Mens KS mener fjerningen av skolens enkeltvedtak i mobbesaker skaper forvirring, hevder kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at det gir større klarhet.

Ber Isaksen tenke seg om

Forvirring og usikkerhet i skolenes håndtering av mobbesaker. Det kan bli resultatet av regjeringens forslag til ny mobbelov, mener KS.

 

– Vi deler kunnskapsministerens ønske om at veien fra bekymring til handling skal være så kort som mulig i mobbesaker, men tror forslaget om å erstatte dagens krav om enkeltvedtak på skolenivå med en generell aktivitetsplikt, ikke nødvendigvis gagner dette arbeidet, sier Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør i KS Utdanning.

Med ansvar for skole og utdanning i kommunesektorens egen organisasjon KS, er han opptatt av at skoleeiere og skoleansatte rundt omkring i hele landet skal ha forutsigbarhet og trygghet i arbeidet med å bekjempe mobbing i skolen. Nå frykter han at deler regjeringens forslag til endringer i Opplæringsloven skal bidra til det stikk motsatte:

– I forarbeidet til stortingsmeldingen og tidligere høringsuttalelser, har vi sagt at vi ikke er negative til at enkeltvedtak i mobbesaker fjernes under forutsetning av at man sikrer dokumentasjon av hva skolen har gjort og skal gjøre, på en betryggende måte.

– Problemet med regjeringens lovforslag er at det kan skape større usikkerhet enn visshet på om elevenes rettigheter blir ivaretatt, sier Barlindhaug.

Les også: Røe Isaksen slår tilbake

Uklart

På spørsmål om lovforslaget slik det nå foreligger er for dårlig, svarer KS-direktøren slik:

– Det er et poeng å forenkle, men vi kan ikke forenkle på bekostning av elevenes rettigheter. Enkeltvedtak er en innarbeidet rutine, som vi ikke ser noen grunn til å endre på. Det er verd å merke seg usikkerheten som formidles både fra elever og foreldre.

– Jeg mener vi både kan ha aktivitetsplikt slik regjeringen foreslår, som vil sikre tiltak på kort sikt – og beholde dagens enkeltvedtak som sikrer langsiktighet og oppfølging også etter at den konkrete mobbesaken er løst, sier direktør Erling Lien Barlindhaug, og fortsetter:

– Det er også uklart for oss når aktivitetsplikten inntrer, og når det stilles krav om å lage en handlingsplan. Tidligere har dette vært en del av enkeltvedtaket, fremholder KS-direktøren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flytter fokus

Dette står i sterk kontrast til Kunnskapsdepartementet som mener fjerningen av vedtaksplikten på skolenivå vil gi en tydeligere rett og plikt til handling på skolen.

I gårsdagens avis sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen dette:

– Vi flytter fokus over til hva som faktisk gjøres for å stoppe mobbing i praksis. Det blir mindre rom for tolkning enn før. Aktivitetsplikten er klarere enn dagens enkeltvedtak.

Det er ikke en oppfatning KS-direktøren deler:

– Vi vil gjerne fjerne hindringer mellom bekymring og aksjon, men dette forslaget er ikke en slik løsning. Dette er snarere en forenkling som egentlig skaper mer forvirring, og da vil vi heller beholde dagens enkeltvedtak, sier Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør i KS Utdanning.

Det vil også SV som vil fremme forslag om at skolens enkeltvedtak i mobbesaker må beholdes.

Les også: – Ny mobbelov svekker barna

Endringsforslag

– Vi kan ikke støtte et forslag som vil bidra til at elevenes rettssikkerhet svekkes. SV vil derfor fremme forslag om at kravet om enkeltvedtak i mobbesaker opprettholdes.

– Vi er nødt til å ta på alvor de alvorlige bekymringene som nå fremmes fra elever og foreldre som har opplevd mobbing på kroppen. Når de nå uttrykker sterk bekymring for at elevens rettssikkerhet svekkes, så er det all grunn til å rope et stort varsku, sier SV-leder Audun Lysbakken.

I dag har familiene rett til å kreve at det fattes enkelt vedtak i mobbesaker (paragraf 9A-3). Det innebærer at skolen må følge reglene i forvaltningsloven, som å gi informasjon og begrunne tiltak. Familiene får klagerett og dokumentasjon som kan ha stor betydning for eventuell erstatning.

– Dersom regjeringens forslag vedtas i sin nåværende form, mister familiene denne retten, påpeker Lysbakken.

Flere partier Dagsavisen har vært i kontakt med er nå i tenkeboksen i spørsmålet om enkeltvedtak, deriblant Ap, Venstre og KrF.

Fungerende leder i Stortingets utdanningskommitè, Iselin Nybø (V), sier dette i en kommentar:

– Spørsmålet om aktivitetsplikt versus enkeltvedtak var vanskelig før den åpne høringen. Det er ikke blitt noe enklere. Under høringen spriket oppfatningene fra dem som mente at det er en god idé å erstatte enkeltvedtaket, til de som mener det svekker barnas rettssikkerhet, sier Nybø.

Hele lovforslaget behandles i sin helhet i Stortingets utdanningskommite 16. mai, men påfølgende stortingsbehandling den 22. mai.

Les også: Elev fikk kjeft da han varslet om mobbing

 

Loven

Dette sier dagens Opplæringslov § 9a-3. om elevenes psykososiale miljø:

* «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn»

* «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak»