Norsk natur må restaureres

Et omfattende arbeid med å restaurere myrer og våtmarker startet i 2015 med tre millioner kroner over statsbudsjettet. Beløpet ble økt til 16 millioner i 2016 og videre til 26,6 millioner i inneværende år.

– Reduserer utslippene

– Pengene skal brukes til å lukke gamle grøfter som er blitt laget for å få opp skog eller dyrke jorda, men der grøftingen ikke har ført til produktiv skog eller jordbruksareal, opplyser politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet.

– Det vil også bli restaurert andre typer våtmark, tilføyer han.

– Hva håper dere å oppnå?

– Restaurering kan redusere utslippene og bidra til klimatilpasning og flere leveområder for truede arter, svarer Holte.

– Planen skal bidra til å oppfylle regjeringens målsettinger om reduserte klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og bedring i økologisk tilstand, utdyper han.

– Større aktivitet

Myrer i Storfelten og Slattumsrøa naturreservat er blant dem som allerede er blitt restaurert. Her har Ragn-Sells Miljøsanering ved hjelp av gravemaskiner, gjort en jobb for Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Vi ser for oss større aktivitet på myrrestaurering i 2017 enn i 2016. Vi har planer for flere av våre myrer innenfor eksisterende verneområder i Akershus, opplyser fylkesmiljøvernsjef Anne-Marie Vikla.

– Hva ønsker dere oppnå med dette?

– Hovedmålet med restaureringen er å hindre klimagassutslipp og sikre leveområder for arter knyttet til myr, primært i vernede områder. Tetting av grøfter i Storfelten naturreservat er et slikt tiltak, svarer Vikla.

Også på andre måter skjer det nå restaurering av natur, opplyser politisk rådgiver Holte.

– Vi gjennomfører også tiltak i vassdrag og tiltak og skjøtsel i verneområder og utvalgte naturtyper. Eksempler på dette kan være kalking av sure vassdrag, bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris og ulike former for skjøtsel og tiltak i gamle kulturmarker som slåttemark og kystlynghei, nevner han blant annet.

– Et stort paradoks

Arnodd Håpnes er fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet.

– Restaurering av natur er veldig interessant og noe som har vært etterspurt i mange år i biologiske fagmiljøer og naturvernkretser, påpeker han.

– Et godt restaureringsprosjekt er utvidelsen av Dovrefjell nasjonalpark, der veier og skytefelt tilbakeføres til naturen, nevner han.

– Hvordan vurderer du regjeringens restaureringsinnsats?

– Myr og våtmark er leveområde for masse arter, de er flomforebyggende og karbonlager. Derfor er restaurering av myr og våtmark svært nødvendig, og satsingen fra regjeringen er bra. Men det er et stort paradoks at regjeringen fortsatt aksepterer grøfting i skogbruket, torvuttak og nedbygging av myr og våtmarker, tiltak som skulle vært ulovlige. Regjeringen har også opphevet vern av flere internasjonalt verdifulle våtmarksreservater for å bygge nye veier, blant annet E6 i Gudbrandsdalen.

Håpnes har også andre ankepunkter til regjeringens politikk på området:

Den har ønsket å nedprioritere skogvernet, noe Venstre og KrF har klart å forhindre.

Subsidiene til bygging av skogsveier og hogst i bratt terreng er økt.

Bruk av fremmede arter i skogbruket er fortsatt tillatt.

Tillatelsene til lagring av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden vil kunne medføre store framtidige restaureringsutgifter.

– Stort behov

Også Sverre Lundemo, rådgiver naturmangfold i WWF-Norge, er opptatt av hva som skjer i skogbruket.

– Det er et stort behov for å restaurere naturen i mange verneområder. Noen av dem sliter på grunn av fremmede arter som sprer seg inn utenfra. Et eksempel på det er edelgran på Løkeneshalvøya i Asker.

Også sitkagran er en trussel.

– Sitkagrad sprer seg langt fra plantefelt og slår lett rot på kystlyngheia. Blant annet derfor har vi jobbet mye med å stoppe planting av sitkagran. På Stokkøya i Sør-Trøndelag har vi vært aktivt inne i rydding, og i år skal vi være med på brenning på gammel kystlynghei delvis overgrodd av sitkagran.