Innenriks

Ber dronning Sonja løse strid om DNT-hytte

Dronning Sonja har havnet midt i en alvorlig konflikt mellom verneinteresser og Den Norske Turistforening om byggingen av den nye DNT-hytta Dronningsetra i Gudbrandsdalen.

Bilde 1 av 3

Ved to anledninger tidligere i år har Arbeidsgruppa for vern om Strålvatnet, som omfatter blant annet Naturvernforbundet i Nord-Gudbrandsdalen og Norsk Ornitologisk Forening Oppland, sendt brev til dronningen og bedt om hennes hjelp.

Les også: – Hva er vel viktigere enn å sikre naturen?

Appellerer til dronningen

«Arbeidsgruppa for vern om Strålvatnet vil på det sterkeste appellere til Deres Majestet Dronning Sonja om at Dronningen vil lytte til våre lokale stemmer, og kanskje se en mulighet for dialog med Den norske Turistforeningen som vi lokalt ikke har oppnådd i saken», heter det i det første brevet.

I det andre brevet skriver arbeidsgruppa blant annet følgende:

«Vi er klar over at Hennes Majestet ikke har noen interesse eller formell rolle i denne saken, men siden Dronningen har lånt sitt navn til dette konkrete DNT-prosjektet, appellerer vi til Hennes Majestet om å gjøre seg kjent med hva motstanden mot prosjektet består i, samt ber om at hun kan ta initiativ overfor DNT om at de må velge en mulig god løsning på en konfliktfylt naturvernsak som indirekte angår også Slottet og Dronningen i og med at den planlagte DNT-hytta vil bære Dronningens navn.»

Les også: Er svensk natur mye mer verdt enn norsk natur?

– Rødlistede fuglearter trues

Bakgrunnen for protestene mot Dronningsetra, er frykten for hva en selvbetjent hytte med 30 sengeplasser, vil kunne føre til av menneskelig aktivitet på Strålmyra ved Strålvatnet.

«I viltsammenheng er dette en av våre mest verdifulle biotoper fordi det huser et stort mangfold av arter», skriver arbeidsgruppa i det første brevet til dronning Sonja.

«I området rundt Strålvatnet møtes fuglearter som er knyttet til både skog, vann, myrer og fjell. Kombinasjonen av vann og store, åpne myrer gir grunnlag for store antall våtmarksfugl, og det er her området har sin aller største betydning i ornitologisk sammenheng», heter det videre.

Rødlistede fuglearter som myrhauk, dobbeltbekkasin og lappspurv, er blant dem som trues av prosjektet, ifølge arbeidsgruppa.

Samtidig advares det om at beitenæringa i området, med både rein og geit, kan bli negativt berørt av trafikken til og fra Dronningsetra.

Både grunneiere og seterdrivere har tidligere sagt nei til det planlagte prosjektet, sammen med lokale lag, foreninger og også Norges Jeger- og Fiskerforbunds fylkeslag i Oppland.

Strålmyra med Strålvatnet i Nord-Fron kommune er et viktig område for flere trua fuglearter.

Strålmyra med Strålvatnet i Nord-Fron kommune er et viktig område for flere trua fuglearter. Foto: Nelly Karidatter Einstulen

Dronningen svarte ja

DNT Gudbrandsdalen har jobbet siden høsten 2014 med å realisere planene om Dronningsetra. Høsten 2015 og gjennom 2016 ble det holdt flere møter og befaringer, før det ble konkludert med at hytta skulle bygges ved Strålvatnet. Året etter ble det så tatt kontakt med Det kongelige slott.

– Dronningen fikk i 2017 en forespørsel fra Den norske Turistforening om foreningen kunne kalle en hytte de skulle bygge i Skåbu, for Dronningsetra. Denne forespørselen ble det sagt ja til, opplyser Sven Gj. Gjeruldsen, assisterende kommunikasjonssjef ved Slottet.

Dronning Sonja er godt kjent i dette området, ettersom Prinsehytta, som lenge har vært kongeparets favorittdestinasjon i påsken, ligger i Sikkilsdalen, et dalføre sørøst for Strålvatnet.

– Turterrenget i Sikkilsdalen er vel kjent for dronningen da Prinsehytta ligger der, bekrefter Gjeruldsen.

Det er også vel kjent at dronning Sonja har vært en av de mest ivrige turgåerne vi har. Da hun fylte 70 år ble hun tildelt æresmedlemskap i DNT. Da hun fylte 80 år fikk hun en statue av seg selv, som viser dronningen mens hun hviler på en stein under en tur, i gave av DNT. Dronning Sonja har også livsvarig medlemskap i DNT. Det fikk både hun og kong Harald i bryllupsgave av DNT i 1968.

Les også: Lar seg ikke skremme av turistskatt

– Valgte å flytte hytta

Dagsavisen har stilt Det kongelige slott en rekke spørsmål om henvendelsen fra Arbeidsgruppa for vern om Strålvatnet, blant annet om dronningen har tatt noe initiativ overfor DNT, som hun er blitt oppfordret til. Det har vi ikke fått noe svar på.

– Dronningen har ikke hatt noe med plassering av turistforeningens hytte å gjøre, er det eneste Gjeruldsen svarer på disse spørsmålene.

I en epost fra kommunikasjonssjef Mette Øinæs Habberstad i DNT, får Dagsavisen bekreftet dette.

«Dronningen har ikke hatt noe med verken hytta eller plasseringen av den å gjøre. Det er DNTs medlemsforeninger som bygger og drifter hyttene, og det er DNT Gudbrandsdalen som har hatt dialogen med slottet om navnet», opplyses det der.

Magnar Bratlien er styreleder i DNT Gudbrandsdalen. Han har siden i fjor høst, måttet forholde seg til en rekke klager mot den planlagte Dronningsetra. Disse klagene er blitt avvist av både Nord-Fron kommune og Fylkesmannen i Innlandet, som har fastholdt dispensasjonen DNT Gudbrandsdalen har fått fra gjeldende arealplan.

– Etter flere runder med klager valgte vi likevel å flytte hytta fra den godkjente tomta ved Strålvatnet inn til veien ved Flekkmoen, forteller Bratlien.

– Hvor langt ble den flyttet i og med det?

– Cirka to kilometer. Vi trodde vi hadde kommet dem i møte med det, svarer Bratlien.

Nelly Karidatter Einstulen, leder for Naturvernforbundet i Nord-Gudbrandsdalen.

Nelly Karidatter Einstulen, leder for Naturvernforbundet i Nord-Gudbrandsdalen. Foto: Privat

Ønsker ny flytting

Der tok han feil. Det endelige vedtaket som ble fattet i sakens anledning av Nord-Fron kommune 15. oktober, til DNT Gudbrandsdalens fordel, blir nå gjenstand for nok en klage. I påvente av denne klagebehandlingen ønsker ikke Bratlien å kommentere saken ytterligere nå.

– Saken går videre til Fylkesmannen, men vi har ikke stort håp om å nå fram der, sier Nelly Karidatter Einstulen.

Hun er leder for Naturvernforbundet i Nord-Gudbrandsdalen og også sentral i  Arbeidsgruppa for vern om Strålvatnet.

– Hvorfor er dere ikke fornøyd med flyttingen av Dronningsetra?

– Fra vår side opplever vi dette som spill for galleriet. Det står ikke Strålmyra på kartet dit hvor hytta er flyttet, men det er snakk om det samme våtmarksområdet. Vi må verne hele Strålmyra mot økt trafikk.

– Hva tilsier det for Dronningsetras del?

– Den må minimum flyttes to kilometer til, svarer Einstulen.

– Slik plasseringen er nå, vil det ta en halv time opp til Strålvatnet fra hytta. Turister vil da gå opp til dit hvor hekkeplassene er, og har vi først sluppet til turister i et helt nytt fjellområde, vil mange arter kunne være truet, tilføyer hun.

Starter Facebook-aksjon

Einstulen og hennes meningsfeller setter nå sin lit til at en underskriftsaksjon på Facebook skal få DNT Gudbrandsdalen til å endre sine planer nok en gang, slik at det som omtales som «en alvorlig konflikt i miljøbevegelsen», kan løse seg. SVs stortingsrepresentant Arne Nævra og biologen Dag O. Hessen er blant dem som har engasjert seg lokalt i saken.

– Vi vil sterkt understreke at DNT har et selvstendig ansvar til å verne om sårbar natur, som en profesjonell friluftsorganisasjon med formålsparagraf om naturvennlig friluftsliv. Nå gjør de det stikk motsatte med Dronningsetra, sier Einstulen.

– Vi er inne i ei skjebnetid for Strålmyra og de trua fugleartene. Vi anser at det er DNT selv som sitter med nøkkelen til å løse denne konflikten og som har makt og posisjon til å velge å skåne Strålmyra og naturmangfoldet der.

I det første brevet til dronning Sonja fra Arbeidsgruppa for vern om Strålvatnet, påpekes hva som står på spill.

«Dette kan bli en vond og betent sak i uoverskuelig framtid dersom DNT velger å overkjøre natur- og kulturverdiene for å realisere eget sti- og hytteprosjekt.

Vi frykter at det er i ferd med å gå prestisje i saken, og at DNT kan risikere å skade eget omdømme som en ansvarlig og tillitsvekkende aktør blant natur- og friluftsorganisasjonene i Norge».

– Synes det er svært leit

Dagsavisen har stilt DNT sentralt en rekke spørsmål om Dronningsetra og konflikten den har ført til. Kommunikasjonssjef Mette Øinæs Habberstad har respondert med en epost på vegne av både generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang i DNT og styreleder Magnar Bratlien i DNT Gudbrandsdalen.

På Dagsavisens spørsmål om DNT sentralt er villige til å risikere sitt omdømme ved en gjennomføring av Dronningsetra-planene, har vi fått følgende svar.

– Vi synes det er svært leit at et i utgangspunktet så positivt tiltak har blitt en så omstridt sak. Det har vært gjort mange forsøk på dialog og medlemsforeningen har forsøkt å tilpasse både prosjektet og tomtevalget slik at man kan komme fram til en god løsning for alle.

– Å tilrettelegge for friluftsopplevelser på en mest mulig skånsom måte er vi helt avhengig av. Naturen er jo det vår virksomhet er tuftet på, og noe våre 22.000 kilometer med sti og nettverk av åpne hytter over hele landet vitner om. Vi håper virkelig det skal la seg gjøre å finne en løsning som kan bidra til et bedre friluftstilbud i området, og nå avventer vi behandlingen hos Fylkesmannen, for medlemsforeningen skal få ta sine selvstendige vurderinger av videre prosess.

– Opptatt av naturmangfoldet

DNT skriver også at  «hensynet til naturmangfoldet er vi selvsagt svært opptatt av i alle saker.»

– I dette tilfellet vil Dronningsetra knytte to viktige fjellområder og rutenett sammen, noe som er avgjørende hver gang foreninger vurderer å ta over eller bygge nye hytter i sine områder.

– Tomten ble flyttet nettopp for å unngå å etablere mange nye stier. Ny planlagt sti ved hytta ligger like ved godkjent stinettverk, og det vil tas i bruk en etablert kjerrevei for å koble seg på. Det er derfor kun snakk om 4-500 meter med ny sti.

Bærekraft er en rød tråd i DNTs strategi, og DNT har engasjert seg mot blant annet veibygging, vindturbiner, store hyttefelt og annen nedbygging av naturområder.

På Dagsavisens spørsmål om DNT er villige til å fravike denne strategien når det gjelder DNT selv, har vi fått følgende svar.

– Nei, det er vi ikke. Grunnlaget for å kunne drive et aktivt friluftsliv i Norge er en sunn og intakt natur. Vårt formål er identisk som for 152 år siden; å sikre å ta vare på natur og kulturverdier for framtiden, slik at friluftslivet også består til våre barn og barnebarn. Vi tror at vårt hytte- og rutenett er en viktig brikke i et bærekraftig reiseliv. Når vi alle skal redusere reising og tilbringe mer av vår fritid i nærområdet og i Norge, må friluftstilbudet være slik at folk flest kan benytte seg av det.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen