Innenriks

Sier ja til trær de bekjemper

Samtidig som staten bevilger store beløp for å bekjempe fremmede treslag, gir den tillatelse til å plante ut de samme treslagene.

Bilde 1 av 2

Denne helga gjennomfører flere organisasjoner en landsomfattende aksjon for å fjerne blant annet sitkagran, lutzgran og andre fremmede treslag fra norsk natur.

– Vi har fått noen hundre tusen kroner i støtte til dette fra Miljødirektoratet, og vi fikk tilsvarende også i fjor, forteller rådgiver Jorunn Vallestad i Naturvernforbundet.

– Også fylkesmennene betaler for å få ryddet områder som er gjengrodd med sitkagran og andre fremmede treslag, tilføyer hun.

Dette er likevel ikke til hinder for at både Miljødirektoratet og fylkesmennene godkjenner utplanting av de samme treslagene.

– I perioden 2012-2016 ble det søkt om utsetting av utenlandske treslag på totalt cirka 6.000 dekar, og det ble gitt tillatelse til utsetting på om lag 4.000 dekar. Dette er avgjørelser som er tatt av både fylkesmennene og Miljødirektoratet, opplyser Bjarte Rambjør Heide, seksjonsleder i artsseksjonen i Miljødirektoratet.

Les også: Norsk natur må restaureres

Nye tillatelser

Også i år har fylkesmennene og Miljødirektoratet flere ganger tillatt planting av fremmede treslag. I mai ga Miljødirektoratet tillatelse til utsetting av inntil 8.500 lutzgran i Vikna i Nord-Trøndelag. Samme måned godkjente Fylkesmannen i Oppland planting av inntil 5.000 douglasgran i Gran kommune. I juni ga Fylkesmannen i Hordaland tillatelse til utsetting av 4.000 sitkagran i Kvinnherad.

Sitkagran er en av artene som står på Artsdatabankens svarteliste, oversikten over fremmede arter her til lands som utgjør en høy eller svært høy økologisk risiko. Sitkagran blir plassert i kategorien «svært høy risiko».

«Den har god frøproduksjon, og arten har evne til å spre seg fra steder den er plantet», skriver Artsdatabanken om sitkagranen, som opprinnelig kommer fra det vestlige Nord-Amerika.

I dag er om lag 500.000 dekar tilplantet med sitkagran i Norge.

«Den er det økonomisk viktigste treslaget i flere land», skriver Artsdatabanken om bakgrunnen for dette.

«Arter som tilsiktet eller utilsiktet flyttes til steder der de ikke forekommer naturlig (fremmede arter), kan i en del tilfeller medføre svært negative effekter på naturmangfoldet. For eksempel ved at de opptrer som konkurrenter til, eller predatorer på stedegne organismer», skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.

Også regjeringen er opptatt av fremmede arter. I november varslet klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) at det var satt av øremerkede midler til tiltak mot fremmede organismer.

«Det er sett av 2 mill. kroner til tiltak mot framande organismar, under dette informasjon og kartlegging. Målgruppa er regionale, nasjonale og internasjonale frivillige organisasjonar, institusjonar og private verksemder», het det da.

– Et stort paradoks, sier Jorunn Vallestad i Naturvernforbundet om myndighetenes håndtering av de fremmede artene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke forbudt

– Hva mener Naturvernforbundet bør gjøres?

– All utplanting av fremmede treslag må stanses, for vi ser at de sprer seg og ikke holder seg i feltene sine, og da utkonkurrerer de det meste av andre planter, svarer Vallestad.

Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet understreker at sitkagran og andre fremmede treslag, ikke er forbudt i Norge.

– Forskrift om utenlandske treslag innebærer ikke et forbud mot utsetting av utenlandske treslag. Det kan imidlertid ikke gis tillatelse hvis det er grunn til å anta at utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. Er det grunn til å anta at «uheldige», men ikke «vesentlige», følger vil inntre, må saksbehandlingen inneholde en avveiing opp mot andre samfunnsinteresser, sier Heide.

Han påpeker også at verken fylkesmennene eller Miljødirektoratet godkjenner alle søknader om utplanting.

– Frem til 31. desember 2016 er 24 påklagede vedtak fra fylkesmennene behandlet av Miljødirektoratet. I fire saker har direktoratet stadfestet fylkesmannens tillatelse, og i ni saker stadfestet fylkesmannens avslag på søknader. I elleve saker er vedtak fra fylkesmannen omgjort, fra tillatelse til avslag, opplyser Heide.

– De fleste av omgjøringene har vært saker som berører sitkagran, men de har også omfattet lutzgran, vrifuru og lerk. Det er i tillegg indikasjoner på at utsetting i svært liten grad har foregått i landskapsrom som i dag er upåvirket av utenlandske treslag, tilføyer han.

Les også: I dollarens klør

Mer fra Dagsavisen