Er svensk natur mye mer verdt enn norsk natur?

Svenskene slår oss så durabelig, selv om statsminister Erna Solberg (H) bare dager før forslaget til statsbudsjett for 2021 ble framlagt, omtalte tapet av biomangfold som «katastrofalt» og at «det å beskytte naturen er essensielt».

Les også: Ville dyr er turistmagneter

– Ikke en gang smuler

– Det er ikke en gang smuler til å ta vare på vår verdifulle natur, konstaterer Lars Haltbrekken (SV) etter å ha finlest forslaget til statsbudsjett.

– Regjeringen svikter naturen i statsbudsjettet, og den gjør det når verden står foran en naturkrise hvor vi utrydder planter og dyr i et tempo vi ikke har sett før i menneskehetens historie, fortsetter han.

Generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima, er minst like oppgitt som Haltbrekken.

– Budsjettet er uforståelig dårlig for den norske naturen, mener han.

– Milliarder skal brukes til å bygge veier som ødelegger natur. Pengene finnes altså hvis regjeringen vil noe. Men den er tydeligvis ikke motivert til å bruke penger på å stanse ødeleggelser av natur, konstaterer Steel.

Christian Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima. Foto: Joakim Kleven

6,5 meter motorvei

Beløpet som får både Haltbrekken og Steel til å steile, er 15 millioner kroner. Det ble varslet av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på følgende måte:

– Ei grøn framtid føreset at vi tek vare på naturen. Regjeringa styrker arbeidet med å ta vare på naturmangfaldet med 15 millionar kroner.

15 millioner kroner tilsvarer om lag 6,5 meter med ny E18 som nå skal bygges inn mot Oslo, ifølge Klassekampen, som har regnet på denne meterprisen.

For en snau måned siden, 14. september, varslet den svenske regjeringen hvor mye mer den vil bruke på å redde svensk natur neste år.

«Regeringen föreslår att medlen för åtgärder för värdefull natur förstärks med 400 miljoner kronor under 2021», heter det i pressemeldingen som da ble sendt ut.

– Svenskene skal bruke 400 millioner kroner mer neste år til å ta vare på naturen, mens vi bruker 15 millioner mer, poengterer Haltbrekken.

Faktisk er forskjellen enda større, for 400 millioner svenske kroner tilsvarer per dags dato om lag 417,5 millioner norske kroner, ifølge Norges Banks valutakursoversikter.

Christian Steel er enig med Haltbrekken i at disse beløpene er sammenlignbare.

– Ja, dette er ganske sammenlignbart, mener Steel.

Les også: Fødsler + innvandring = treplanting?

Ønsket 1,4 milliarder

– Hvor mye mer burde Erna Solberg ha bevilget til å stane ødeleggelsen av norsk natur?

– Vi har foreslått 1,4 milliarder kroner. Da ville vi ha fått snudd kursen, svarer Steel.

– Jeg mener helt seriøst at 1,4 milliarder kroner ikke er mye penger til dette formålet, men tvert om en god investering i framtiden. Bare for å gjøre lettbrus billigere, foreslår jo regjeringen å bruke 20 ganger mer enn til å bevare naturen, fortsetter han

– Hvor langt kunne vi ha kommet med en økning i bevilgningene til svensk nivå?

– Det er ingen tvil om at 400 millioner ville gitt et flott løft i dette arbeidet. En slik økning ville også ha vært mer på linje med de opp mot 700 millionene som Venstre foreslo til naturverntiltak da partiet var i opposisjon, svarer Steel.

– Det er jo forskjell på å være i opposisjon og i posisjon, men likevel burde Venstre klart å få med seg de andre regjeringspartiene på et krafttak for naturen. Jeg er skuffet over at Venstre ikke har klart det. Men også Erna Solberg har et stort ansvar for dette. Det er skremmende at hun ikke gjør noen verdens ting hjemme.

Lars Haltbrekken, stortingspolitiker for SV. Foto: Ned Alley/NTB

– Trodde hun mente alvor

Både Steel og Haltbrekken synes forslaget til statsbudsjett blir ekstra uforståelig sett i lys av hva Erna Solberg gjorde og sa under FNs 75. generalforsamling så sent som i slutten av september.

– Da signerte statsministeren et internasjonalt naturløfte om å ta vare på naturen, påpeker Haltbrekken.

– Da kunne man jo trodd at hun mente alvor og faktisk ville kommet med noen reelle summer til dette, men istedenfor viser hun at denne regjeringen er en trussel mot vår felles naturarv.

– Erna Solberg bad verdens ledere investere i naturen for å stanse naturkrisen, følger Steel opp, og viser til følgende uttalelse fra henne under FNs seneste generalforsamling:

«Jeg tenker at det å beskytte naturen er essensielt for å oppnå bærekraftmålene. For å levere på Parisavtalen. Og for å bremse det katastrofale tapet av biomangfold som vi opplever.»

Samme dag som forslaget til statsbudsjett ble framlagt, skrev statsministeren blant annet følgende i et innlegg i Dagbladet:

– Forrige uke la jeg, sammen med andre statsledere, fram en erklæring om hva vi trenger for å komme oss ut av krisen. Naturkrisen er global, så internasjonalt samarbeid i regi av FN er nødvendig. Neste år skal vi ha på plass «naturens klimaavtale» på toppmøtet i konvensjonen for biologisk mangfold. Norge har høye ambisjoner.

Les også: Etterlyser grønnere byer

Slik skal pengene brukes

Solberg påpekte også dette i det samme innlegget:

– Vi har kjempeutfordringer med å stanse klimaendringene og med å stanse tap av naturmangfoldet.

– FNs medlemsland har vedtatt 17 bærekraftsmål for å redusere fattigdom og bidra til en mer bærekraftig framtid for alle. Den globale naturkrisen undergraver disse målene.

Økningen på 15 millioner kroner til «å ta vare på naturmangfaldet», for å bruke Rotevatns formulering, skal brukes slik:

* Handlingsplan for Oslofjorden: 5 millioner.

* Helhetlig forvaltning av natur: 5 millioner.

* Handlingsplan mot miljøkriminalitet: 3 millioner.

* Handlingsplan for verneområder: 1 million.

* Kommuneplan for naturmangfold: 1 million.

* Til nasjonalparkkommuner: 0,5 millioner.

Klarte ingen 2020-mål

– Hva er det som blir ødelagt?

– Gammel skog, myr, våtmark, vann og vassdrag. Områder gror igjen, dyrkes opp, blir bygd ned med kraftverk, veier og hyttefelt. Økosystemer som mange dyr og planter lever i, går tapt, svarer Steel.

– Det handler ikke bare om at vi mister områder som er vakre og trivelige, men om områder som sørger for fundamentale tjenester vi trenger, slik som rent vann, flomdemping, pollinering, karbonlagring, sirkulering av næringsstoffer og mye annet.

– Hvor dårlig ligger vi an?

– Vi har allerede tapt ti år, svarer Steel.

– I 2010 sluttet vi oss til de såkalte Aichimålene, 20 naturmål som vi forpliktet oss internasjonalt til å nå innen 2020. Ikke ett eneste av disse målene er nådd, påpeker han.

Les mer om det her.

Disse målene omhandler alt fra å forhindre utryddelse av arter til å redusere forurensning og ta vare på økosystemer som er livsviktige for oss mennesker. Skogvern er en del av dette. Også på det området går det altfor sakte i riktig retning, påpeker Steel.

– Med dagens nivå på bevilgningene vil det fortsatt ta 20-30 år før vi har vernet det vi skal. Hva hvis det i stedet hadde vært snakk om barnehager? Jeg tror ikke folk ville blitt imponert over full barnehagedekning først i 2050.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.