Lar seg ikke skremme av turistskatt

Dette går fram av en spørreundersøkelse gjennomført av TØI før koronapandemien satte en stopper for det meste av internasjonal turisme.

– Undersøkelsen gir klare indikasjoner på at utenlandske turister vil betale en avgift for at det skal kunne legges til rette for at naturen blir lett tilgjengelig, opplyser TØI-forsker Petter Dybedal.

– På hvilke måter da?

– Som ved stier, veier, parkeringsmuligheter og informasjonsskilt, svarer Dybedal.

Les også: Ville dyr er turistmagneter

Bare 7 prosent sier nei

– Hvor mange er positive til en slik turistskatt?

– 56,2 prosent. Bare 7 prosent sier nei til dette. Resten er usikre, svarer Dybedal.

– Hva er grunnlaget for undersøkelsen?

– Vi har spurt 2.530 utenlandske turister i Norge, og deretter fått nye svar fra 345 blant dem i en oppfølgende undersøkelse, med spørsmål om blant annet turistskatt.

– Er det et tilstrekkelig antall til å kunne konkludere sikkert?

– Det vi kan konstatere er at svært få er negative til turistskatt.

– Synes du selv at det er en god idé med turistskatt?

– Det kan være vanskelig å få til et godt system for dette. Du kan jo ikke gjerde inn all natur og kreve inngangsbilletter. Derfor heller jeg mer imot en kombinasjon av frivillige ordninger basert på mobiltelefon, QR-koder, apper og lignende, og en endring av skatteoverføringssystemet til kommunene, slik at kommuner med ekstra utgifter på grunn av overturisme, får kompensert for det.

Les også: Er svensk natur mye mer verdt enn norsk natur?

Vanlig i Europa

Likevel er det mange, også riks- og lokalpolitikere, som etter hvert har tatt til orde for turistskatt i Norge. Ikke minst er det blitt argumentert for det på steder hvor turistene oversvømmer lokalmiljøet i høysesongen på sommertid for å oppleve fjorder, fjell og andre attraksjoner.

For deretter å etterlate seg alskens søppel og skrot og til tider også avføring og toalettpapir «på dørstokken» til de fastboende.

Samtidig er det dem som advarer på det sterkeste mot en turistskatt med begrunnelsen at Norge allerede kan oppleves som et avskrekkende dyrt land å feriere i.

En rekke steder i utlandet er de forbi diskusjonsstadiet, ettersom turistskatten allerede er et faktum.

«De fleste europeiske land og rundt to tredeler av medlemsstatene i EU har turistavgifter på lokalt nivå».

Det står å lese i et dokument om temaet som Dybedal sammen med to TØI-kolleger, ferdigstilte i mars.

Her henvises det til den europeiske turoperatørorganisasjonen ETOA, som oppgir at de vanligste besøksavgiftene er:

* Fast avgift per person per natt.

* Fast avgift per person per natt, basert på overnattingstype og antall stjerner.

* Prosent av rompris.

* Fast avgift per person per dag når man ikke overnatter.

Les også: Tror ulv kan bli gull verdt

Sliter med overturisme

«Steder som har eller planlegger avgifter for dagsbesøk, inkluderte i februar 2020 Amsterdam, Venezia, Barcelona og Sarajevo. Disse byene har til dels søkt å løse problemet med overturisme gjennom slike lokale besøksavgifter», skriver Dybedal og hans kolleger.

«Mange steder i Tyskland har det lenge vært vanlig at besøkende betaler en lokal avgift (ofte kalt Kurtaxe eller Bettensteuer), i større byer også benevnt som kulturavgift (Kulturförderabgabe). Begrunnelsen for tyske besøksavgifter er å bevare miljøet.»

«Avgiften benyttes ofte til fasiliteter som kommer de besøkende til gode, som for eksempel offentlige toaletter, å holde strender og stier rene samt annen infrastruktur for besøkende. Noen steder inkluderer besøksavgiften fri bruk av lokal offentlig transport.»

– Det er ikke overraskende at utenlandske turister i Norge er positive til turistskatt, mener Dybedal.

– Vi hadde regnet med at de fleste ville være positive til dette, ettersom vi ikke sier noe om nivået på en slik eventuell turistskatt.

Les også: Ja, vi elsker stillheten og rennende vann

Inntil 55 kroner i avgift

– Hva er et vanlig nivå rundt om i Europa?

– Ofte er det snakk om inntil 5 euro (I underkant av 55 kroner, journ, anmrk). Det regnes som akseptabelt, svarer Dybedal.

– Vil det være risikabelt å innføre turistskatt?

– Nei, jeg tror ikke at det vil få store utslag i antallet turister som kommer hit.

– Norge har jo allerede et visst rykte på seg for å være et dyrt land å feriere i, selv om det er blitt billigere de seneste årene på grunn av en svakere norsk krone.

– Hvordan bør eventuelle lokale turistskatter utformes, for i størst mulig grad å bli treffsikre?

– Hvis du legger på en lokal avgift på overnatting, som i Sveits, vil problemet være at en god del av stedene som besøkes av mange turister i Norge, som Preikestolen og Flåm, ligger i en annen kommune enn der turistene gjerne overnatter, svarer Dybedal.

For tilhengere av turistskatt kan det dermed i stedet være fornuftig å ta i betraktning hva turistene egentlig gjør, når de er i Norge.

Les også: Den norske turistmagneten

Dette gjør de helst

– Det aller viktigste funnet i undersøkelsen blant de 2.530 som har svart oss, er at vi til dels kan slå i hjel myten om at utenlandske turister bare kommer til Norge for å se på den fantastiske naturen i form av midnattssol og fossefall, forteller Dybedal.

– De er opptatt av mye mer enn det, ikke minst av å gå turer, som gjerne varer i 1 til 4 timer, og å være med på mange andre ulike aktiviteter.

Dette er de ti mest populære aktivitetene, ifølge den nye undersøkelsen. (Tallene angir andelen som selv har deltatt):

* Sett spektakulære landskap: 60,0.

* Lett gåtur i fjell/skog: 52,9.

* Naturfotografering: 47,6.

* Vandring i fjell/skog: 44,2.

* Fjord-sightseeing: 39,0.

* Fjellklatring: 21,8.

* Seiling, kajakk, kano, roing i saltvann: 17,5.

* Fisking i saltvann: 15,5.

* Vandring til/på isbre: 12,2.

* Kajakk, kano, roing i ferskvann: 11,7.

Les også: Safari i Norge

Langvarige besøk

– Hvem er disse utenlandske turistene, som er så aktive?

– Undersøkelsen vår er del av prosjektet Biotour, som omhandler naturbasert turisme, og som ledes av NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, på Ås. Det vi ved TØI har gjort, er å intervjue 2.530 utenlandske turister i Norge sommeren 2018, ved utreise fra flyplassene Gardermoen og Flesland, og fra Color Lines ferjeterminaler i Oslo, Larvik og Kristiansand, svarer Dybedal.

Utvalget domineres av tyskere (29,1 prosent), nederlendere (11,5 prosent), dansker (5,8) og andre europeere (40,0). Bare om lag hver sjuende som har svart (13,7 prosent), kommer fra land utenfor Europa.

Undersøkelsen viser også at utenlandske turister i Norge ikke har det travelt med å komme seg hjem igjen. I gjennomsnitt er de her i over 11 døgn. For hele to av tre varer oppholdet i åtte døgn eller mer. Cirka halvparten gjennomfører en rundreise i Norge med minst tre overnattingssteder i løpet av besøket.

Om utlendingene vil gå tilbake til gamle vaner i etterkant av koronapandemien, er det så langt umulig å si noe om. Bare i perioden januar til og med august i år, tapte norske reiselivsbedrifter 41 milliarder kroner på grunn av pandemien, ifølge en analyse som NHO Reiseliv presenterte 12. oktober.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.