Krever stans i konkurranseutsetting og privatisering

Lill Sverresdatter Larsen (40) vil dra Norsk Sykepleierforbund i en ny retning.

Av Helge Rønning Birkelund, FriFagbevegelse

Lill Sverresdatter Larsen (40) er ny leder i Norsk Sykepleierforbund. Hun er plutselig blitt ukependler fra Tromsø, hvor hun både underviste kommende sykepleiere og forsket innenfor faget på Universitetet i Tromsø.

Etter landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund var det bare å ta en kjapp tur hjem til Tromsø før hun var på plass i sjuende etasje og tok fatt på ledergjerningen.

Ny retning

At det er kamp om toppvervet i Norsk Sykepleierforbund er ikke noe nytt. Det er det tradisjon for.

At en forbundsleder blir vraket, skjer imidlertid ikke like ofte. Til slutt sto det mellom Larsen og By. Førstnevnte vant med god margin.

– Jeg er ikke enig i at Eli Gunhild ble vraket. Jeg skjønner at det kan oppfattes slik utenfra. Men vi har en lang tradisjon med mange kandidater til toppvervet. På mitt første landsmøte var det fire lederkandidater. Jeg tenker heller at landsmøtet valgte en annen retning, sier Lill Sverresdatter Larsen til FriFagbevegelse.

– Hvilken retning snakker vi da?

– Jeg vil sette faget i front. En sterkere vekting av fag og samfunnspolitikk, i tillegg til interessepolitikken. Det innebærer en sterkere sykepleierfaglig argumentasjon, og at vi skal ta en plass på dagsorden der sykepleie og sykepleiere diskuteres, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det er ikke blitt vektlagt nok tidligere?

– Slik har det vært i alle perioder og er det i alle organisasjoner. Vektingen av interessepolitikk har variert. Vi har tre bein å stå på: Fag, interesse og samfunnspolitikk. Det tidligere styret, som også jeg var en del av, har i en større grad vektlagt interessepolitikk. Jeg gikk til valg på å sette fag i front. Når det vant fram, betyr det en vektlegging av det i vår politikk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Konkurranseutsetting

Den viktigste politiske saken under landsmøtet, var spørsmålet om konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet. Norsk Sykepleierforbund er klokkeklare på hva de mener om dette.

– Våre medlemmer har erfaring fra helsetjenesten, der de ser at pengene forvaltes best når samfunnshensyn går foran interessen til kommersielle aktører. Det handler både om pasienten og pårørende. Helsetjenesten skal gå foran alt. Pengene skal tilbake til der vi har behov for dem, sier Larsen.

– Det handler også om et forsvarlig arbeidsmiljø og tariffestede rettigheter, legger hun til.

Norges Sykepleierforbund mener en god utnyttelse av ressurser til alle rett og slett forutsetter at helse- og omsorgstjenestene eies, drives og finansieres av det offentlige.

Konkurranseutsetting eller profittbasert privatisering er ikke forenlig med prinsippet om god ressursutnyttelse, lik tilgjengelighet til helsetjenester, et forsvarlig arbeidsmiljø og tariffestede rettigheter for de ansatte. Og et likeverdig tilbud, heter det i uttalelsen vedtatt på landsmøtet.

Les også: Vraket etter åtte år som leder i Sykepleierforbundet

Venstredreining?

Norsk Sykepleierforbund er også bekymret over at en økende bruk av anbudsordningen fører til økt byråkrati, økt risiko for mangler i tjenesten, samt forskyvning og pulverisering av ansvar.

En kartlegging av alle sykehjemmene i Oslo, viste at ansatte fikk opp til 60.000 mer i lønn da sykehjem ble rekommunalisert.

– At dere er så klare på dette, er det også en dreining av forbundet politisk?

– Vi er tydelige, men det gjenspeiler også diskusjonen og debatten som var på landsmøtet. Vi er partipolitisk uavhengige, men vi er likevel politiske, er svaret vi får.

Landsmøtet vedtok også en uttalelse om flyambulansetjenesten. I dag er luftambulansedriften ute på anbud. Sykepleierforbundet mener det er en statlig oppgave å drive dette.

Den tredje uttalelsen gikk på at norske barn skal hentes hjem fra Syria.

Selv er Lill Sverresdatter Larsen både sportslig av seg og klimabevisst. Hun akter å ta skiene med fra Tromsø for å teste Nordmarka. Og hun er litt betenkt på å fly hjem til Tromsø hver helg i minst fire år – kanskje enda flere år.

– Det er kanskje bedre for klimaet at familien (mann og barn på 13 og 17 år) og jeg flytter til Oslo etter hvert. Aller først må jeg komme meg skikkelig inn i jobben som forbundsleder, sier Lill Sverresdatter Larsen. (FriFagbevegelse)