– Hadde ikke jeg operert meg, hadde jeg bare vært under ei bru et sted

– Jeg passa ikke inn. Jeg kjøpte min første kjole da jeg var 11, forteller Frida Leistad (32). Nå, over 20 år seinere er hun ferdig med sin siste operasjon for å bli dame. Hun har gått igjennom år med mobbing, en behandling som ga henne mareritt og smerter, og daglig trening av underlivet. De siste tingene gjør hun for å gå fra mann til kvinne.

– Det er så verdt det! smiler hun. Fremtiden møter henne samme uke som alt fra stastministeren til homoaktivister går i tog for skeives rettigheter. Men det skjer i Oslo og andre storbyer. I Drammen har vi foreløpig ingen Prideparade. Her bodde Frida fra hun var fem år, og da hun begynte på skolen begynte hun å merke at noe ikke stemte.

Les også: Ser fram til Pride i Drammen

Første gang i drag: – Du kan se det her, det var en lang vei å gå for meg, sier Frida. Foto: Privat

Kroppen som fengsel

– Jeg ble mobba hele barneskolen. På ungdomsskolen gikk jeg med jenteklær, men med store, posete klær utenpå. Altså kunne jeg kjenne på at jeg kunne være jente, men jeg måtte skjule det.
Slik beskriver hun seg selv, med masker på, når hun skal få ungdom til å skjønne hvordan livet hennes har vært. Frida jobber som barista i sentrum, og er allerede et ansikt mange drammensere forbinder med transseksualitet. Hun holder altså også foredrag for ungdom, i regi av Human-Etisk Forbund. Etter to tiår med selvhat, er hun på plass i «sitt nye jeg».
–Livet er totalt forandret! Og jeg kan virkelig bekrefte det: Kvinner og menn tenker forskjellig.

Da Frida Leistad fikk diagnosen kjønnsdysfori gikk hun og tok en øl midt på dagen med ei venninne. Diagnosen var første skritt få å kunne få kjønnsskifteoperasjonen. Den kliniske veien for kjønnsskifte er tredelt:
Utredning med samtaler. Hormonbehandling. Operasjoner.

Frida tok først en brystoperasjon og så den kjønnskorrigerende, som gjør om penis til vagina. Den siste var ferdig i mars, og det var tøffe døgn på sykehuset.
– Jeg er fra før «kablet» som kvinne innvending. For eksempel har jeg god kontroll på bekkenmusklene mine, og ble overrasket da jeg snakket med en sykepleier om at det var typisk kvinne å ha.

Les Frida egne ord om operasjonen på bloggen hennes.

Et bedre liv

– Følelsen av å være fanget i feil kropp og føle seg begrenset forstår jeg, også at det igjen kan føre til angst, depresjoner, og potensielt skadelige diagnoser. Men det jeg, og sikkert mange ikke skjønner fullt ut, er at det må inngrep til. Kunne vi oppnådd flere gode liv ved å heller jobbe for aksept av dem som er en blanding av de to tradisjonelle kjønnene?
– Det er grader av maskulinitet og femininitet, snarere enn de to båsene som kjønn er. Og for mange vil et tredje, nøytralt kjønn være en bedre løsning enn operasjon. Og kanskje har du rett: i et utopisk samfunn som godtar alle graderinger av fil og kjønn hadde det kanskje fungert. Men jeg vil ikke ha noe med det som hang der nede å gjøre. Og livskvaliteten min er … Her sier Frida ingenting, men armen tegner en kurve som peker mot himmelen, i lufta. Og smiler bredt.

– Hvorfor skal samfunnet betale for en operasjon som gjør om på, eller i noens øyne, ødelegger naturens skaperverk?
– Jeg kommer til å betale tilbake de 300 000,- som operasjonen kostet pluss mye mer til samfunnet, heller dét, enn at jeg ikke er her lenger.

– Som sagt, for noen med samme problemer som meg er det helt OK å leve videre med for eksempel bryster *og* penis. Kjønnskorrigerende operasjon er ikke løsninga for alle som opplever den kjønnsdysforien jeg hadde. Men du kan velge: utgiftene til den operasjonen og jeg blir et helt menneske, et medmenneske som fungerer, som jobber, som gir tilbake til samfunnet, framfor å være deprimert eller ruse meg eller flykte fra tilværelsen …

Homokamp er transkamp, mener Frida Leistad. Her kommer hun tilfeldigvis over Drammensbibliotekets markering av Pride-uka.

Mange spør

Hva blir Frida møtt med etter at hun valgte å bli kvinne fullt ut?
– Jeg har vært relativt heldig. Jeg møtte en psykolog som skjønte hvor jeg burde henvises. Men blant arbeidsgivere, der er det mye skepsis. Jeg har sendt inn sikkert 2500 jobbsøknader, og vært på ett intervju, liksom.

Hun får ganske mange direkte, nysgjerrige spørsmål, siden de fleste ser at hun er «litt av begge deler». Hun har dessuten mørkere stemme enn det mange kvinner har.
– Den mest rørende opplevelsen var da jeg sto i butikken på jobb, og det var en kunde som slapp alle de andre forbi. Ventet til det ikke var noen andre i rommet. Jeg tenkte «nå kommer vel det vanlige spørsmålet om har du skifta kjønn ...» Så kom vedkommende forsiktig opp til disken der jeg sto: «Jeg vil skifte kjønn. Hvor går jeg?»
– Du som lurer på hvem du er: Dra til legen, kom deg til psykolog. Det blir bedre. Det ville jeg sagt til meg selv for 20 år siden!

Helsesøster Kristin Sundet sier at helsesøstrene på skolen, og Helsestasjon for ungdom (HFU) i Drammen sentrum er steder å spørre om egen eller familiemedlemmers seksuelle legning og kjønnsidentitet.
– Sexologene på HFU er ekstremt kompetente når det gjelder alle spørsmål om seksuell helse, inkludert spørsmål om seksuell identitet. Det er flere som har henvendt seg til oss på HFU, men da er de ofte i gang med utredning, sier Sundet.