KrF delt om kommunetvang

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

Samtalene mellom de borgerlige partiene om kommunereformen er inne i en avsluttende fase. Mens Venstre, Høyre og Frp har stått trygt sammen i kommunereformen så langt, har det vært mer tro og tvil i KrF. Stridens eple er nå hvilke kommuner som skal tvangssammenslås.

Kristelig Folkepartis stortingsgruppe er etter det Dagsavisen forstår delt i spørsmålet.

Les også: – Ap bør lytte til ordførerne sine

Ti tvangssammenslåinger

Ifølge Aftenposten ble tvangssammenslåing av både kommuner og regioner diskutert på et møte på Stortinget mandag. Til stede på møtet var KrF-leder Knut Arild Hareide, Venstre-leder Trine Skei Grande og lederen av Stortingets kommunalkomité, Fremskrittspartiets Helge André Njåstad. Ifølge avisen er det per i dag 10–15 aktuelle kandidater til tvangssammenslåing blant norske kommuner.

KrFs Hans Olav Syversen har tidligere vært ute og sagt at KrF ikke kan godta mer enn ti tvangssammenslåinger.

– Det blir ikke mange. Jeg tror jeg kan telle de på to hender, kanskje den ene òg, sa Syversen til NRK i desember i fjor.

Hva som kan regnes som særlig spesielle tilfeller er det en reell diskusjon om nå. KrF kan lettere si ja til å bruke tvang der det er inneklemte kommuner som ikke vil slå seg sammen med villige omkringliggende kommuner.

Før partiet enes med de borgerlige om dette, må det gjennom et gruppemøte i KrF.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hareide stemt ned

Tvang som et virkemiddel i kommunereformen har hele tiden vært et vanskelig spørsmål i KrF. Dagens programformulering, som åpner for tvang, ble stemt gjennom på landsmøtet i 2013 med knapt flertall, mot partileder Knut Arild Hareides vilje. I vedtaket heter det:

«Stortinget bør påskynde sammenslåing av flere kommuner der det er åpenbare fordeler ved slik sammenslåing.»

Siden har standpunktet blitt bedre forankret gjennom et resolusjonsvedtak på landsmøtet i 2015.

KrF er altså villig til å bruke tvang men da i særlig spesielle tilfeller, der det er åpenbare fordeler.

Kompromiss

Et insentiv for at KrF skal bli med på kommunereformen skal være regionsreformen, som står KrFs hjerte nær.

Partiet ser på nye større regioner som avgjørende for å redde et tredje forvaltningsnivå i Norge. Både Høyre og Frp vil legge ned fylkeskommunen.

Derfor kan den borgerlige enigheten om regionsreformen og kommunereformen også ses på som et helhetlig kompromiss, opplyser enkelte i partiet.

Les også: Tvangssammenslåtte kommuner skal få «skilsmisse»

Sp-spøkelse

Regjeringen har varslet at de legger fram for Stortinget hvilke kommuner de foreslår å slå sammen, før påske. Det er gode grunner til at de borgerlige partiene enes om en løsning i forkant av dette. Både fordi mange kommuner nå er villrede om hva Stortinget vil gjøre, men også av taktiske årsaker: Det er en fordel å få minst mulig bråk om saken gjennom hele våren. For jo, mer bråk og tvang, jo mer ammunisjon vil det gi Senterpartiet inn i valgkampen, frykter flere.

I KrF-leiren har de god grunn til å sky Sp-spøkelset. Senterpartiet har gjort det skarpt på meningsmålingene det siste året, hvor de blant flere saker har profilert seg på regjeringens sentraliseringspolitikk, og mange av KrFs velgere er distrikts-velgere. Det hersker nå tvil blant KrF-strateger i hvilken grad de trosser stemningen i egen velgerbase ved å godta tvang i kommunereformen.

Varsomme med tvang

Venstre står støtt på kommunereformen, men vil også bruke tvang med varsomhet.

– Vi vil bruke styringsmakten i særskilte tilfeller. Det vil si der det er en inneklemt kommune, eller samfunnsmessige eller regionale hensyn som tilsier det. Dette gjelder ikke mange, men for eksempel der det er ønskelig for å samle et felles bo- og arbeidsmarked, sier André Skjelstad, som sitter i kommunalkomiteen for Venstre.