Norge har lange tradisjoner som fiskerinasjon, og i løpet av de seneste tiårene har også fiskeoppdrett blitt en inntektskilde i mangemilliardersklassen.
Norge er rett og slett avhengig av marine ressurser for verdiskapning, påpeker Havforskningsinstituttet (HI) i sitt svar på forslaget til nye klimamål, som regjeringen sendte ut på høring i fjor høst, med svarfrist 1. januar.
Men hvor sårbare disse marine ressursene er for klimaendringer, «er underkommunisert» i regjeringens forslag, mener HI.
Også betydningen de marine økosystemene har for opptaket av CO2, er underkommunisert, ifølge HI.
Og riktig nok er havet knapt nok nevnt i regjeringens høringsnotat. Mer om det i slutten av denne saken.
Den blå skogen
Skogen i Norge binder og lagrer CO2. Det samme gjør den «blå skogen» i havet.
– Blå skog – tang, tare og ålegress, dekker cirka 10.000 kvadratkilometer av Norges kystlinje. Den er estimert til å lagre cirka 6 millioner tonn karbon. Cirka 10 prosent av dette langtidslagres i havbunnen årlig.
Det opplyser forskningssjef Frode Vikebø i HI til Dagsavisen, med henvisning til en HI-rapport fra i fjor om status for miljøet i norske havområder.
Samtidig har deler av den blå skogen allerede gått tapt på grunn av menneskelig uforstand.
– Nedfisking av toppredatorer som steinbit, ga fritt spillerom for deres byttedyr som kråkeboller. Vi har sett at dette har vært en medvirkende årsak til at store deler av tareskogen i nord forsvant for cirka 50 år siden, sier Vikebø.
Dette har ført til «store områder med marin ørken», ifølge HI.
I høringssvaret til regjeringen fra Miljøstiftelsen Bellona, blir kråkebollenes nedbeiting av denne tareskogen omtalt som «et av Norges største naturtap».
Fiske kan også påvirke fiskebestandenes robusthet i møtet med klimaendringene, påpeker Vikebø.
– I en rapport fra IPCC (FNs klimapanel, journ. anmrk.) ble det rapportert at bestander som har vært eller blir utsatt for høy beskatning, var mer sensitive for temperaturøkning enn bestander som ikke var utsatt for en slik beskatning.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– Stort potensial
I likhet med den blå skogen, binder også plankton opp CO2 – anslagsvis det som tilsvarer 82 millioner tonn årlig, blir langtidslagret i havbunnen, framgår det av den før nevnte HI-rapporten fra i fjor.
– Men tallene er usikre, og pågående klimaendringer kan påvirke dem. Oppvarming (av havet, journ. anmrk.) gir gradvis mindre planktonarter som synker saktere og det kan potensielt redusere andelen som langtidslagres, forklarer Vikebø.
Også når det gjelder anslaget for hvor mye den blå skogen bidrar til av CO2-lagring på havbunnen, er tallene usikre, påpeker forskningssjefen.
– Det er usikkert hvor permanent langtidslagringen vil være, tilføyer han.
Samtidig er det fullt mulig å bidra til mer CO2-lagring i den blå skogen.
Alt fra kalking og høsting av kråkeboller, til utplanting av tare og bruk av stillaser for å beskytte taren, har blitt tatt i bruk for å rette opp i tapet av tareskog i Nord-Norge.
– Men den viktigste strategien er bærekraftig forvaltning. Den blå skogen er tett på kysten og i stor grad påvirket av menneskelig aktivitet. Det er altså et stort potensial for å styrke den gjennom god forvaltning av kystsonen og fiskeri, sier Vikebø.
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
– Akselererende påvirkning
Men flere faktorer trekker utviklingen i feil retning.
«Klimaendringer skjer samtidig med andre endringer i natur, som tap av naturmangfold, arealpåvirkning og forurensing», skriver HI i sitt høringssvar til regjeringen.
«Vi ser en akselererende samlet menneskelig påvirkning på marine økosystemer – spesielt på kyst – gjennom bruk av ulike økosystemtjenester. Dette svekker økosystemenes evne til å motstå pågående klimaendringer og yte tjenester av stor betydning for verdiskapning, som for eksempel fiskeri og akvakultur», skriver HI videre.
– Kan du nevne eksempler på slik menneskelig påvirkning?
– Oppdrett gir opphav til store mengder lakselus som medfører økt dødelighet hos villaks, samt at oppdrett også gir betydelig påvirkning på andre organismer langs kysten, svarer Vikebø.
– I områder som er tett befolket og med mye næringsaktivitet, vil det være mange ulike påvirkninger på de marine økosystemene, slik som beskrevet for ytre Oslofjord, nevner han som et annet eksempel.
Fiske og annen høsting, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning av naturen og utslipp av nitrogen og andre næringssalter er de fem verste kildene til ødeleggelsene i Oslofjorden, går det fram av et pilotprosjekt gjennomført av HI.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
– Over vippepunkter
Fortsetter denne utviklingen kan konsekvensene bli alvorlige, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Forsterkningen av den globale temperaturøkningen «kan bringe komplekse marine økosystemer over vippepunkter. Det kan i tur gi brå endringer i økosystemtjenester som høstingspotensial og egnethet for matproduksjon», skriver HI i sitt høringssvar.
– Hva innebærer dette? Kraftig fall i bestandene av ulike fiskeslag?
– Ja – det er det som er ment, svarer Vikebø.
– Kollaps av torsk i sørligste delen av Irskesjøen og Den engelske kanal skyldes at reproduksjon stopper opp når havtemperaturen overstiger 9,6 grader.
– Torsk i Nordsjøen fikk en brå nedgang da temperaturene gjorde et byks på sent 80-tallet og forårsaket en endring i dyreplanktonsammensetningen, noe som var ufordelaktig for nyklekkede torskelarver.
Det som omtales som «ekstremhendelser» av HI, innebærer også en trussel for livet i havet.
– Spesielt marine hetebølger er det nå et stort fokus på. Det er dokumentert hvordan dette for eksempel har medført massedød for tareskog i Skagerak, og eksplosiv vekst i lakselus i nord, forteller Vikebø.
Les også: Portrett med Odd Nerdrum: – Hvorfor slo far så fælt? (+)
– Faren for lekkasjer
Nok en trussel er planene om omfattende lagring av CO2 på havbunnen, ifølge HI.
«Med økende omfang av CO2 lagret på norsk sokkel øker også faren for lekkasje og negativ påvirkning på det marine miljø. Det bør prioriteres kunnskapsutvikling for både overvåkning og avdekking av økosystemeffekter ved ulike utslippsscenarioer for å avdekke mulige tiltak og nødvendig beredskap», skriver HI i sitt høringssvar.
– Hva kan slike lekkasjer føre til?
– Generelt kan CO2-lagring innebære bruk av oljeholdige strukturer og eventuelle lekkasjer kan inneholde både CO2 og olje. CO2 reagerer med sjøvann og gir forsuring av vannmasser, noe som i ulik grad påvirker marine organismer. Olje er kjent fra mange tidligere studier å kunne påvirke marine organismer negativt, svarer Vikebø.
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025 (+)
Nevnt ni ganger
I regjeringens høringsnotat blir havet nevnt ni ganger, seks av gangene i forbindelse med havnivåstigninger og konsekvensene av det, og én gang i forbindelse med havvindutbygging .
De to siste gangene havet nevnes i er følgende sammenheng:
«Naturen på land og i havet leverer økosystemtjenester slik som å binde og lagre karbon. I scenarioer med høyere framtidige CO2-utslipp, blir disse tjenestene stadig svekket, mer CO2 havner i atmosfæren og fører til økende oppvarming. I tillegg til CO2, bidrar andre kortlevde klimaforurensere med opp mot 45 prosent av dagens temperaturøkning. Hver måned fra juli 2023 til juni 2024 ble varmerekorder slått og temperaturen lå i snitt på 1,64 grader over det førindustrielle gjennomsnittet. Hetebølger både på land og i havet har ført til massedød i skog, bleking og massedød av koraller og tap av tareskog.
Dagsavisen har spurt Klima- og miljødepartementet om de vil kommentere det Havforskningsinstituttet er kritisk til, og også påpekt at havet omtales bare i liten grad i høringsnotatet om nytt klimamål.
Vi har fått følgende tilbakemelding fra statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (Ap):
«Norge skal nå våre forpliktelser etter Parisavtalen. Det er viktig for regjeringen at vi får på plass nytt klimamål for 2035 som sørger for at vi omstiller Norge og kutter utslipp. Høringsfristen er nå gått ut, og departementet vil gå nøye gjennom alle innspillene som har kommet inn. Mens dette arbeidet pågår, ønsker vi ikke å kommentere enkeltinnspill.»
---
Regjeringens forslag til nytt klimamål
- I likhet med andre land som er del av Parisavtalen, skal Norge i år melde inn nytt klimamål for 2035 til FN. Fristen for å gjøre dette er satt til 10. februar.
- Klima- og miljødepartementet sendte regjeringens forslag til nytt klimamål for Norge på høring 1. oktober i fjor, med høringsfrist 1. januar.
- I høringsnotatet foreslår regjeringen at det fastsettes et klimamål for 2035 med et ambisjonsnivå innenfor spennet 55-80 prosent reduksjon i utslippene, sammenlignet med utslippene i 1990.
- Regjeringen foreslår også at det nye klimamålet skal lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN.
- Klimalovens formål er å fremme gjennomføringen av Norges klimamål som ledd i omstillingen til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.
- I høringsnotatet ber regjeringen høringsinstansene om synspunkter på nivået på klimamål for 2035, «innenfor det skisserte spennet». Planen er at regjeringen skal presentere sitt endelige forslag til ambisjonsnivå for Stortinget før påsken i april.
- Det innebærer at Norge ikke rekker fristen om å melde inn nye klimamål til FN innen 10 februar.
- Miljødirektoratet har anbefalt et klimamål om minst 80 prosent utslippskutt i 2035.
Kilder: Regjeringen.no og Miljødirektoratet
---
Les også: – Kommunale gebyrer kan bli over 40.000 kroner i året
---
Dette er Havforskningsinstituttet
- Ett av de største marine forskningsinstituttene i Europa med om lag 1.030 ansatte.
- Hovedaktivitetene er forskning, rådgiving og overvåking.
- Hovedkontoret ligger i Bergen, mens det er også en avdeling i Tromsø og forskningsstasjoner i Matre og Austevoll i Vestland fylke, og i Flødevigen i Agder.
- Har også flere forskningsfartøy for innsamling av marine data og flere laboratorier som analyserer prøvene fra de ulike overvåkings- og forskningsprogrammene.
- Er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, som finansierer rundt 40 prosent av aktiviteten. Resten blir finansiert ved eksterne forskningsmidler.
Kilde: Havforskningsinstituttet
---
