dette utsagnet er interessant av flere grunner. Først og fremst fordi det gir en god pekepinn om hvor hårete mål Venstre har satt seg i klimapolitikken. Hva skal til for at Skei Grande kaller noe «tidenes grønneste»? Hvis trontalen var kvalifisert, er det vel logisk at statsbudsjettet må legge seg på omtrent samme nivå for å være «tidenes klimabudsjett»?

Arbeiderpartiets Terje Aasland lurte også på hvorfor Skei Grande hadde kåret trontalen til tidenes grønneste, da de to debatterte i Stortinget i går. Her må vi neste sitere Venstre-lederens svar ordrett: «Jeg skjønner at representanten Aasland ikke har hatt tid til å gå gjennom alle trontalene. Men det har jeg faktisk gjort. Og alle de trontalene som ble holdt da representanten Aasland sitt parti styrte regjeringen, så er det knapt nevnt miljø i noen av dem».

Ok. Under de rødgrønne ble klima nevnt mellom én og åtte ganger i de åtte trontalene. Snittet er på drøyt fem. Klima er nevnt mellom én og sju ganger, også der er snittet litt over fem. Hva så med «tidenes grønneste trontale»? Der ble klima nevnt to ganger. Og miljø, som «knapt ble nevnt» under de rødgrønne? Det ble nevnt null ganger i tidenes grønneste trontale på mandag. Null. En sterk indikasjon på at Erna Solberg ikke trenger å overanstrenge seg for å legge fram et statsbudsjett som Skei Grande er villig til å kalle «tidenes klimabudsjett».

Venstre sliter ikke bare med utslipp. De har også problemer med innslipp, nærmere bestemt at de har åpnet døra til regjeringskontorene for Frp. Tradisjonelt har Skei Grande forsvart dette med at Ap er like ille og kanskje verre enn Frp. Under trontaledebatten i går ble denne logikken strukket inn i absurditeten.

«Frp har satt Ap i den klimapolitiske skammekroken», sa Grande til Ap-leder Jonas Gahr Støre, som svarte med å si at «hvis vi står i skammekroken, så kan vi jo spørre Venstre hvordan det er der».

Det eneste tegnet til strategi fra Venstre så langt er at når de ikke får til et grønt skifte i politikken, forsøker de å skifte farge på Frp i stedet. Det går ikke så bra foreløpig.

Mer fra: Debatt