– Det føles som jeg lever igjen

– Jeg kom til Norge i november. Det var fryktelig. Det var ingenting her. Men se nå. Wow – det er fantastisk!

På Ila integreringsmottak, midt på Alexander Kiellands plass, bor rundt 140 mennesker mens de venter på å begynne et nytt liv i Oslo. De er hovedsakelig fra Eritrea og Syria, familier og enslige. En av dem er Rizan. Han levde et helt vanlig liv i Aleppo, hadde en god utdannelse, fem år universitetsstudier i jordbruk. Krigen. Så flukt. Først til fots over grensa til Tyrkia, så over Middelhavet i båt til Hellas.

Nå står han og vanner tomatplanter i en liten, bortgjemt hage midt på Alexander Kiellands plass.

– Det føles som jeg lever igjen.

Mer enn cherrytomater

Her står kasser på kasser med tomater, løpstikke, flerårig rucola, Aslaugs sukkererter fra Ås (visstnok Norges beste), sibirsk chili, rød meldestokk, forskjellige typer grønnkål, bondebønder og løk.

Hagen og arbeidet har gitt beboerne livsglede, ro og et sosialt fellesskap på mottaket, forteller Rizan.

– Da vi skjønte hvilke kompetanse og kunnskap mange av flyktningene satt inne med, forsto vi at vi måtte dra på med litt mer enn cherrytomater og ruccola, ler prosjektansvarlig og leder i Refugee Greenspace, Anne–Marthe Hellgren. Refugee Greenspace er en arbeidsgruppe som organiserer hageprosjekter for flyktninger og asylsøkere i Norge.

Møbelsnekkeren

Hageprosjektet på Ila startet opp i januar. Det ble dannet en arbeidsgruppe, der de frivillige fra Refugee Greenspace og 20–25 stykker fra mottaket har jobbet sammen.

Mohammad Dawood (28) fra Syria ble med på slump.

– Jeg kunne ikke bare stå å se på at de andre jobbet.

Mens noen kom med verktøy, kom andre med kunnskap. Ut av en gammel plankehaug ble det snekret plantekasser i forskjellige størrelser og fasonger, gjerder og en sittebenk.

– Det var litt sånn, vips, opp med den!

Benken Anne–Marthe skryter av har Abdullah Quassem (33) snekret. Også han fra Syria, vokst opp på gård, nå familiefar med to døtre på to og fem, og møbelsnekker av yrke.

– På mottaket er det så mange mennesker overalt. Når jeg vil være litt alene går jeg ut hit i hagen. Tenker på framtida, hvordan livet vil bli, sier Abdullah.

Symboliserer livet

Flyktningene som bor her har fått innvilget opphold, og venter på at Oslo kommune skal bosette dem. De fleste bor her i seks-sju måneder.

– Folk kom hit uten noe. De går bare og venter. Ingen skole, ingen jobb. Det er stressende, forteller Rizan. Nettopp derfor er hagen viktig, mener han.

– Trærne, blomstene, alt det grønne. Det symboliserer det nye livet.

Rizan fått seg egen leilighet på Grünerløkka. Egentlig skulle han allerede ha flyttet.

– De sier til meg, nå må du dra! Men jeg sier bare: i morgen, i morgen. Rizan ler.

– Jeg skylder på at jeg ikke er ferdig her.

Han har mange tanker om hagen. Flere plantekasser, kanskje et drivhus. Male benkene. Men han skal videre.

– Ok, så vil plantene visne og blomstene dø, men alt vi har bygget – det vil flyktninger som kommer etter oss få glede av. Og benken, den vil vare evig.