Innenriks

Høie: – Gir håp om at det vil gå raskere å utvikle vaksiner i framtida

Den raske framstillingen av koronavaksinen er ikke noen grunn til å droppe styrking av pandemiberedskapen i framtida, mener helseminister Bent Høie (H).

– En stor seier for vitenskapen og det internasjonale samarbeidet, kalte både statsminister Erna Solberg (H) og helseministeren Pfizer-vaksinen som ble satt i armen til 67 år gamle Svein Andersen på Ellingsrudhjemmet i Oslo søndag.

Høie mener det er historisk at man har klart å utvikle en vaksine i løpet av ett år etter at viruset ble oppdaget. Tidligere har dette gjerne tatt lengre tid.

– Det gir også håp om at det er en del av vår framtidige beredskap. Den nye vaksinemodellen som denne konkrete vaksinen bygger på, er og en vaksinemodell som også gir håp om at det vil gå raskere å utvikle virksomme vaksiner i framtida, sier Høie til NTB.

Les også: Her får Svein (67) den første koronavaksinen i Norge: – Nesten som da Armstrong gikk på månen

Både Pfizer/BioNTech-vaksinen som er tatt i bruk i Norge nå, og Moderna-vaksinen som venter på godkjenning fra EUs legemiddelverk EMA, er såkalte mRNA-vaksiner, som fungerer annerledes enn tradisjonelle vaksiner. De inneholder genetisk kode som trener immunsystemet til å kjenne igjen spike-proteinet på overflaten av viruset.

Tross den raske utviklingen, advarer Høie mot å være for avhengige av mRNA-vaksinene.

– Vi må også styrke pandemiberedskapen basert på de erfaringene vi har fått gjennom denne pandemien, sier helseministeren.

Han mener situasjonen er håndtert betydelig bedre enn ebolaepidemien i 2015, men at det også vil være læringspunkter denne gangen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen