Innenriks

– Det er mulig å få flere funksjonshemmede i arbeid

85.000 funksjonshemmede ønsker å jobbe. Nå vil Ap rydde opp i lovverket for å få flest mulig inn i arbeidslivet.

– Til tross for alle politikeres ønske om å øke antallet funksjonshemmede i arbeid står det på stedet hvil, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i arbeids- og sosialkomitéen, Lise Christoffersen, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

De siste 20 årene har et tverrpolitisk Norge hatt som ambisjon å få flere med funksjonshemming eller nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet. Til tross for at det har vært et av tre tydelige mål i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som partene i arbeidslivet har forpliktet seg å jobbe mot, har sysselsettingen blant funksjonshemmede stått på stedet hvil.

Da IA-avtalen ble signert i 2001, var sysselsettingen blant funksjonshemmede på 46 prosent. I dag er den på 43 prosent.

Ser til Sverige

Men å få flere med funksjonsnedsettelser inn i jobb er ingen umulig oppgave.

I en analyse publisert tirsdag skriver SSB at det bør være mulig å få flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet. Et av tiltakene SSB peker på er å sette flere på statlige sysselsettingstiltak, slik man blant annet har gjort i Sverige.

«Med tilsvarende mange på denne typen tiltak i Norge ville sysselsettingsprosenten for funksjonshemmede ha økt med rundt 6 prosentpoeng».

Rapporten fra SSB viser også at det er en klar sammenheng mellom folk med funksjonsnedsettelses utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet. Jo bedre utdanning du har, jo større sannsynlighet er det for at du er i arbeid.

Nå ønsker Arbeiderpartiet å bla opp for å sikre flere tiltak som kan få flere funksjonshemmede inn i jobb. De ønsker også å rydde opp i lovverket for å gjøre det enklere og billigere for arbeidsgivere å ansette folk med nedsatt arbeidsevne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tilrettelegging og tiltak

– Det finnes en tilretteleggingsgaranti som arbeidsgivere kan få fra Nav. Men den er godt pakket inn, og det er nesten ingen som kjenner til den. Den fungerer sånn at du må ha en arbeidskontrakt i hånda før du kan søke Nav om å få garantien. Det burde ikke være nødvendig. Når du er ferdig avklart for arbeid hos Nav, bør du få garantien med en gang, slik at du kan vise til den når du søker om jobb, sier Christoffersen.

I sitt alternative statsbudsjett som ble lagt fram tirsdag foreslår også Ap å opprette 2.000 ekstra tiltaksplasser og 150 millioner til samhandling, utdanning og helsehjelp gjennom Nav.

– Vi har også en stor kompetansereform i arbeidslivet som gjelder alle, også de med nedsatt funksjonsevne. Veldig mange av dem har kompetanse og restarbeidsevne. Det er rett og slett sløsing for samfunnet å ikke benytte seg av dem i arbeidslivet.

Ny IA-avtale

I disse dager sluttføres forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Der skal man blant annet bli enige om nye mål for å få folk med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, og avklare hva partene skal forplikte seg til.

Men de funksjonshemmedes organisasjoner er ikke representert under forhandlingene.

– Vi har flere ganger sagt at vi burde få sitte ved bordet når det forhandles om en ny IA-avtale. Og vi har flere ganger sagt at når det gjelder å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, burde vi hatt et firepartssamarbeid i stedet for et trepartssamarbeid. Vi har ikke blitt hørt, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad (ANB).

Mer fra Dagsavisen