– Hva er vel viktigere enn å sikre naturen?

Forslaget om at Klima- og miljødepartementet bør skifte navn, får helhjertet støtte.

Som Dagsavisen nylig skrev, mener fagforeningen Naturviterne at Klima- og naturdepartementet vil være et bedre navn, i og med at vi også står midt i en alvorlig naturkrise.

– Det støttes helhjertet. Vi er veldig glade for at Naturviterne foreslår dette, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Les også: Pøbelgrana får herje videre

– To likeverdige kriser

– Gjennom et navnebytte vil man understreke at vi har to likeverdige og pågående kriser. Klima- og naturkrisen henger tett sammen, og løsningene må ligge i handlingsrommet der vi ivaretar begge, slik FNs naturpanel har understreket, fortsetter Eggen.

Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening
Foto: Norsk Ornitologisk Forening

Naturvernrådgiver Martin Eggen. Foto: Norsk Ornitologisk Forening

– De snakker jo om et nødvendig paradigmeskifte i forbruk og politikk. Det må Norge ta inn over seg, samtidig som klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn må ta inn over seg at naturtap ikke er noe som bare skjer i andre land, men også i Norge, sier naturvernrådgiver Martin Eggen.

At endringer må til, med tanke på naturkrisen, er ikke noen ny tanke for NOF. I sommer argumenterte både Eggen og NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken, for behovet for en naturvernminister, i Harvest Magazine:

«8. mai 1972 fikk Norge verdens første miljøvernminister. I dag blir statsrådsposten ofte omtalt som klimaminister. Men det vi trenger mer enn noensinne, er en naturvernminister. (…) For hva er vel viktigere enn å sikre at naturen vi baserer velferden vår på, og at alt levende vi deler tilværelsen med, prioriteres minst like høyt som mer snevre og kortsiktige interesser? En person som kan sørge for at internasjonale avtaler og direktiver om natur og miljø, følges. Som spiller på lag med oss som jobber med naturvern døgnet rundt, for å snu en skute på vei rett vest.»

Les også: Slakter regjeringens arbeid for å redde naturen

Veldig på etterskudd

Eksemplene på at det ikke gjøres nok for naturen, og dermed heller ikke for vår egen overlevelse, er mange. Som nylig omtalt i Dagsavisen, nådde Norge ingen av de 20 såkalte Aichi-målene innen 2020, selv om vi hadde ti år på oss til å klare det.

Det betyr blant annet at vi verken har klart å verne eller restaurere så mye natur som vi har forpliktet oss til gjennom denne internasjonale avtalen.

Antallet truede arter i Norge er også fremdeles skremmende høyt. Av Norsk rødliste for arter 2015, går det fram at 241 arter er kritisk truet, 879 er sterkt truet og 1.235 er sårbare.

At hensynet til naturen likevel ikke veier tungt i mange sammenhenger, fikk de som fulgte Dagsnytt 18 for noen dager siden, et godt eksempel på. Da satt tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF), som nå er samferdselsminister, og argumenterte varmt for firefelts motorvei gjennom et naturreservat ved Lillehammer. Effekten av denne utbyggingen? Det kunne programlederen klargjøre: En tidsbesparelse for bilistene på omtrent halvparten av tiden som var satt av til å diskutere saken i Dagsnytt 18.

Les også: Norge taper allerede milliarder på natur i ulage

– Stans nedbygging av natur

Martin Eggen i NOF har helt klart for seg hva en naturvernminister, hvis vi noen gang får noe slikt, bør gjøre når vedkommende inntar statsrådsstolen.

– Stans i nedbyggingen av natur, og spesielt den karbonrike, som våtmarker og gammel skog, må være første prioritet, understreker Eggen.

– Samtidig må både jordbruket og skogbruket ta større naturhensyn, både av hensyn til naturmangfoldet og klimaet. Naturen må rett og slett få mer plass, fortsetter han.

– Landbruket er i dag den store driveren bak fallende bestander globalt, og mangel på gammel skog er årsaken til at 50 prosent av artene på rødlista er tilknyttet skog, påpeker Eggen videre.

– I Europa er jordbrukets intensiverte drift en driver bak nedganger i insekt- og fuglebestander der. Mye av det samme skjer i Norge. 40 prosent av kulturlandskapets fugler er borte siden 2000.

– Selve livsgrunnlaget

Om drøyt to måneder går vi inn i tiåret som FN har viet til restaurering av natur.

«FN ønsker med dette å gi et løft for arbeidet med å restaurere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å bekjempe klimakrisen, styrke matvaresikkerhet, vannforsyning og biodiversitet», står det å lese på Miljødirektoratets nettsider.

Dette er i tråd med FNs 15. bærekraftmål, som handler om å beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, og å sikre artsmangfoldet.

«For å nå dette målet må også Norge øke innsatsen for å restaurere skadede økosystemer og forhindre ødeleggelse av natur», slår Miljødirektoratet fast.

I slutten av januar 2021 arrangerer Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) det som omtales som «Norges første helhetlige konferanse om restaurering av natur».

NINA skriver blant annet følgende om bakgrunnen for konferansen:

«Intakt natur er selve livsgrunnlaget til mennesker, og ødeleggelse av natur gir enorme klimagassutslipp. Forskning fra NINA viser også at det å ta vare på naturen er den billigste og mest effektive løsningen for å lagre karbon i Norge. Arealinngrep som utbygging av veier, hytteområder og energianlegg, hogst og oppdyrking er aktiviteter som ødelegger mest natur i Norge i dag.»

Småpenger til restaurering

Av forslaget til statsbudsjett for 2021 går det fram hvor mye penger regjeringen vil bruke for å møte denne utfordringen. I underkant av 17,1 millioner kroner er satt av til «restaurering av myr og anna våtmark».

Til sammenligning foreslår regjeringen å bruke drøyt 36 milliarder kroner til veiprosjekter.

Ambisjonsnivået når det gjelder restaurering av natur, går også fram av følgende setning i forslaget til statsbudsjett:

«Om det etter tildelinga til restaurering av våtmark blir midlar til overs, kan desse bli nytta til restaurering av andre karbonholdige naturtypar eller innhenting av kunnskap knytt til slik restaurering.»

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.